Meher Baba Kilden

STILLHETENS STEMME

Sommer 2001

Nr. 3, ix årg.

Menneskelig stillhet,
Guddommelig stillhet

Eric Solibakke


Da Baba i 1925 bekjentgjorde at han hadde til hensikt å bli taus, sa han: "Jeg må være taus på grunn av et umåtelig åndelig arbeid som blir følgen av at Babajan forlater kroppen sin om ikke så lenge." Han tegnet et dystert bilde: "Det vil bli religiøse konflikter, opptøyer, kriger og naturkatastrofer." Millioner kommer til å blø: "Det vil flyte elver av blod," sa han, "jeg vil dyppe tørkleet mitt i blodelven og knytte det rundt hodet! Ikke før verden skriker etter Gud vil jeg oppgi min taushet!"1 Da en tilhører innvendte at i så fall ville verden gå glipp av hans visdomslære, svarte han med å erklære sin guddommelige misjon: "Jeg har ikke kommet for å undervise, men for å vekke!"2

Hans verdensopprettholdende taushet begynte om morgenen den 10. juli 1925 – etter å ha blitt utsatt en måned fordi Gulmai falt ned fra en stige, forteller Mehera. Hun sprøytet et luseinfisert spurverede på taket av "Postkontoret" der kvinnene bodde. Heldigvis ble hun ikke alvorlig skadet, men Baba ventet i 26 dager til før han gikk inn i stillheten.3 Det falt ingen inn at den ville vare uavbrutt gjennom resten av hans advent – i nesten 44 år!

Først skrev han ordene på en tavle, og så, den 1. januar 1927, la han skrivingen vekk. "Alt dette er avhengig av Babajan," sa han4. Etter å ha sett hvordan han stavet ord ved å peke på bokstaver i avisen, konstruerte Vishnu det alfabetbrettet som skulle gjøre tjeneste som elskede Babas medium i mer enn 25 år. Men i 1944 la han også det til side, og fra da av kommuniserte han gjennom sitt eget tegnspråk og sin spontane legemliggjørelse av meningsinnholdet gjennom ansiktsuttrykk og kroppsbevegelser.

I hver enkelt advent lader Avataren spesielle symboler med sin uendelige makt, kunnskap og salighet – som Kristi offerkors og Buddhas meditasjonshjul. Meher Babas symbol vil nok vise seg å være tausheten hans – hans menneskelige og guddommelige stillhet med dens gjenklang av hans identitets mysterium. "Bare i innvendig stillhet kan Baba finnes – i dyp innvendig stillhet,"5sa han, og viste til seg selv "som jeg virkelig er" i Guds udelelige enhet i Hinsides- og Hinsides Hinsides-tilstandene.

Aspiranter praktiserer ofte taushet som åndelig disiplin, men Avatarens stillhet er av et annet slag. "Min utvendige taushet er ingen åndelig øvelse," sa han, "jeg har tatt den på meg og opprettholder den ene og alene for andres beste."6 Hensikten med den kan kanskje ligge i Babas gåtefulle ord: "Ting som er virkelige, blir gitt og mottatt i taushet."7

Mens det er umulig for oss å forstå hvor mye godt hans taushet gjør, er det likevel mulig å se noe av det. Etter å ha vært til stede på Meher Babas forelesning i Australia i 1956, skrev John A. Grant: "Babas kommunikasjon var mer veltalende fordi han ikke snakket, enn den ville vært hvis han hadde snakket. Fordi tilhøreren både hørte budskapet fremsagt av en fra hans mandali – og i tillegg kunne se Babas vidunderlige håndbevegelser og ansiktsuttrykk som gjorde budskapet lang-sommere. Fordi budskapet ble gitt langsomt og visuelt så vel som muntlig, fikk man mulighet til å trekke det desto dypere inn."8 Foredraget kom ikke til verden som ene og alene ord; den kom fullstendig legemliggjort, fullstendig jordet, fullstendig spilt ut i hans fysiske skikkelse – han ble det! Og han ble det enda mer etter at han la vekk alfabetbrettet.

