HVORFOR ER DET INNBYRDES FORSKJELLER MELLOM AVATARENES LÆRE?

Avatarene er manifestasjon av det samme guddommelige element som inkarnerer i denne verden til forskjellige tider, derfor må deres lære tilpasses mentaliteten i deres epoke. Noen ganger baserer Avataren sin lære på søken etter den personlige Gud og andre ganger på søken etter Guds ikke-personlige aspekt. Ved ett tilfelle vil han nedlegge forbud mot å spise svinekjøtt, drikke vin eller spise storfekjøtt. Det er som på et sykehus der de syke klager over at de er tørste. Legen vil forordne te eller kaffe om morgenen, vann eller forfriskende fruktsaft om ettermiddagen og surmelk om kvelden, og deretter varm melk før sengetid. Gud, manifestert gjennom en spesifikk periodes Avatar, slukker menneskets tørst på forskjellige måter. Alle mennesker har bevisst eller ubevisst den samme tørst etter Sannheten.
 

Hva er forskjellen mellom en Avatars ytre og indre arbeid?

Sitt indre arbeid utfører han til menneskehetens beste ved hjelp av sin åndelige kropp og guddommelige vilje, enten direkte på de åndelige og subtile plan eller med sine agenter som mellomledd. Sitt ytre arbeid utfører han gjennom sin fysiske kropp gjennom personlig kontakt med enkeltindivider. Ved å reise gjennom forskjellige nasjoner vender han menneskenes sinn mot åndelighet, han fremskynder deres ferd mot de subtile plan og videre mot de åndelige plan.
 

Hvorfor giftet noen av Avatarene seg, og hvorfor var ikke Jesus gift?

Avatarens ytre levemåte reguleres av det som er vanlig og alminnelig på hans tid og han velger den holdningen som er best egnet til å tjene som eksempel for hans samtidige. Men egentlig inkarnerer alle Avatarer det samme livsidealet. På Muhammeds tid var araberne svært sanselige og det ble ikke sett på som galt eller ulovlig å ha mange koner. Hvis han i likhet med Jesus ikke hadde giftet seg eller gjort seg til talsmann for sølibatet, eller hvis han hadde forlangt absolutt avholdenhet, ville det ha ført til farlige og uunngåelige reaksjoner. Svært få ville ha fulgt hans lære og enda færre ville ha følt seg tiltrukket av et slikt ideal. Muhammed hadde ni koner, men han hadde ikke fysisk kontakt med dem......det var ikke i mot loven å ha flere koner.

På Krishnas tid sloss hinduene innbyrdes. Misunnelse og grådighet dominerte, de hadde ikke noe virkelig begrep om hva et åndelig liv eller kjærlighet var. Krishna baserte sin lære på kjærlighetens lover og på ren og uskyldig munterhet. Menneskene ble veiledet gjennom glede mot et uegennyttig kjærlighetsideal.

På Zarathustras tid var menneskeheten nølende og vaklende. De var hverken helt materialistiske eller virkelig tiltrukket av det åndelige lys. Han lærte dem å bli gode familieoverhoder, å gifte seg og å avstå fra å begjære andres koner, og å tilbe Gud. Hans eget liv var basert på dette prinsippet: Gode tanker, gode ord og gode handlinger. Zarathustra var gift.

På Buddhas tid var menneskeheten nedsunken i materialisme. For å vise dem at deres verdibegreper var feilaktige og at de var ofre for en gudløs Illusjon eller Maya, ga Buddha avkall på sin kone, sin familie og verdens rikdommer for å kunne basere sin lære på sanya eller forsakelse.

På Jesu tid var arroganse, hensynsløshet, stolthet og grusomhet folkets kjennetegn. Likevel hadde de begreper om rettferdighet når det gjaldt kvinner og ekteskap, og i motsetning til i Arabia var det ikke nødvendig å gjøre ekteskapet til et eksempel. Jesus levde et liv i ydmykhet, enkelhet og fattigdom og han gjennomgikk mye lidelse for å vise menneskeheten veien til det reneste idealet — Gud. Alle profetene var inkarnasjoner av Gud, derfor er de hinsides begjær og fristelser, de var manifestasjonen av det samme guddommelige element.