KJÆRLIGHET OG GUDKJÆRLIGHET

Av alle de krefter som best kan overvinne alle vanskeligheter, er det kjærlighetskraften som er nøkkelen til alle problemer, for Guds største Lov er Kjærlighet. Denne mektige kraften gjør det ikke bare mulig for en å sette idealet om uselvisk tjeneste ut i praksis, den forvandler en også til Gud. Gjennom kjærlighet har det vært mulig for mennesket å bli Gud, og når Gud blir menneske, er det også på grunn av hans kjærlighet til sine skapninger.

Kjærligheten er dynamisk i handling og smittsom i effekt. Ren kjærlighet er uforlignelig i majestet, den har ikke sin like i makt, og det finnes ikke det mørke den ikke kan drive vekk. Kjærligheten er den udødelige flammen som har gitt livet glød. Menneskets endelige frigjøring avhenger av hans kjærlighet til Gud og av Guds kjærlighet til hver og en.

Der det er kjærlighet, er det Enhet, og i fullstendig Enhet blir det Uendelige fullstendig realisert til alle tider og på livets alle områder, det være seg i vitenskap, kunst, religion eller skjønnhet. Den sanne Kjærlighetens ånd og offer er hinsides alle regnskapsprotokoller og trenger ingen målebånd. Et konstant ønske om å elske og være full av kjærlighet, og en ikke-beregnende offervilje i alle sosiale lag -- høye og lave, store og små, mellom hjem og arbeidsplass, gater og byer, nasjoner og kontinenter -- er de beste anti-selviske foranstaltningene mennesket kan treffe for å bli virkelig full av selv og full av glede.

Kjærlighet betyr også lidelse og smerte for en selv og lykke for andre. For den som gir, er det lidelse uten ondskap eller hat. For den som får, er det velsignelse uten forpliktelser. Bare kjærligheten vet hvordan man gir uten å kjøpslå om gjenytelser. Det er ingenting som kjærligheten ikke kan oppnå, og det er ingenting som kjærligheten ikke kan ofre.

Kjærlighet til Gud, kjærlighet til medskapninger, kjærlighet til tjeneste og kjærlighet til offer -- kort sagt, kjærlighet i enhver form og skikkelse er verdens fineste "gi og ta." Til syvende og sist er det kjærligheten som vil forårsake menneskenes etterlengtede universelle jevnbyrdighet over hele verden uten at det iboende detalj-mangfoldet blant dem må forstyrres.

Men uansett, for å kunne bryte ut i en mektig stor ånd og tjene som fyrtårn for dem som fremdeles kanskje famler i selviskhetens mørke, må kjærligheten stadig tennes og tennes igjen i det avgrunnsdype mørket som hører de selviske tanker, de selviske ord og de selviske gjerninger til.

Kjærlighetens lys er ikke uten sin offerild. Som hete og lys går kjærlighet og offer hånd i hånd. Den sanne offerånd som springer spontant ut, hverken vil eller kan reservere seg for spesielle objekter og spesielle anledninger. Kjærlighet og tvang kan aldri gå sammen. Kjærligheten må oppstå spontant fra det indre. Den er på ingen måte medgjørlig overfor noen form for indre eller ytre maktbruk og den kan ikke tvinges på noen, men allikevel kan den vekkes i en gjennom kjærligheten selv.

Kjærligheten kan ikke fødes av besluttsomhet alene, gjennom å bruke viljen kan man i beste fall være pliktoppfyllende. Man kan gjennom kamp og anstrengelse lykkes i å bringe ens ytre adferd i overensstemmelse med ens forestilling om hva som er rett, men en slik handling er åndelig ufruktbar fordi den mangler den spontane kjærlighetens indre plikt.

Som alle store dyder kan også kjærligheten, alt livs hovedkilde, misbrukes. Den kan lede til Gudsberuselsens høyder eller fortvilelsens dyp. Det kan ikke tenkes noe bedre eksempel på kjærlighetens to ytterligheter og effekten av dem enn Maria Magdalena før og etter hun møtte Jesus.

Mellom disse to ytterlighetene finnes mange former for kjærlighet. På den ene siden finnes kjærligheten på alle menneskelivets områder, men her ligger den latent eller den er begrenset og forgiftet av personlige ambisjoner, rasestolthet, snevre lojaliteter og rivaliseringer og av bindinger til kjønn, nasjonalitet, sekt, kaste eller religion. På den andre siden har også den rene og sanne kjærligheten sine stadier der det høyeste er Guds gave av kjærlighet til Ham. Når man virkelig elsker Gud, lengter man etter forening med Ham, og denne aller høyeste lengselen er basert på ens ønske om å overgi hele sin eksistens til den Elskede.

