Meher Baba Kilden

STILLHETENS STEMME

Vinter 1999

Nr. 1, vii årg.

Avataren

Meher Baba

Bevisst eller ubevisst søker hvert levende vesen én ting. I de lavere livsformene og i mindre utviklede mennesker er dette en ubevisst søken, i avanserte mennesker er den bevisst. Det man leter etter har fått mange navn – lykke, fred, frihet, sannhet, kjærlighet, fullkommenhet, Selvrealisering, Gudsrealisering, forening med Gud. Egentlig er det en søken etter alt dette, men på en spesiell måte. Alle opplever øyeblikk av lykke, glimt av sannhet, flyktige opplevelser av forening med Gud, det alle ønsker, er å gjøre dem permanente. De ønsker å etablere en varig virkelighet midt i en konstant forandring.

Dette er et naturlig ønske basert på et minne – vagt eller klart, ettersom hvor lavt eller høyt den individuelle sjel befinner seg i evolusjonsprosessen – om ens grunnleggende enhet med Gud. For hvert eneste levende vesen er en delvis manifestasjon av Gud, betinget bare av sin manglende kunnskap om sin egen sanne natur. Faktisk er hele evolusjonen en evoluering fra ubevisst guddommelighet til en bevisst guddommelighet der Gud selv, grunnleggende evig og uforanderlig, tar på seg utallige skikkelser, har utallige erfaringer og overskrider utallige selvpålagte begrensninger. Fra Skaperens standpunkt er evolusjonen en guddommelig lek der den Ubetingede prøver ut uendeligheten i Sin absolutte kunnskap, makt og salighet midt blant alle betingelsene. Men for skapningen med sin begrensede kunnskap, begrensede makt og begrensede kapasitet for salighet, er evolusjonen en dramatisk beretning om alternerende hvile og kamp, glede og sorg, kjærlighet og hat – helt til Gud balanserer motsetningene i det fullkommengjorte menneske og dualiteten overskrides.

Da gjenkjenner skapningen og Skaperen hverandre som ett, uforanderlighet etableres midt blant forandringene, evigheten erfares midt i tiden. Gud kjenner seg selv som Gud, essensielt uforanderlig, uendelig i manifestasjon, og opplever Selvrealiseringens opphøyde salighet i Sin uopphørlig selvfornyende bevissthet om seg Selv gjennom seg Selv. Denne Realiseringen må finne sted, og kan bare finne sted, midt i livet, for det er bare midt i livet at begrensningene kan oppleves og overskrides slik at den påfølgende frigjøringen fra begrensning kan nytes. Denne friheten fra begrensning tar tre former.

De fleste Gudsrealiserte sjeler forlater kroppen med én gang og for alltid og forblir evig smeltet sammen med Guds umanifesterte aspekt. Det eneste de er seg bevisst, er Foreningens salighet. Skaperverket eksisterer ikke lenger for dem. Deres stadige runddans fra fødsel til død har fått sin ende. Dette er kjent som Moksha (vanlig Mukti) eller Frigjøring.

Noen Gudsrealiserte sjeler beholder kroppen for en tid, men deres bevissthet er helt smeltet sammen med Guds umanifesterte aspekt og de er ikke bevisst klar over hverken kroppene sine eller skaperverket. De opplever Guds uendelige salighet, makt og viten uten opphør, men de er ikke i stand til bevisst å bruke sin erfaring i skaperverket eller å hjelpe andre til å oppnå Frigjøring. Ikke desto mindre er deres tilstedeværelse på jorden lik et brennpunkt for Guds konsentrering og utstråling av Sin uavgrensede makt, viten og salighet, og alle som nærmer seg dem, tjener dem og tilber dem, drar åndelig nytte av kontakten med dem. Disse sjelene er kalt Majzoobs-e-Kamil, og denne spesielle formen for Frigjøring er kalt Videh Mukti eller frigjørelse med kroppen.

Noen få Gudsrealiserte sjeler beholder kroppen og har allikevel bevissthet om seg selv som Gud, både i Hans umanifeste og Hans manifeste aspekter. De kjenner seg selv både som den uforanderlige guddommelige Essens og som dens uendelige forskjelligartede manifestasjoner. De erfarer seg selv som Gud utenfor skapelsen, som Gud Skaperen, Opprettholderen og Ødeleggeren av hele skaperverket, og som Gud som har akseptert og transcendert skaperverkets begrensninger. Disse sjelene har en uavbrutt opplevelse av Guds absolutte fred og Hans uendelige kunnskap, makt og salighet. De nyter skapelsens guddommelige lek til det fulle. De kjenner seg selv som Gud i alt, derfor er de i stand til å gi åndelig hjelp til alle, og kan altså hjelpe andre sjeler til å realisere Gud, enten som Majzoobs-e-Kamil, Paramhansaer, Jivanmuktaer – eller til og med som Sadguruer, som de selv kalles.