Mehera gir oss en sterk påminnelse om hvordan tausheten gjorde at han led mer og økte hans følelse av hjelpeløshet: "Baba var glad og munter av natur. Han elsket å snakke og le og synge, men etter tausheten kunne ikke Baba si noe som helst…Baba hadde en fin sans for humor, men hvis han ville være morsom eller erte noen, måtte han peke på bokstavene på brettet. Og når han endelig var ferdig med å si det, var halve vitsen vekk…Baba elsket å le, men selv den lyden nektet han seg og holdt tilbake."9 I 1949, da Upasni Maharaj ba ham gi opp sin taushet fordi "nå bringer den for mye lidelse,"10 sa Baba: "Nei, jeg har kommet for å lide, og det arbeidet jeg gjør, er ytterst viktig. Jeg må gjøre jobben ferdig."11

I sitt siste budskap på alfabetbrettet beroliget elskede Baba oss i vår frykt for å miste kontakten med ham. Han forsikret oss om at "å kutte ytre forbindelser betyr ikke at indre for-bindelser opphører. Det var bare for å etablere denne indre forbindelsen at de ytre kontaktene har blitt opprettholdt helt til nå. Nå er tiden inne til å være bundet i en lenke av indre for-bindelser. Fra nå av er det ikke lenger nødvendig med noen ytre kontakt. Det er mulig å etablere dette indre bindeleddet gjennom å adlyde Babas ordre. Jeg gir dere alle min velsignelse til styrking av disse indre binde-leddene."10

Hans stillhet reduserer våre utvendige dist-raksjoner og trekker oppmerksomheten innover mot det stedet i oss selv der hans stemme kan høres. "Jeg er aldri taus. Jeg taler alltid. Den stemmen som høres dypt inne i sjelen, er min stemme – inspirasjonens, intuisjonens og vei-ledningens stemme. Gjennom de som er lydhøre overfor denne stemme, taler jeg."11 Det er der hans stemme leder oss med kjærlighet henimot vår egen opplevelse av den virkelige Stillhet.

Samtidig som han utfordrer oss til å koble oss på hans stillhet, tretter han ut hjernene våre med sine benektelser og påstander, med løfter om å avbryte tausheten og så tilsynelatende ikke gjøre det. "Selv om det virker som om jeg er taus, taler jeg gjennom dere alle. Jeg er aldri taus og taler for all evighet, men tiden er inne til snart å avbryte denne tilsynelatende tausheten, og da vil de som elsker meg, se mitt sanne Selv."6

Historien om taushetsavbrytelsen er en saga uten ende, et tema fra og med den aller første tiden. Noen ganger full av sjarme, noen ganger uforståelig og mystifiserende, noen ganger overstadig storslagent – men alltid er hans kunngjøringer om at nå har han til hensikt å avbryte sin taushet, noe han gjør for kjærlighetens skyld, på vegne av sine elskere, og for alle som gjerne vil elske ham.

Som barn fikk Mani sin "Gudbror" til å love at han ikke skulle avbryte sin taushet hvis ikke hun var til stede. Tenk hvor sjokkert hun ble da hun hørte at han hadde sendt ut et rundskriv om at han hadde tenkt å tale på et tidspunkt da hun var på skolen i Puna! Hun skrev øyeblikkelig et brev til ham og minnet ham på løftet han hadde gitt, og konkluderte med at "Så, enten gir du meg lov til å komme og være sammen med deg når du avbryter din taushet, eller du utsetter å avbryte din taushet." Hun føyde til et PS: "Jeg kan komme med en gang."12 Han utsatte det.

