IKKE FØR VERDEN SKRIKER ETTER GUD VIL JEG OPPGI MIN TAUSHET

Så samlet Meher Baba mennene fra mandalien og sakket lenge med dem om fremtiden, de hørte oppmerksomt etter siden dette skulle bli det siste han sa på ett år.

De visste at dette ville bli den siste muligheten de hadde til å høre stemmen hans. Baba siste muntlige samtale med mandaliene dekket tre temaer.

Meher Babas generelle råd til alle: "Dere må leve for andre og bruke kroppene deres til andres beste." Dette innebar det arbeidet eller tjenesten mandaliene skulle fortsette med.

Så forklarte han at én av grunnene til at han ikke ville snakke lenger, angikk Hazrat Babajan: "Jeg må være taus på grunn av et usedvanlig stort åndelig arbeid som vil komme som en følge av at Babajan forlater kroppen sin i nær fremtid."

Han forklarte at hans selvpålagte taushet hadde å gjøre med verdens fremtid: "Det vil bli religiøse stridigheter, opptøyer, kriger og naturkatastrofer. Disse hendelsene vil føre til blodsutgytelse blant millioner av mennesker over hele verden, og spesielt over hele India. Men etterpå vil fred og brorskap komme tilbake til verden."

Meher Baba vendte seg mot Gulmai K. Irani, en av de få kvinnene som var til stede, og la til: "Det vil komme en annen verdenskrig, den vil bli mye mer ødeleggende og omfattende enn den forrige. Elver av blod vil flyte! Jeg skal dyppe tørkleet mitt i blodelven og knytte det rundt hodet mitt! Ikke før verden skriker etter Gud vil jeg oppgi min taushet!"

Da bønnfalt læreren Pandoba Baba og sa at hvis han ble taus, ville ikke folk lenger ha muligheten til å høre det han hadde å si, og verden ville miste hans undervisning. Meher Baba svarte:

"Jeg har ikke kommet for å belære, men for å vekke!"

Dette skulle bli hans siste ord til noen utenfor sirkelen, og dette budskapet var meningen med hans guddommelige ærend til verden.

Om kvelden den 9. juli gikk Meher Baba til kvinnenes kvarter i postkontorbygningen for å overbringe sine siste instrukser: "Hør nå etter mine siste ord, for fra i morgen av vil jeg holde meg taus i et år. Ta dere av de pliktene dere har med kjærlighet og oppfyll dem av hele deres hjerte. Lag mat til skolebarna som om det skulle være deres egne.

Jeg har mye å gjøre for verden. Når arbeidet mitt er ferdig, skal jeg snakke."

Meher Baba forlot dem klokken åtte om kvelden og gikk for å besøke de manlige mandalienes kvarter. Han sa til dem: "Jeg kommer til å være taus fra og med i morgen for ett og et halvt år fremover. Dere må alle ta dere av alt i Meherabad som vanlig. Og hold dere friske.

Når dere enn går ut om natten må dere alltid ha med dere en lykt. Vær alltid på vakt mot slanger! Jeg vil frelse dere fra alle ulykker under solen, men jeg kommer ikke til å hjelpe dere hvis dere blir bitt av en slange. Så vær forsiktige!

Fortsett å arbeide. Jeg har gitt dere alle pliktene deres. Fortsett å gjøre dem — hver og en av dere. Dere vil ikke få vanskeligheter i arbeidet, selv om jeg vil være taus, kommer alt i Meherabad til å gå sin gang. Dere trenger ikke å bekymre dere. Jeg har mine egne grunner for å være taus. Jeg må gjøre dette. Bli ved jobbene deres og gjør som jeg gir dere beskjed om. Ikke forlat arbeidet og vær ikke bekymret for det. Hvis dere adlyder meg, vil ingenting være vanskelig."

Klokken var halv ni da han avsluttet: "Jeg går til Jhopdien nå. Gå og legg dere alle sammen." Det var omkring tyve menn rundt ham. Noen få kom med et par kommentarer, og i løpet av noen minutter hadde gruppen spredt seg.

Mennene begynte å rulle ut sengetøyet sitt, og Padri gikk for å late vannet. Han hadde ikke gått mer enn noen få skritt da han fikk øye på en tre fot lang kobra. Han løftet lykten og ropte: "En slange! En slange!" De andre mennene kom løpende med bambusstokker som de hadde stående nettopp på grunn av slanger. Det hørtes høye rop og lyden av stokkeslag mens slangen ble drept.

Meher Baba hørte oppstyret og kom ut av hytten. "Hva skal alt dette bråket bety?" spurte han.

"Baba, vi har drept en slange!"

"Hvem så den?"

"Det gjorde jeg," sa Padri.

"Hadde du lykt med deg?" Padri nikket ja, og Baba var fornøyd med det. Så rakte Padri ham en stokk og Baba knuste kobraens hode med ett slag.

Han ga Padri beskjed om å vaske hendene sine flere ganger etter å ha begravet slangen. Så gjentok han: "Jeg advarer dere alle igjen. Pass dere for slanger! Ha alltid med dere lykt og vær på vakt. Nå vil jeg at alle sammen skal sove."

Så gikk Meher Baba over til kvinnenes kvarter og snakket kort med dem: "Så heldige dere er som har hørt stemmen min så mange ganger i dag! Denne episoden med slangen fant sted for at dere skulle få anledning til å høre meg snakke for siste gang." Så forlot han dem og trakk seg tilbake for natten mens Masaji holdt vakt."