Det finnes femtiseks Gudsrealiserte sjeler i verden til alle tider. De er alltid ett i sin bevissthet. De er alltid forskjellige i sin funksjon. For det meste lever og arbeider de utenfor den alminnelige offentlighet og er ukjent for den, men fem av dem, som på en måte virker som en ledergruppe, arbeider alltid i full offentlighet og oppnår offentlig status og betydning. Disse er kjent som Sadguruer eller Fullkomne Mestere. I Avatariske perioder finner Avataren, som den mest Opphøyde Sadguru, Sin posisjon som overhodet for denne gruppen og det åndelige hierarki i sin helhet.¹

En Avatarisk periode er lik en vårens tidevannsbølge i skaperverket. Den bringer en ny forløsning av krefter, vekker bevisstheten på ny, gir en ny livsopplevelse – ikke bare til noen få, men til alle. Energi- og sensitivitetsegenskaper som bare har gledet og tjent noen få avanserte sjeler, blir gjort tilgjengelig for hele menneskeheten. Livet som helhet løftes opp til et høyere bevissthetsnivå og energien flyter i en ny rytme. Overgangen fra sansefornemmelser til fornuft var et slikt steg, overgangen fra fornuft til intuisjon vil bli et annet.

Denne nye strømmen av kreative impulser manifesterer seg med en guddommelig personlighet som sitt medium, nemlig gjennom en inkarnasjon av Gud i en helt spesiell betydning – Avataren. Avataren var den første individuelle sjel som kom ut av evolusjons- og involusjonsprosessen som en Sadguru, og Han er den eneste Avatar som noen gang har manifestert seg eller som noensinne vil manifestere seg. Gjennom Ham fullførte Gud for første gang reisen fra ubevisst guddommelighet til bevisst guddommelighet og ble for første gang et ubevisst menneske for å kunne bli bevisst Gud. Gjennom Ham blir Gud fra tid til annen et menneske fullt bevisst for å frigjøre menneskeheten.

Avataren åpenbarer seg i forskjellige skikkelser, med forskjellige navn, til forskjellige tider, i forskjellige deler av verden. Siden Hans tilsynekomst alltid faller sammen med menneskets åndelige gjenfødelse, er perioden forut for Hans manifestasjon alltid en der mennesket kjenner veene fra den forestående gjenfødelsen. Mer enn noensinne synes mennesket å være en slave av sitt begjær, mer enn noensinne drevet av grådighet, holdt tilbake av redsel og revet med av raseri. De sterke dominerer de svake, de rike undertrykker de fattige, store menneskemasser blir utnyttet til fordel for de få som sitter med makten. Individer som ikke finner fred eller hvile, oppsøker spenning for å glemme seg selv. Umoralen øker, kriminaliteten blomstrer, religionen blir latterliggjort. Korrupsjonen sprer seg i alle sosiale lag. Klasseskille og nasjonalt hat blusser opp og dyrkes. Krig bryter ut. Menneskeheten blir desperat. Det virker som om det er umulig å demme opp for denne strømmen av ødeleggelser.

Akkurat i dette øyeblikket åpenbarer Avataren seg. Siden Han er Guds manifestasjon i menneskeform, er Han som et måleinstrument mennesket kan bruke til å måle hva det er og hva det kan bli. Han sannferdiggjør menneskets verdistandard gjennom å tolke den som et uttrykk for guddommelig menneskeliv.

Han er interessert i alt, men bekymrer seg ikke over noe. Det minste lille uhell kan vekke Hans sympati, den største tragedie vil ikke urolige Ham. Han er hinsides vekselsspillet mellom smerte og glede, begjær og tilfredsstillelse, hvile og kamp, liv og død. For Ham er alt dette illusjoner som Han selv har overskredet, men som binder andre og som Han har kommet for å befri dem fra. Han bruker enhver omstendighet som et middel til å føre andre henimot Realisering.

Han vet at et individ ikke opphører å eksistere når det dør, og derfor er han ikke uroet av døden. Han vet at ødeleggelse må komme forut for oppbygging, at fred og lykke fødes gjennom lidelse, at ut av anstrengelse kommer frihet fra handlingenes lenker. Han bekymrer seg bare om bekymring.

I dem som kommer til Ham, vekker Han en kjærlighet som fortærer alle selviske begjær i det ene brennende begjæret etter å tjene Ham. De som vier sitt liv til Ham, vil gradvis identifiseres med Ham i sin bevissthet. Litt etter litt vil Hans guddommelighet absorbere deres menneskelighet, og de blir fri. De som er nærmest Ham, er kjent som Hans Krets.

