DET UNIVERSELLE BUDSKAP

 
Jeg har ikke kommet for å belære, men for å vekke. Forstå derfor at jeg ikke fastsetter forordninger.

Fra tidenes morgen har jeg fastsatt prinsipper og forordninger, men menneskeheten har ignorert dem. Menneskets manglende evne til å leve Guds ord gjør Avatarens lære til en hån. I stedet for å praktisere den medfølelsen han lærte, har mennesket ført korstog i hans navn. I stedet for å leve ydmykheten, renheten og sannheten i hans ord, har mennesket gitt etter for hat, grådighet og vold.

Fordi mennesket har vært døv for de prinsipper og forordninger Gud har fastsatt tidligere, er jeg taus i min nåværende avatariske form. Dere har bedt om og fått nok ord — nå er det på tide å leve dem. For å komme nærmere og nærmere Gud, må dere komme lenger og lenger vekk fra "jeg," "min," "meg" og "mitt." Dere trenger ikke å gi avkall på annet enn deres eget selv. Så enkelt er det, selv om det oppleves som nesten umulig. Det er mulig for dere å gi avkall på deres begrensede selv gjennom min Nåde. Jeg har kommet for å utløse denne nåden.

Jeg gjentar: Jeg fastsetter ingen forskrifter. Når jeg utløser det Sannhetens tidevann jeg har kommet for å gi, vil menneskets daglige liv bli en levende forskrift. Ordene jeg ikke har sagt, vil bli levende i det.

Jeg skjuler meg for mennesket bak hans eget slør av uvitenhet og åpenbarer min Herlighet for noen få. Min nåværende avatariske form er den siste inkarnasjon i denne tidssyklus, og derfor vil min Manifestasjon bli den største. Når jeg avbryter min Taushet, vil effekten av min Kjærlighet bli universell og alt liv i skaperverket vil vite om den, føle den og ta imot av den. Den vil hjelpe hvert enkelt menneske til å bryte seg løs fra sine egne bindinger på sin egen måte. Jeg er den Guddommelige Elskede som elsker deg høyere enn du noensinne kan elske deg selv. Når jeg bryter min taushet, vil det hjelpe deg til å hjelpe deg selv til å bli kjent med ditt virkelige Selv.

All denne forvirringen og kaoset i verden var uunngåelig og ingen kan klandres. Det som måtte skje, har skjedd; og det som må skje, vil skje. Det var og er ingen annen utvei enn gjennom mitt komme iblant dere. Jeg måtte komme, og jeg har kommet. Jeg er den Urgamle Ene.