GODT OG ONDT

 
Evaluering av erfaringer gjennom motsetninger

Menneskesinnet ikke bare gjennomgår erfaringer, det evaluerer dem også hele tiden. Noen erfaringer betraktes som behagelige og noen som ubehagelige, noen erfaringer synes å bringe lykke og noen lidelse, noen erfaringer oppfattes som hyggelige og noen som triste. Noen erfaringer forventes å hemme menneskets livsutfoldelse og noen å lede livet henimot oppfyllelse og frihet. Og noen erfaringer blir sett på som gode og noen som dårlige. Dette er motsetninger som skapes av menneskets forestillingsevne når den møter livet ut fra et visst synspunkt.

Akseptabelt og uakseptabelt

Menneskets begreper om hva som er akseptabelt og uakseptabelt evoluerer og forandrer seg i overensstemmelse med hva de begjærenes natur som er fremherskende til enhver tid. Men så lenge det finnes et eller annet slags begjær i sinnet, er han tvunget til å vurdere sin erfaring i forhold til dette begjæret og dele den opp i to deler: den ene som bidrar til dets oppfyllelse og som derfor er akseptabel, og den andre som er tilbøyelig til å hindre dets oppfyllelse og derfor er uakseptabel. I stedet for å møte livet og alt det livet bringer uten unnfallenhet, forventninger og nett av forviklinger, skaper sinnet en standard som det bruker til å dele livet inn i motsetninger -- der én betraktes som akseptabel og den andre som uakseptabel.

Selv godt står i forhold til begjær

Av de motsetningene som menneskesinnet skaper, er skillet mellom godt og dårlig av spesiell betydning åndelig sett. Dette skillet er basert på menneskets ønske om å være fri fra alle begrensende ønsker. De erfaringer og handlinger som gjør begjærets lenker tyngre, er dårlige, og de erfaringer og handlinger som bidrar til å frigjøre sinnet fra et begrensende begjær, er gode. Siden de gode erfaringene og handlingene også eksisterer i forhold til begjær, binder de på samme måte som dårlige erfaringer og handlinger gjør. I virkeligheten kan alle bindinger forsvinne bare når begjæret forsvinner. Derfor kommer sann frihet når godt og dårlig er i likevekt og smelter sammen med hverandre slik at begjærets begrensede selv ikke lenger gis rom for valg.

Mennesket starter med dyresanskaraer

Selv om bevisstheten er fullt utviklet i mennesket, finner man en overvekt av dårlige elementer i den siden den hovedsakelig opererte under begrensende tendenser som lyst, grådighet og vrede på de sub-humane stadiene i evolusjonen. De erfaringene og handlingene som skapes og opprettholdes av slike egosentriske tendenser, har satt sine avtrykk på sinnet i løpet av utviklingen, og sinnet har bevart disse avtrykkene på samme måte som en film bevarer skuespillernes bevegelser. Derfor er det lett å være dårlig og vanskelig å være god. Dyrenes liv, som menneskets bevissthet oppstår av, determineres stort sett av dyrisk lyst, dyrisk grådighet og dyrisk vrede -- selv om noen dyr av og til utvikler gode egenskaper som selvoppofrelse, kjærlighet og tålmodighet. Hvis alle akkumulerte dyresanskaraer hadde vært dårlige og ingen gode, ville tilkomsten av gode tendenser i menneskets bevissthet vært umulig.

Behov for å kultivere gode sanskaraer

Selv om noen dyresanskaraer er gode, er de fleste dårlige, slik at menneskets bevissthet i utgangspunktet er underlagt en drivkraft som stort sett er dårlig. Helt fra menneskets evolusjons begynnelse består derfor frigjørings-oppgaven i å kultivere og utvikle gode sanskaraer slik at de kan overlappe og oppheve de akkumulerte dårlige sanskaraene. Kultivering av gode sanskaraer oppnås gjennom å gi pleie og næring til erfaringer og handlinger som er det motsatte av de som dominerer i dyrelivet. Det motsatte av lyst er kjærlighet, det motsatte av grådighet er generøsitet, det motsatte av vrede er toleranse eller tålmodighet. Gjennom å dvele i kjærlighet, generøsitet og toleranse kan mennesket viske ut tendensene til lyst, grådighet og vrede.

Helgen og synder

Den generelle prosessen av frigjøring fra sanskaraenes begrensninger må derfor ledsages av en prosess der man avstår fra det onde til fordel for det gode. Men hvorvidt et menneske er godt eller dårlig på et gitt tidspunkt, avgjøres av sanskaraenes uavvendelige virksomhet. Fra et slikt synspunkt er både synderen og helgenen det de er som en følge av de lovene som styrer universet. De har begge den samme begynnelse og den samme slutt.