Ramjoo forteller hvordan Baba i en gang løpet av de første årene la opp til å avbryte sin taushet i nærvær av flere mandalimedlemmer. Etter en flere dagers anstrengende fottur kom de frem til et øde sted der Baba plasserte dem i en sirkel med ryggen mot ham ca. 50 fot unna. Når han klappet i hendene, skulle de snu seg, og han ville snakke. Han klappet, de snudde seg, men ingen hørte en eneste lyd fra ham. Da de spurte, svarte han med sitt eget spørsmål: "Vet dere ikke at jeg taler hele tiden?"13

Og så var det hans berømte løfte om å avbryte tausheten i Hollywood Bowl! Da han besøkte USA i 1932, ga Baba mektige åndelige diskurser og budskap som helte olje på en flammende interesse for hans nært forestående taushets-avbrytelse i California. Idéen om å gjøre det i Hollywood Bowl lå i luften. Baba møtte Marie Dressler til lunsj – hun sto på toppen av sin popularitet, hadde spilt mot Charlie Chaplin i flere filmer og mottatt the Academy Award året i forveien. Munter til sinns sa hun til Baba at hun gjerne ville ta ham med seg ut i skogen og danse med ham, "og selv om du sier et par ord til meg, lover jeg at jeg ikke skal si det til noen." Baba stavet: "Før jeg avbryter min taushet, er det essensielt for meg å reise til Kina. Når jeg kommer tilbake, skal jeg avbryte min taushet den 13. juli i the Hollywood Bowl."14

Forberedelsene startet øyeblikkelig. Quentin Todd organiserte avisdekning og verdens-omspennende radiooverføring. Motebevisste damer begynte å gjøre sine Gudsrealiserings-kjoler klare på grunnlag av Quentin Todds forsikring om at de kom til å realisere Gud når Baba talte. Mange år senere fortalte Delia DeLeon om sin Gudsrealiseringskjole sydd spesielt for anledningen. Kitty Davy hadde også en.15 Klokken elleve den kvelden seilte Baba og hans mandali, inkludert Quentin Todd, mot Hawaii om bord SS Monterey. To dager etter at de var kommet frem til Honolulu, sendte Baba Quentin tilbake til California for å gjøre alle oppmerksom på at han hadde ombestemt seg og at det ikke ville bli noe show i the Bowl. The Associated Press brakte historien den 30. juli 1932 med overskriften "Taus hindu utsetter sin radiotale."16

Så dette er den evige Elskedes gåte. Den fryder noen og plager andre; hver enkelt av den Guddommeliges elskere må løse den i kjærlighetsforholdets nære fortrolighet. Igjen og igjen opp gjennom årene bekjentgjorde den Elskede at han hadde til hensikt å avbryte sin taushet – faktisk så ofte og med så mye alvor at vi til slutt må begynne å undre oss over hva han egentlig mente når han sa det. Og det finnes til og med de som trygler den Elskede – ikke om å avbryte sin taushet, men snarere om å avbryte vår støy, slik at vi kan høre hans stillhet.

Den 31. januar 1969 ankerfestet han i alle fall og for all tid sin menneskelige og guddommelige stillhet i sin samadhi på Meherabad Hill etter hele sitt liv å ha forsikret oss om at alle og enhver, hvor som helst i verden, som etablerer en ekte hjerte-forbindelse med ham, vil motta den største av Guds gaver: "Gjennom endeløse tider har Guds største gaver uavbrutt blitt gitt i stillhet."19



Kilder:

  1 Lord Meher, bind 2, s. 731
  2 Lord Meher, bind 2, s. 732
  3 Mehera, s. 84
  4 Let's go to Meherabad, s. 80
  5 Love alone Prevails, s. 166
  6 The Silent Master, s. 7
  7 Meher Baba Calling, s. 40
  8 Practical Spirituality, s. 26
  9 Mehera, s. 235
10 Practical Spirituality, s. 216
11 Love Alone Prevails,s. 179
12 God-Brother, s. 126
13 The God-Man, s. 413
14 Lord Meher, bind V, s. 1661
15 Love Alone Prevails, s. 94
16 Lord Meher, bind V, s. 1661-1668
17 Love Alone Prevails, s. 94
18 Lord Meher, s. 1661
19 God-Man, s. 346

 

Meher Baba Kilden
Trosterudveien 25C
0778 Oslo, Norway

Eric og Sigrid Solibakke

Tlf: +47 2292 0961

Oversettelser ved Mona Brodin

2001 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust


Sannhet Kjærlighet Fred



Tilbake | Anthology | Main Page Norway | AvatarMeherBaba USA | HeartMind