Sann kjærlighet er svært forskjellig fra ettergivenhet overfor flyktige følelsesutbrudd eller fra et sovende hjertes energiløse sløvhet. Den kan aldri komme til den hvis hjerte er formørket av selviske begjær eller svekket av alltid å sette sin lit til forbipasserende sanseobjekters lokkemidler og stimulering.

Selv når man virkelig elsker menneskeheten, lengter man etter å gi alt for at den skal bli lykkelig. Når man virkelig elsker sitt fedreland, lengter man etter å ofre selve livet uten tanke på belønning og uten den minste tanke om å ha elsket og tjent. Når man virkelig elsker sine venner, lengter man etter å hjelpe dem uten å gi dem følelsen av at de skylder en noe for det. Når man virkelig elsker sine fiender, lengter man etter å gjøre dem til sine venner. Sann kjærlighet til ens foreldre og familie gjør at man lengter etter å gi dem alle bekvemmeligheter på bekostning av sine egne. Tanker på selvet er alltid fraværende i de forskjellige lengslene som er knyttet til den rene, sanne kjærlighetens stadier -- bare én enkelt tanke på selvet er nok til å forurense den.

Guddommelig Kjærlig er kvalitativt annerledes enn menneskelig kjærlighet. Menneskelig kjærlighet er for de mange i den ene og Guddommelig Kjærlighet er for den Ene i de mange. Menneskelig kjærlighet fører til utallige komplikasjoner og forviklinger, men Guddommelig Kjærlighet fører til integrasjon og frihet. Menneskelig kjærlighet i sine personlige og ikke- personlige aspekter er begrenset, men Guddommelig Kjærlighet, med sin sammensmeltning av de personlige og ikke-personlige aspekter, er Uendelig i væren og uttrykk. Guddommelig Kjærlighet får oss til å være tro mot oss selv og mot andre og får oss til å leve i sannhet og ærlighet. Altså er den løsningen på alle våre vanskeligheter og problemer, den befrir oss fra alle slags bindinger, renser våre hjerter og herliggjør vår væren.

Til dem hvis hjerter er rene og enkle, kommer den sanne kjærligheten som en gave gjennom en Fullkommen Mesters aktiverende nåde, og denne Guddommelige Kjærligheten vil utrette det aller høyeste mirakel, nemlig å slippe Gud inn i menneskenes hjerter. Allikevel er ikke menneskelig kjærlighet å forakte selv når den er full av begrensninger. Den er forutbestemt til å bryte gjennom alle sine begrensninger og innvie en aspirant til evig liv i Sannheten.

Gud lytter ikke til tungens språk som består av Japaer (mentale repetisjoner), Mantraer (verbale repetisjoner), Zikra (begge slags repetisjoner) og lovprisningssanger. Han lytter ikke til sinnets språk som består av meditasjon, konsentrasjon og tanker om Gud. Han lytter bare til hjertets språk, det som består av kjærlighet. Den mest praktiske måten et vanlig menneske kan tale dette hjertspråket på mens han tar seg av sine daglige plikter, er å snakke kjærlig, tenke kjærlig og handle kjærlig mot hele menneskeheten, uavhengig av kaste, trosretning og status, fordi han tar Gud for å være tilstede i hver og én.

For å realisere Gud må vi elske Ham og miste oss selv i Hans Uendelige Selv. Vi kan elske Gud ved å overgi oss til den Fullkomne Mester, som er Guds personlige Manifestasjon. Vi kan også elske Gud ved å elske våre medmennesker, ved å gi dem lykke på bekostning av vår egen lykke, ved å yte dem tjeneste på bekostning av våre egne interesser og ved å vie våre liv til uselvisk arbeid. Når vi elsker Gud intenst nok gjennom hvilken som helst av disse kanalene, vil vi til slutt vite at Han er vårt eget Selv.

Begynnelsen på ekte kjærlighet er lydighet, og det høyeste aspekt ved denne kjærligheten som overgår kjærligheten selv, er det aspektet som kulminerer i den fullkomne lydighet eller aller høyeste overgivelse til den Elskedes Vilje og Ønske. I denne kjærligheten innlemmes alle Yogaer kjent av helgener og søkere.