Synderen trenger ikke å bære den evige nedverdigelsens stigma, og helgenen trenger ikke å være stolt av sine moralske kvaliteter. Ingen, uansett hvor helgenaktig han er, har nådd sine moralske høyder uten etter et liv i moralske nederlag, og ingen er så dårlig at han ikke evner å forbedre seg og bli god. Alle, uansett sin fordervethet, kan gradvis bli bedre og bedre inntil de fremstår som eksempler for menneskeheten. Det finnes alltid håp for alle, ingen er helt fortapt og ingen trenger å fortvile. Det forblir imidlertid en sannhet at veien til guddommelighet går gjennom forsakelse av det onde til fordel for det gode.

Begrenset selv lever i gode sanskaraer så vel som onde

Den gradvise utfoldelsen av det gode fører med seg kjærlighet, generøsitet og fred. De gode sanskaraene som avleires gjennom manifestering av disse kvalitetene, overlapper og balanserer de motsatte dårlige sanskaraene av lyst, grådighet og vrede. Der det finnes en eksakt likevekt og overlapping av gode og onde sanskaraer, vil begge typenes virksomhet opphøre, og bevissthetens sprang fra bundethet til Frihet finner sted. Kredit- og debetsiden må oppveie hverandre helt eksakt for at kontoen skal kunne lukkes. Men vanligvis er enten debetsiden tyngre eller kreditsiden tyngre, og kontoen holdes åpen.

Det er viktig å legge merke til at kontoen holdes åpen ikke bare gjennom et overskudd på debetsiden, men også gjennom et overskudd på kreditsiden. Det kan lukkes bare når de to sidene er i balanse. På sanskaraenes område er en slik balanse en sjelden foreteelse fordi enten de gode eller de dårlige sanskaraene dominerer til enhver tid. Akkurat som kontoen forsetter å holdes åpen gjennom overskudd både på debet- og kreditsiden, forlenges og opprettholdes det begrensede selvets liv gjennom et overskudd av enten dårlige eller gode sanskaraer. Det begrensede selvet kan opprettholdes gjennom gode så vel som dårlige sanskaraer. Det som kreves for dets endelige utslettelse er en eksakt balanse og overlapping av gode og dårlige sanskaraer.

Balansering og overlapping av gode og dårlige sanskaraer

Problemet med den eksakte balansering og overlapping av gode og dårlige sanskaraer er ikke noe matematisk problem der like summer kan settes opp mot hverandre. Hvis det bare var et spørsmål om like mengder, kunne det ganske enkelt løses gjennom en utholdende ervervelse av gode sanskaraer. Hvis man fikk til et opphør eller klarte å minske farten i akkumuleringen av dårlige sanskaraer, og hvis det samtidig foregikk en uopphørlig akkumulering av gode sanskaraer i et hurtigere tempo, ville de gode før eller senere kunne måle seg med de dårlige i kvantitet og slik effektuere den nødvendige balanse. Men for bevissthetens frigjørelse må ikke de gode og dårlige sanskaraene være like bare i styrke, den ene motsetningen må også overlappe den andre punkt for punkt. På denne måten er problemet hvert enkelt bevissthetssenter står overfor, på sett og vis et spesifikt problem relatert til den kvalitative variasjonen i de akkumulerte sanskaraenes natur.

Egoets overføring til gode sanskaraer

Hvis akkumuleringen av gode sanskaraer går sin gang uten hensyn til de spesifikke egenskapene som finnes der fra før, er det mulig at et overskudd av gode sanskaraer hopes opp på noen områder side om side med de allerede eksisterende dårlige av et annet slag. For eksempel kan noen former for tilknytning tilintetgjøres gjennom selvplaging og streng asketisme, mens andre former for tilknytning kan forbli upåvirket av disse øvelsene og fortsette å eksistere. Det er sannsynlig at aspiranten ikke bare ignorerer de formene for tilknytning som har forblitt upåvirket, han kan også komme til å fortsette sin selvplaging og asketisme på grunn av drivkreftene til de sanskaraene som skapes nettopp av disse øvelsene. I slike tilfeller vil det skapes et overskudd av gode sanskaraer uten at det begrensede egoet tilintetgjøres. Selv om de hittil uberørte formene for tilknytning også fjernes etterhvert, kan egoet overføres til disse nye, gode sanskaraene og fortsette å leve gjennom dem.

Behov for å tilpasse sanskaraer

Frigjørelse dreier seg ikke om en blott og bar akkumulering av dyder, den krever en intelligent tilpassing av sanskaraer. Hvert enkelt bevissthetssenter trekkes ubevisst mot Sannhetsrealiseringens endelige frigjorthet og sinnet har en naturlig tendens til å invitere nettopp den motsetningen som svarer til situasjonens åndelige behov. Men dette er ikke en automatisk og mekanisk prosess som kan overlates til seg selv uten en intelligent og riktig anstrengelse fra aspirantens side. Ofte finner aspiranten det umulig å gripe det han virkelig trenger hvis han ikke er så heldig å få en aldri sviktende hjelp fra en Fullkommen Mester som alene har direkte og ufeilbar innsikt i nøyaktig hva som er nødvendig i et spesifikt tilfelle.

Det godes fengsel

Det forekommer ofte at gode sanskaraer blir et medium for det begrensede selvets forlengede liv. Når et menneske ser på seg selv som enten godt eller dårlig, blir han engasjert i en selvbekreftelse som er en videreføring av en separativ eksistens i en annen form. I noen tilfelle er dette nye huset som egoet bygger for seg selv, enda vanskeligere å rive fra hverandre igjen, fordi selvidentifisering med det gode er mer komplett enn selvidentifisering med det dårlige. Identifisering med det dårlige er lettere å hanskes med fordi så snart det dårlige oppfattes som dårlig, mister det mye av sitt grep på bevisstheten. Å løsne det godes grep utgjør et større problem siden det gode bærer med seg en tilsynelatende selvrettferdiggjøring gjennom sin positive kontrast til det dårlige. Imidlertid blir aspiranten lei av sin nye fengselsbygning etter som tiden går, og etter denne erkjennelsen oppgir han sin separative eksistens ved å overskride det gode og ondes tosidighet.

God sammenlignet med ond

Egoet bytter ut sin bolig av identifisering med det onde og flytter inn i en bolig av identifisering med det gode fordi det gode gir en sterkere følelse av ekspansjon. Men før eller senere oppfatter aspiranten det nye huset som noe av en ikke mindre begrensning. Da oppdager han at det å bryte seg ut av det nye huset ikke er så vanskelig som det var å bryte seg ut av den gamle boligen av identifisering med det onde. Vanskeligheten med det ondes bolig ligger ikke så mye i å oppfatte den som en begrensning, men i å virkelig rive den ned etter at en slik erkjennelse er nådd. Vanskeligheten med det godes bolig ligger ikke så mye i å rive den ned som i å erkjenne at også den faktisk er en begrensning. Denne forskjellen oppstår fordi dyresanskaraene har dypere røtter takket være sin urgamle opprinnelse og langvarige akkumuleringsprosess. Det er viktig å merke seg at det gode binder like mye som det onde, selv om det godes binding lettere kan løses opp etter at den erkjennes som en begrensning.

Analogier for overlappende sanskaraer

Egoet lever enten gjennom dårlige sanskaraer eller gjennom gode sanskaraer, eller gjennom en blanding av gode og dårlige sanskaraer. Derfor kan bevissthetens frigjørelse enten komme ved at gode sanskaraer oppveier og overlapper de dårlige, eller ved at noen gode sanskaraer oppveier og overlapper de dårlige og noen dårlige sanskaraer oppveier og overlapper de gode. Hvis en skål er skitten, kan du rense den ved å dekke den med såpe og vaske den i vann. Dette er som når gode sanskaraer overlapper de dårlige. Men hvis skålen er full av fett, er det mulig å bli kvitt fettet ved å dekke den med aske og deretter vaske den i vann. Aske er en av de mest fettløse ting i verden og på en måte det motsatte av fett, slik at når den fettete skålen tilføres aske, blir det lett å rense den. Dette er som når dårlige sanskaraer overlapper de gode.

Realiseringstilstanden fri fra sanskaraer og hinsides god og dårlig

Når de gode og dårlige sanskaraene nøyaktig oppveier og overlapper hverandre, forsvinner begge, slik at det som blir tilbake, er sinnets fullstendige rene tavle der ingenting er skrevet og som derfor avspeiler Sannheten slik den er uten forvrengninger. Ingenting blir noensinne skrevet på sjelen. Sanskaraene avleires på sinnet, ikke på sjelen. Sjelen forblir alltid uplettet, men det er bare når sinnet er et rent speil at det kan reflektere Sannheten. Når avtrykkene av både godt og ondt forsvinner, ser sinnet sjelen. Dette er Opplysning.

Det at sinnet ser Sjelen, er imidlertid ikke det samme som at Sjelen kjenner seg selv, for Sjelen er ikke sinnet, men Gud som er hinsides sinnet. Derfor, selv etter at sinnet har sett Sjelen, må det smelte sammen med Sjelen hvis Sjelen skal kunne kjenne seg selv som Sannhet. Dette er Realisering. I denne tilstanden har sinnet med sine gode og onde sanskaraer forsvunnet. Det er en tilstand hinsides sinnet og derfor også hinsides skillet mellom godt og dårlig. Fra denne tilstandens perspektiv finnes det bare én udelelig væren -- kjennetegnet ved uendelig kjærlighet, fred, salighet og kunnskap. Den evige kampen mellom godt og ondt har opphørt fordi det ikke lenger finnes hverken godt eller ondt, bare det ene altomfattende og udelte Guds liv.

Sanskaraer: Inntrykk: opphopning av avtrykk fra tidligere erfaringer som avgjør ens ønsker og handlinger. TILBAKE