Hver enkelt Sadguru har sin nære Krets bestående av tolv disipler som fra og med Realiseringens øyeblikk gjøres lik Sadguruen selv, selv om de kan være forskjellig fra Ham i funksjon og autoritet. I Avatariske perioder har Avataren en Krets bestående av ti konsentriske Kretser med til sammen 122 disipler, der alle erfarer Realisering og arbeider for andres Frigjøring.² Avataren og Hans disipler arbeider ikke bare for menneskeheten i sin samtid, men er også for fremtidens. Den utfoldelse av liv og bevissthet gjennom hele den Avatariske syklus som ble planlagt i den kreative verden før Avataren tok form, blir endossert og bekreftet i de formative og materielle verdener i løpet av Avatarens liv på jorden.

Avataren vekker opp samtidens menneskehet slik at den kan realisere sin sanne åndelige natur, Han Frigjør de som er klare for Frigjøring og fremskynder det åndelige liv på sin tid. Ettertiden arver den stimulerende kraften fra Hans guddommelig menneskelige eksempel – på hvor edelt livet er når det leves på en opphøyd måte, på kjærlighet som ikke er iblandet egne begjær, på makt som bare brukes til andres beste, på fred som ikke uroes av ambisjoner, på kunnskap som ikke tåkelegges av illusjoner. Han har vist hele menneskeheten at det er mulig å leve et guddommelig liv, et himmelsk liv på jorden. De som har motet og integriteten som trengs, kan følge etter når de vil.

De som er åndelig våkne, har for en tid vært klar over at verden i dag er midt i en slik periode som alltid kommer forut for Avatarens manifestering. Selv de menn og kvinner som ikke er våkne ennå, begynner å bli klar over det. Fra sitt mørke strekker de seg etter lyset, i sin sorg lengter de etter trøst, fra midt i den striden som de føler de er kastet ut i, ber de om fred og befrielse.

For øyeblikket må de være tålmodige. Denne bølgen av ødeleggelse må bli enda høyere og spre seg enda lengre utover. Men når mennesket fra dypet av sitt hjerte virkelig ønsker seg noe som varer lengre enn rikdom og noe som er mer virkelig enn makt, vil bølgen trekke seg tilbake. Da vil fred komme, glede vil komme, lyset vil komme.

Min taushets opphør – signalet på min offentlige manifestasjon – vil snart finne sted. Jeg bringer den største skatt som mennesket kan motta – en skatt som inkluderer alle andre skatter, som vil vare evig, som vokser når den deles med andre. Vær klar til å motta den.

___________________________

¹Hvert enkelt av Avatarens (Gud-Menneskets, Messias', Buddhas, Kristi, Rasools) komme er Guds direkte nedstigning til jorden i menneskeskikkelse – som den Evige Levende Fullkomne Mester. Hver tidsalders fem Sadguruer tilskynder hans komme én gang pr. syklisk periode (fra 700 til 1400 år). For detaljer, se God Speaks av Meher Baba. –Red.

²For detaljer se "Avatarens Kretser". –Red

Forklaringer, ss. 266-270
1999 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust

---

Avatarens komme

Meher Baba

Fra tidsalder til tidsalder kommer Avataren midt i menneskeheten for å bevare sitt eget skaperverk av illusjon, og ved det vekker han også menneskene opp til å bli klar over den. Illusjonens struktur er alltid den samme, men mønstrene i illusjonen er utallige og alltid-skiftende. Mitt komme er ikke for å ødelegge illusjonen, for illusjonen er absolutt ingenting slik den er. Jeg kommer for å gjøre dere klar over illusjonens ingenting-het. Gjennom dere bevarer jeg automatisk illusjonen, som ikke er annet enn skyggen av mitt uendelige Selv, og gjennom meg vil dere automatisk forkaste illusjonen når dere erfarer dens falskhet.

Livet på sitt beste, s. 73
1957 © Sufism Reoriented, Inc., U.S.A.

---

Baba om sine aktiviteter

Når mennesket blir Gud, oppnår han fullkommenhet, men når mennesket kommer tilbake til menneskets grove bevissthet etter at han bevisst har blitt Gud, har han nådd frem til den mest opphøyde fullkommenhet.

En slik Fullkommen Mester er ikke bare Gud, han lever Guds liv som menneske. Fullkommenhet betyr mer enn å unnslippe de Mayaviske lovene. Den Fullkomne Mester er i Maya og samtidig hinsides Maya. Han er innenfor karmaloven, men ikke bundet av den. Uansett hva hans handlinger er, er de ikke-handlinger, for de handlingene som binder et vanlig menneske, er ikke bare ikke-bindende når de utføres av den Fullkomne Mester, de er kanaler for hans universelle åndelige arbeid, som er å frigjøre menneskeheten fra Mayas uvitenhet. De Fullkomne Mestere er fri fra selve friheten, og derfor er de til og med fri fra de ikke-handlingene de utfører i sitt universelle arbeid.

Til dem som gjerne vil vite noe om mine aktiviteter, kan jeg bare si at når det gjelder mitt indre liv og indre aktivitet, er det bare Gud og de som er ett med Gud som kan vite og forstå. Når det gjelder mine ytre aktiviteter som for eksempel mitt arbeid med de Gudsberusede, helgener, "sadhuer" og de fattige, tar jeg kontakt med dem, tjener dem og bøyer meg for dem i hengivelse, og alt dette er skrevet ned av en av mine disipler i The Wayfarers¹.

Jeg liker sport, særlig cricket, jeg liker å leke med klinkekuler, fly drager og lytte til musikk, selv om jeg ikke får anledning til å gjøre det så ofte. Fra tidenes morgen har jeg lekt med det mayaviske universet, og jeg finner fremdeles glede i lek. Noen ganger går jeg på kino (jeg liker best humoristiske filmer) og nyter min virkelige tilstand som den evige Produsenten av den enorme, alltid-foranderlige, aldri-sluttende filmen som kalles universet. Jeg kan også slappe av med å lytte til morsomme historier, særlig fordi jeg ser humoren i at sjelen – som er kilden til uendelig makt og herlighet – blir narret til å føle seg så hjelpesløs i sin menneskelige uvitenhets lenker skapt av dens forskjellige former for dualitet.

Jeg lar vegetarianere følge sin diett og ikke-vegetarianere får spise kjøtt, fisk osv. Men som regel beordrer jeg de som bor sammen med meg, til å følge en vegetarisk diett, bortsett fra når jeg gir andre instrukser fra tid til annen. En sjelden gang gir jeg mine elskere vin og får dem til å forstå at det ikke er druevin, men en ren kjærlighetsvin som kan gjøre dem guddommelig beruset og hjelpe dem fremover mot forening med Gud.

Jeg griper ikke inn i noen religion og hindrer ingen i å følge sin egen tro. Når man sammenligner dem med kjærlighet til Gud, har ikke ytre seremonier noen verdi. Kjærlighet til Gud fører til selvfornektelse, mental kontroll og egoets tilintetgjørelse helt automatisk og naturlig enten elskeren følger eller fornekter disse ytre formene.

Av og til gir jeg "darshan" og "prasad" av kjærlighet til menneskene, og hver enkelt har nytte av det i forhold til sin egen mottakelighet. Jeg gir "updesh" (åndelig veiledning) i form av instuksjoner til dem som står i nær kontakt med meg. Fullkomne Mestere kan dele ut guddommelig kunnskap, skjenke guddommelig kjærlighet og la Gudsforeningens nåde regne ned over andre gjennom bare et blikk, en berøring eller en enkelt guddommelig tanke.

Fra den begynnelsesløse begynnelse og til denne dag er Jeg Det Jeg Er uavhengig av anerkjennelse eller universell opposisjon, og det vil jeg fortsette å være inntil den endeløse ende.

_______________

¹Av William Donkin

Livet på sitt beste, ss. 66-68
1957 © Sufism Reoriented, Inc., U.S.A.

 

Avatarens fødselsdag feires søndag 28. februar. Vi invitere dere alle til å feire sammen med oss. Åpent hus fra kl. 15:00

 

eternal perfect beloved

i avatarens tid
fortsetter nådens gyldne regn å falle
helt til elvene på sin vei tilbake
går over sine bredder
og hele skaperverket forsvinner i en gylden flom.

kjærlighetens hav kommer til elskeren
og drukner ham i guds nåde.

dette komme utgjør menneskehetens innvielse
til kunnskapen om avatar.
gud bryr seg virkelig, gud er overalt.
han tar seg av alt i skaperverket.
han kjenner og bærer menneskenes byrder.

han kommer virkelig til menneskene som et menneske blant mennesker.
han er ikke bare den rene kjærlighetens sannhet,
han er den kjærligheten i menneskeskikkelse, gudmennesket.

du enhet midt i sinnets symmetri,
den som møter deg, vet at du er gud.
den som elsker deg, vet at han selv er gud.

skaperverket er slik du ser ut
og enhetens hav er den du virkelig er.
sinnet er undertøyet ditt,
energien er dressen
og materien er frakken din.

du udelte enhet som binder verden sammen,
du er jevnt fordelt over hele skaperverket
som vann i havet.
din ro stilner sinnet og får tungen til å tie.

No Separation Is Possible, Eric Solibakke, p. 61

---

Meher Baba Kilden

Trosterudveien 25C

0778 Oslo, Norway

Eric og Sigrid Solibakke

Tlf: +47 2292 0961

erics@sol.no

http://home.online.no/~solibakk/

Norske oversettelser Mona Brodin
1999 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust