JEG ER SØNN AV GUD FADER OG GUD MODER I ETT

Gud er Én. Han er både far og mor i Ett. Han er i alle og i alt, men Gud er hinsides dette også. Jeg skal fortelle dere om Gud i Hinsidestilstanden. I Hinsidestilstanden er Gud både Gud Fader og Gud Moder på én og samme gang.

Nå skal vi snakke om den jordiske far og mor. Tenk dere at et par har syv sønner. Det er naturlig for faren å elske de sønnene som er til nytte for ham, som er friske, intelligente, begavede — selvfølgelig vil faren være fornøyd med slike sønner. Nå har det seg slik at seks av denne jordiske farens sønner er friske, sterke, intelligente og bra på alle måter, men den syvende sønnen er en ufør stakkar, harmløs, enkel og troskyldig (Bhola). Faren har ingen kjærlighet for sin syvende sønn, han elsker bare de seks. Men moren elsker sin syvende sønn høyest nettopp fordi han er svak, syk, ufør, enkel og troskyldig.

Gud er både far og mor i Ett. Avatarene er Sønner av Faderen i Hinsidestilstanden. Alle tidligere avatariske perioder fikk oppleve Avatarens nærvær som den friske og sunne, oppvakte og kloke Guds Sønn. Det betyr at Avataren alltid var Faderens Elskede Sønn. Legg merke til at Avataren alltid tar mannens form og blander seg med menneskeheten som en mann.

Hittil har Gud i Hinsidestilstanden ikke hatt anledning til å spille rollen som Gud Moderen. I denne avatariske perioden er Gud svært fornøyd med meg fordi jeg er uendelig oppvakt, klok, effektiv og perfekt på alle måter (Ustad eller "gløgg") slik min Far vil jeg skal være, og jeg er min Fars Elskede Sønn. Samtidig, i denne skikkelsen er jeg fysisk ufør. I Amerika i 1952 ble jeg skadet på venstre side av min fysiske struktur fra ben til ansikt. I India i 1956 skadet jeg min høyre side fra hodet til og med benet. Ved siden av å være fysisk ufør er jeg også uendelig enkel og troskyldig (Bhola). Altså er jeg også Gud Moders høyst elskede Sønn. Så: i denne Avatarens Inkarnasjon har Gud på sett og vis anledning til å spille både rollen som far og mor.