STILLHETENS STEMME
| Høst 2001 |
Nr. 4, ix årg. |
Skapelsens mysterium
Meher Baba
Gud er Skaper, Opprettholder og Ødelegger av det universet som stråler ut fra Ham, blir opprettholdt av Ham i Hans egen væren og re-absorbert i Ham. Bare Gud er virkelig, og universet er illusjonens rike selv om det er en manifestasjon av Gud Selv.
Verden eller skaperverket kommer ut av Guds evige og uendelige væren gjennom skapelsespunktet, som refereres til som "Om." Ingen kan oppnå varig fred hvis han ikke kommer i kontakt med og transcenderer dette Om-punktet. Derfor finner vi ofte dette hellige Om-symbolet side om side med ordet "Shantih" som betyr fred.
Den fonetiske likheten mellom Om, Amin og Amen kan hentyde til mange ting. De hellige ordene Amin og Amen finner vi ofte på slutten av muslimske og kristne bønner. Begge betyr "La det skje." Når det kommer fra et menneske er "La det skje" en velsignelse eller et ønske; men når det kommer fra Gud, er det skapelsen. Skapelsen er Guds Amin eller Amen, dvs. en umiddelbar og øyeblikkelig effektuering av Hans vilje. Det arabiske ordet Amin kommer fra roten Omn som betyr trygghet eller fred, og slik kan Amin betraktes som et motstykke til, eller i det minste i familie med, Om, som også assosieres til fred.
Alle bønner i forskjellige religioner, som hinduismen, islam og kristendommen, inneholder referanser til Skaperen. Skapelsen er det største mysteriet som alle vesener, inkludert mennesket, står ovenfor. Mysteriet kan ikke løses eller fullbyrdes hvis ikke eller inntil mennesket bevisst forenes med Skaperen og realiserer seg selv som ett med Gud som både er Skaperen og skapelsen i ett, som på samme tid inkluderer og transcenderer begge i Sin uendelige væren.
Beams from Meher Baba on the Spiritual Panorama
1958 © Sufism Reoriented, Inc., U.S.A.
Sadguruens velsignelse
Bhau Kalchuri
Historiene om Sadguruer og Qutuber og makten i deres ord og velsignelser utgjør de mest vidunderlige av alle talte og skrevne tanker. Det finnes en fantastisk og mystisk historie som Meher Baba fortalte om en Fullkommen Mester som levde i Lucknow i India i middelalderen mellom det trettende og fjortende århundre. Han røpet ikke det eksakte århundret og heller ikke hva han het eller hvor graven hans ligger. Denne Fullkomne Mesteren er ikke opptegnet i noen bok og han er ikke inkludert i noen åndelig slektstavle. Han er kjent som Mahbubi; han var unik fordi han fysisk var en hermafroditt. Ved å bli født med både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer var dette mennesket symbolsk sett født fri fra kjønn, sexløs.
I India i middelalderen fantes det en klasse hermafroditter som kledde seg som kvinner og levde som vandrende musikanter. Selv om de var utstøtt fra det normale samfunnet, ble de, for å tjene til livets opphold, leid inn for å synge og spille musikk i brylluper og også leid for å klage og jamre i begravelser. Slik var yrket deres. Denne Sadguruen fra Lucknow var en av disse og leder for en gruppe.
Det følgende er historien Meher Baba fortalte til den mannlige mandalien tidlig på 1930-tallet, gjenfortalt av Eruch Jessawala. Den er ikke nedskrevet i noen annen sufi- eller vedantisk bok.
Ingen i Lucknow, bortsett fra hans med-hermafroditter, visste at han var åndelig avansert, eller at han faktisk var en Sadguru. Og dette er hvordan han ble kjent:
En dag begynte noen bøller i mobbehumør å plage den lille gruppen hermafroditter, og skulle til å øve vold mot dem. En av bøllene pekte ut lederen for hermafrodittene (nemlig Sadguruen). I det mannen pekte på lederen og fanget blikket hans og skulle til å konfrontere ham, stoppet mannen plutselig helt opp og kunne ikke ta et skritt til og kunne ikke senke armen sin. For flere minutter -- hvordan han enn strevde -- sto han lammet på samme flekken. Bare da mannen bønnfalt lederen om å sette ham fri fra denne forhekselsen og forsikret ham om at ingen ville gjøre ham eller gruppen hermafroditter noe vondt, fikk bøllen evnen til å bevege seg tilbake. Snart spredte historien seg, og lederens okkulte krefter ble kjent, og folk anerkjente ham som en Mester.
Senere, etter hvert som folket i Lucknow begynte å tilbe denne hermafroditten, vokste naturligvis motstanden, for han var av en lav og foraktet klasse. For å motbevise evnene til hermafrodittenes leder, ble det i hemmelighet lagt en djevelsk plan. To innflytelsesrike familier i Lucknow pønsket ut det ondskapsfulle knepet. Det ble bestemt at to gutter, sønnene i disse to familiene, skulle lure hermafroditten og gå til ham forkledd som et gift par; en av guttene kledd som en kvinne. Knepet var å gå til Mesteren og be om hans velsignelse i form av et barn; dette ville selvfølgelig være en umulighet siden begge var av hannkjønn, og dette ville bevise for folket i Lucknow at hermafroditt-Mesteren var falsk og måtte forvises fra byen.
En av dem tok på seg en forkledning, og de to guttene nærmet seg Mesteren, som spurte hva de søkte. "Vi er nygifte, Mester, vi ber deg velsigne oss med et barn."
Hermafroditten forhørte seg om de var oppriktige og om de var sikre på at de ønsket seg et barn. De forsikret ham om at et barn ville være en velsignelse.
"Så la det skje," sa Mesteren, "du skal føde et barn."
De to guttene gikk tilbake til sine hjem med nyhetene, og familiene var overbevist om at dette omsider ville sette en stopper for tilbedelsen av denne hermafroditten, og avsløre ham som en svindler.
Ukene gikk, og gutten som hadde kledd seg ut som kvinne, begynte å gjennomgå noen snikende forandringer som han var redd og flau over å innrømme. Kroppens hans var i ferd med å forandre seg til en pikekropp, og til sin store gru viste han faktisk alle tegn på at han var gravid. Til slutt visste ikke gutten hva annet han kunne gjøre, og tilsto overfor familien hva som var i ferd med å skje med ham. Han viste dem kroppen sin som nå hadde en kvinnes kjønnsorganer. Nå innså familien at de hadde forbannet seg selv. De hadde ikke annet å gjøre enn å tilstå overfor lederen for hermafrodittene at de hadde prøvd å lure ham, og derfor bønnfalt de ham om å løfte forbannelsen fra sønnen deres.
Da familien kom til hermafroditten, forklarte han at han ikke hadde forbannet gutten og ikke kunne heve sin velsignelse, og at barnet måtte bli født. I løpet av noen måneder forvandlet gutten seg til en kvinne med fullt utviklede bryster. Hun fødte et barn, og familiene ble hermafrodittens hengivne. Slik spredtes hans navn og berømmelse, selv om hans fulle historie aldri ble nedskrevet.
Slik mintes Meher Baba denne unike Fullkomne Mesteren, men nevnte ham ikke ved navn. Han refererte til ham bare med sufienes symbolske betegnelse Mahbubi. Symbolismen i sufi-ordet betyr et menneske som er ensbetydende både med en mann og en kvinne.
Lord Meher, Vol. 17 & 18, Bhau Kalchuri, ss. 5913-5915
2000 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust
Fem Fullkomne Mestere kontaktet av Meher Baba:
Hazrat Babajan,
Upasni Maharaj,
Narayan Maharaj,
Shirdi Sai Baba,
Tajuddin Baba
Det destruktive aspekt
Meher Baba
Det er alltid to aspekter ved guddomskraften; evig og uopphørlig aktive i verdens anliggender. Det destruktive aspektet ved Guddommen, uttrykt på persisk (Shama-e-Jalal), betyr "Selv-forherligelse," og det konstruktive aspektet kalles på persisk "Selv-saliggjørelse" (Shama-e-Jamal). Når det er håndgripelig aktivt, medfører Guds Selv-forherligelses aspekt lidelse og ødeleggelse i enorm skala … Når det guddommelige Selv-saliggjørelses aspektet gjør seg gjeldende, følger fred og velferd i dets kjølvann… Det første er en negativ metode, og det siste er en positiv metode, og begge disse metodene er til syvende og sist redskaper for den guddommelige Visdom, for å vekke menneskeheten til dens guddommelige arv, som er Selvrealisering.
Messages of Meher Baba, Delivered in the East and the West
, s. 71Red. Adi K. Irani, undated
© Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust
Dietter
Eruch Jessawala
Eruch fortalte:
Dr. Ghani, en av de første disiplene, var muhammedaner og satte pris på en diett som inneholdt kjøtt og fisk. Vel, i det Nye Livet var det slik at alle pengene vi hadde da vi dro av gårde, ble tatt hånd om av kassereren, Kaka Baria, for krisesituasjoner og for daglig innkjøp av fôr til alle dyra som var med oss. Vi tagg mat til oss selv, men vi kunne ikke tigge mat og fôr til dyra i tillegg. Det ville blitt for mye av det gode.
All maten vi fikk, var hva dr. Ghani kalte "gressetarisk" mat, det vil si en vegetarisk diett. Etter mer enn et år av dette, fant Ghani en anledning til å påpeke det for Baba og be innstendig om at vi i alle fall for én dag kunne få litt forandring i matveien. Med det mente han selvfølgelig kjøtt. Vel, Baba aksepterte bønnen hans og ba Kaka gi ham nok penger til et festmåltid i en by like i nærheten. Baba gjorde det helt klart for Ghani at Han virkelig ville at han skulle spise alt hans hjerte begjærte på byens beste hotell.
Ghani frydet seg, og da han kom tilbake, fortalte han Baba og oss -- de andre mandaliene -- alle detaljer i det overdådige måltidet han hadde spist og om hvordan han hadde gitt kelnerne driks, og kort sagt hvordan han hadde oppført seg som en virkelig herre. Ghani var kjempefornøyd, og det var Baba også. Han sa: "Ghani, så bra at du fikk et slikt festmåltid. Vi kommer til å bli her en stund, og nå er du blitt kjent på et slikt fint hotell. Ville det ikke være en god idé om du gikk for å tigge mat for oss alle på det samme hotellet?" "Å, Baba, hva er det du sier til meg?! All den maten har bare blitt borte som om jeg aldri skulle ha spist den!"
Så Ghani måtte dra tilbake til det samme hotellet, og tigge fra de samme kelnerne som han hadde gitt så raust med drikkepenger!
Eruch fortsatte:
Denne historien minner meg om en annen morsom anekdote, igjen om dr. Ghani og også om en annen mandali, dr. Nilkanth Godse, kjent som Nilu. Mens Ghani var muhammedaner og kjøtteter, var Nilu brahmin, vegetarianer og ekstremt glad i småkaker og sukkertøy. En tid etter at Ghani hadde hatt sitt hotellmåltid og vi var i en annen by, sa Baba til Nilu: "I dag vil jeg at Ghani skal få et godt måltid på en restaurant, og du skal være med ham." "Ja, Baba." "Du vet," sa Baba, "forrige gang ble det så pinlig for ham og all gleden forsvant da han måtte tigge på det samme hotellet." "Hvor skal vi gå, Baba?" "Til et ikke-vegetarisk sted, så Ghani kan ha glede av måltidet."
Stakkars Nilu. Han var nødt til å gå, men han likte ikke kjøtt i det hele tatt. Han sa det var som å tygge gummibiter, og at han ikke ante hvordan han skulle greie å svelge dem. Så mens Ghani lykkelig bestilte den ene retten etter den andre, sa Nilu at han kunne bestille hva han ville for ham, det spilte ingen rolle hva det var, alt smakte gummi.
Så Meher Baba rev oss løs fra våre tilknytninger til både det ene og det andre, på alvorlige måter og på morsomme måter.
Over the Years with Meher Baba
, ss. 54-55Red. Bill Le Page
1999 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust
Mohammed og de grønne dadlene
Eruch Jessawala
En dag Mohammed satt sammen med Sine nærmeste ledsagere, kom en mor til Ham med sin lille sønn. "Herre, vær så snill og si til barnet at han må slutte å spise grønne dadler. Jeg klarer ikke å få ham til å stoppe, og han ødelegger helsen sin. Han er min eneste sønn. Vær så snill å hjelp meg."
Nå har det seg slik at ingen, når han først har smakt en grønn daddel, kan avstå fra å ta en til og enda en. Men de er svært strenge for magen. Så moren hans tenkte at hvis hun tok barnet til Profeten, ville Han si et eller annet som ville gjøre inntrykk på gutten.
Mohammed så på dem begge og sa: "Det du sier er riktig. Men vær så snill og kom tilbake om en måned. Det er bedre om dere gjør det."
Etter en måned kom hun tilbake med barnet som hun hadde lovet, på tross av de enorme vanskelighetene som en reise gjennom ørkenen innebar i de dager. Mohammed tok i mot dem, omfavnet dem, ba dem sitte ned, og så spurte Han dem hvordan de hadde det og hva grunnen var til at de hadde kommet til Ham igjen. Hun gjentok hele historien. Og så prøvde profeten selvfølgelig å få gutten til å innse hvor farlig det var å spise en masse dadler. "En, to, tre om dagen er greit. Men det er nok. Ikke mer enn det. Jeg er glad i dadler selv," fortsatte Mohammed, "men jeg spiser ikke så mange. Det er ikke sundt å spise en masse. Så vil du love meg å ikke spise mer enn noen få om dagen?" Barnet lovte det, alle var fornøyde, og så dro de.
Snart var de ute av syne, og folk rundt Mohammed lurte veldig på hvorfor Han ikke hadde sagt den samme tingen da de to kom første gangen. Til slutt spurte noen Mohammed om det. "Det var umulig," svarte Han, "å gi råd om dadler når Jeg til og med var enda gladere i dem enn gutten var. Hvis ikke og inntil Jeg avsto fra dadler, hvordan skulle Jeg kunne gi ham råd? Så Jeg måtte kalle dem tilbake etter en måned, og i løpet av den måneden spiste Jeg ikke og rørte Jeg ikke en eneste daddel."
Over the Years with Meher Baba
, s. 90Red. Bill Le Page
1999 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust
|
"Jeg lar vegetarianere følge sin diett og ikke-vegetarianere får spise kjøtt, fisk osv. Men som
regel beordrer jeg de som bor sammen med meg, til å følge en vegetarisk diett, bortsett fra
når jeg gir andre instrukser fra tid til annen. En sjelden gang gir jeg mine elskere vin og får
dem til å forstå at det ikke er druevin, men en ren kjærlighetsvin som kan gjøre dem
guddommelig beruset og hjelpe dem fremover mot forening med Gud.
Jeg griper ikke inn i noen religion og hindrer ingen i å følge sin egen tro. Når man sammenligner ytre seremonier med kjærlighet til Gud, har de ingen verdi. Kjærlighet til Gud fører helt automatisk og naturlig til selv-fornektelse, mental kontroll og egoets tilintetgjørelse, enten elskeren følger eller fornekter disse ytre formene." 1957 © Sufism Reoriented, Inc. |
Hvem skapte Gud?
Meher Baba
Fantasien er større enn intellektet. For eksempel: Mens du sitter her, kan du forestille deg noe. Når sinnet ditt forestiller seg noe, blir du skaperen av denne spesifikke gjenstanden eller objektet. For å utdype: Legg til rette for fantasien din-- la den ta deg med langt av gårde. Når du gjør det, er du opprettholderen -- for alt som er skapt, blir opprettholdt inntil det ødelegges. Du opprettholder det du har skapt.
Hvis jeg nå skulle be deg slutte å fantasere, og du stopper, da er det ingenting der, ingen fantasi. Gjenstanden for din fantasi er oppløst eller ødelagt. Og slik, til og med i dagliglivet ditt, spiller du ut de tre aspektene: Gud som Skaper, Bevarer og Oppløser eller Ødelegger. Dette er ikke attributter, slik som makt, viten og salighet, men Guds aspekter.
Guds uendelige fantasi skaper og opprettholder skaperverket. Men hvem skapte da Gud?
Baba stilte dette spørsmålet til Hoshang Barucha, og han svarte: "Gud var, Gud er, og Gud vil alltid være."
"Gud er og vil alltid være. Det er riktig," slo Baba fast. "Men hvem skapte 'var' tilstanden? Hvordan ble Gud til?"
Baba forklarte: "Gud Selv skapte Gud, og derfor kalles Han Khuda -- den Selv-Eksisterende Gud. Guds fantasi i Hinsidestilstanden skapte verden, men Guds fantasi i Hinsides Hinsidestilstanden skapte Gud. Denne kjensgjerningen kan ikke fattes av intellektet, men kan bare erfares gjennom virkelig viten."
Lord Meher
, Vol. 17 & 18, Bhau Kalchuri, s. 61472000 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust