Stillhetens Stemme
| Vår, 1999 |
Nr. 2, vii årg. |
Krig og enhet
Meher Baba
Krig kan ikke skape noe virkelig skille, selv ikke mellom de menneskene som kriger mot hverandre. Disse menneskene synes å være forskjellige fra hverandre fordi deres sinn og kropper er forskjellige, men sett i deres sjelers perspektiv, er alle disse forskjellene ikke bare sekundære, de er ganske enkelt falske. Alle sjelers åndelige enhet forblir ubrytelig trass i alle kriger, og sett i den endelige virkelighets perspektiv, finnes det ingen sjel som virkelig er i krig med en annen sjel.
En krig kan utkjempes mellom ideologier, og den kan omfatte og engasjere folkets sinn og til og med kropper, men den udelte og udelelige Sjel forblir Ett i Sin uforstyrrelige integrerte enhet.
De grunnleggende årsaker til den sosiale uroen som ofte nedfelles i krig, kan finnes i individet, samfunnet som et hele, mayas virksomhet og i selve hensikten med Guds vilje. For så vidt som disse er essensielt ett i siste instans, innebærer ikke dette annet enn at krigen er en del av det guddommelige mønsteret. Men i den grad krigen berører individet, må den bli forstått på alle de nivåene den nedfelles fra.
Det første nivået er selve individets nivå. Det er ikke vanskelig å se at de fleste mennesker er oppslukt av sine egne egoer og selviske synspunkter. Dette er de illusoriske verdiers liv som menneskene er fanget i. Hvis mennesket virkelig kunne se sannheten, ville han forstå at alt liv er ett, og i denne forståelsen glemme det begrensende selvet.
Men mennesket ser ikke sannheten fordi han betrakter seg selv som adskilt fra og i konkurranse med resten av menneskeheten. Denne holdningen avler ofte en idé om personlig lykke som skaper begjær etter makt, uhemmet grådighet og hat uten opphør.
Det andre nivået som krigen avles fra, er samfunnets nivå. Her refereres det ofte til økonomiske vanskeligheter som krigens hovedårsak. Motstand mot overgrep synes også å være en rimelig grunn.
Det ville imidlertid være en illusjon i illusjonen å hevde at kriger oppstår kun for å sikre en omfordeling av materielle goder. De er snarere et produkt av en ukritisk identifisering med snevre interesser som gjennom assosiasjon ender opp med å bli betraktet som ens enerett. Å påstå at menneskehetens problem kun dreier seg om brød, er å bringe menneskeheten ned til dyrets nivå.
Det tredje nivået er mayas nivå. Når man virkelig forstår konflikter og kriger, ser man også at de alle er en del av det guddommelige spill. Slik er de et resultat av den guddommelige vilje som finner uttrykk i manifestasjonenes verden med maya som medium - den kosmiske kraften som får motset-ningenes illusoriske verden til å fremstå som virkelig.
Hensikten maya tjener, er dobbel: (1) den kan bidra til at sinnet fanges i illusjonens motsetninger, og (2) den kan også bidra til at sinnet frigjøres fra den åndelige uvitenhet og dens bindingers grep. Man skal ikke ignorere maya, den må behandles med objektivitet og forståelse. Krigene er mayas verk, og de er åndelig katastrofale eller fordelaktige avhengig av om de er basert på tilknytning eller løsrivelse fra mayas grep.
Det siste nivået som krigens årsaker springer ut fra, er ikke noe nivå i det hele tatt, for det er del av Guds guddommelige plan om å gi en sulten og trett verden en ny tilførsel av den evige og eneste sannhet. Når det er krig, er sterke destruktive krefter på ferde, og til tider virker det som de er dominerende. Men konstruktive krefter, som er til menneskehetens frelse, blir også utløst gjennom ulike kanaler. Selv om disse konstruktive kreftene for det meste arbeider i det stille, kommer de til slutt til å føre til de forvandlingene som vil gjøre menneskehetens videre åndelige fremgang jevn og sikker.
I løpet av en krig finnes det personer som avdekker sitt indre iboende høyere selv gjennom å tåle smerte, og ved heltemodige og selvoppofrende gjerninger. Det er bedre at slike uselviske handlinger blir utløst med fare som stimulus, enn at de ikke blir utløst i det hele tatt. Det er bedre at menneskene glemmer sitt smålige selv, om nødvendig under trykket fra en felles katastrofe, enn å forbli oppslukt av frykt og grådighet.
Store lidelser vekker stor innsikt i mennesket. Den høyeste lidelse fullbyrder sin hensikt når den omsider vekker ham til en ekte lengsel etter virkelig forståelse. Uovertruffen lidelse fører til uovertrufne åndelige resultater. Den bidrar til at livet baseres på et klippefast fundament av sannhet.
Slik krigen ikke er et udelt onde for individet, kan den også ha en viss fremdriftseffekt på menneskeheten som et hele. Krigens destruktivitet har en tendens til å bringe menneskeheten ut i en åndelig krise født av det fysiske marerittet. Uvegerlig stiller lidelse og elendighet spørsmål om hva det hele vil lede til, hvordan det kommer til å ende.
Gradvis vil folk bli lei av å lide nød og lei av å slåss. Grådighet og hat når omsider en slik intensitet at alle blir trett av det. Da begynner menneskeheten å få en mistanke om at den eneste veien ut går gjennom uselviskhet. De ser at det eneste alternativet til krigen og dens lidelser er å stoppe hatet og å begynne å elske, stoppe å ville ha og å begynne å gi, stoppe å herske og begynne å tjene.
Krigen krever at man bruker sin evne til å fungere i samforstand, og dette er ett positivt resultat. Men verdien av dette samarbeidet bør ikke overvurderes, for det blir dessverre som oftest strengt begrenset av identifisering med en snever gruppe eller ideal.
Ofte utkjempes en krig på grunn av en slags kjærlighet, men det er en kjærlighet som ikke blir ordentlig forstått. For at kjærligheten skal få det som tilkommer den, må den være fri, uhindret og ubegrenset. Kjærligheten eksisterer på alle menneskelivets områder, men som regel ligger den latent, eller den begrenses og forgiftes av personlige ambisjoner, rasestolthet, snever lojalitet og rivaliseringer, og tilknytninger til kjønn, nasjonalitet, sekt, kaste eller religion. Hvis menneskeheten skal gjenoppstå, må menneskets hjerte låses opp slik at en ren kjærlighet kan manifesteres i det - en kjærlighet som er ubesmittet og fri fra "meg" og "mitt."
De som bringer ubegrensede offer for sitt land eller sin ideologis skyld, har også evnen til å gi de samme offer for Gud og sannheten. Slik krigen viser at selv en vanlig mann kan stige til offerets høyeste tinder for en uselvisk sak, viser den også at all verdens jordiske ting - velstand, eiendeler, makt, rykte, familie, ja alt det livet på jorden dreier seg om - er flyktige og uten varig verdi.
På denne måten vinner også krigen mennesket for Gud gjennom de lærepengene den gir ham. Det er nå på høy tid at den universelle lidelsen får drevet menneskeheten frem til vendepunktet i dens åndelige historie. Det er nå på høy tid at nettopp vår tids smerte får bli det som frembringer den virkelige forståelsen av menneskelige relasjoner. Det er nå på høy tid at menneskeheten ser de sanne årsakene til krigens katastrofe inn i øynene. Det er nå på høy tid at man søker en ny opplevelse av virkeligheten. Det er på høy tid at menneskene får en ny visjon av at alt liv er ett i Gud, Han som alene er virkelig og det eneste som betyr noe. Gud er verdt å leve for, og Han er verdt å dø for - alt annet er en fåfengt og tom jakt på illusoriske verdier.
Krigen er et nødvendig onde som er i Guds plan for å vekke menneskeheten opp til dens skjebne som den nye menneskeheten. Tiden er nå moden. Menneskene søker intenst å få kontakt med sannhetens legemliggjøring i skikkelse av et Gudemenneske som de kan bli inspirert og løftet til åndelig forståelse av. I disse kritiske tider fylt av universell lidelse, blir menneskene rede til å vende seg mot sitt høyere selv og til å fullbyrde Guds vilje.
De vil akseptere den guddommelige veiledning og kjærlighet, som er det eneste som kan avsted-komme en åndelig oppvåkning. Guddommelig kjærlighet vil utføre det aller høyeste mirakelet: den vil bringe Gud inn i hjertene til den nye menneskeheten og etablere den i en sann, og derfor varig, lykke. Guddommelig kjærlighet vil tilfredsstille menneskehetens dypeste lengsler, gjøre menneskene uselviske og hjelpsomme mot hverandre, og til syvende og sist løse alle problemer. Det nye broderskap på jorden vil være en fullbyrdet kjensgjerning og nasjoner vil være forent i kjærlighetens og sannhetens fellesskap.
Alle som må gå igjennom krigens besværligheter, har et sterkt behov for sinnsro. Det vil lønne seg å huske at sjelen ikke skades av materiell ødeleggelse, og at døden selv bare er porten inn til videre liv. De som ønsker å spille sin rolle vel i den guddommelige leken, bør derfor holde seg uberørte av dødsfall og tap og gi andre del i sin glade resignasjon overfor den guddommelige vilje.
Takket være deres mangel på åndelig innsikt er det ikke til å unngå at krigens lidelser gjør mange mennesker bitre, og de trenger hjelp til å få tilbake en følelse for livets ufordervelige sødme. De som er innviet til det indre livs evige verdier, må ta på seg ansvaret for å fordrive uberettiget tungsinn og depresjon og muntre opp de som har tung sorg. Når krisen rammer en, ikke la tankene gå til en selv, men til andre - til kravene til det guddommelige selv som eksisterer på lik linje i alle.
Krig kan ikke rettferdiggjøres bare fordi den fører med seg visse åndelige kvaliteter som biprodukter, for disse kvalitetene kan også utvikles i fredstid. Det er på tide at menneskeheten utvikler en spontan ånd av kjærlighet og tjeneste snarere enn å ha behov for den stimulus som fare gir for å fremskynde uselviske handlinger.
Alle bør møte krigens krise med tålmodighet, mot og selvoppofrelse og aldri glemme at en urolig og splittet menneskehets frelse gjennom guddommelig kjærlighet er mye nærmere enn man drømmer om i slike tider.
LISTEN HUMANITY
, red. D.E.Stevens, s.128-141Liv uten død
Meher Baba
Livet ender ikke med døden. At man overlever døden er like sant som at man dør etter å ha levd. Men å leve for å dø, eller å dø for å overleve, ville sannelig være dårlige alternativer. Den døden som følger etter livet, er ikke uten liv, slik livet etter døden heller ikke er uten død. Livet er en positiv manifestasjon av sann Eksistens som en negativ død ikke kan tilintetgjøre. For å få en slutt på den uopphørlige rekken av liv og død, må døden selv tilintetgjøres i livet. Ved å tilintetgjøre døden i livet gjennom å sette bevisstheten fullstendig fri fra all illusjon, blir mennesket Gud i Sin egen sanne værens nakne sannhet. Han fortsetter å være en uendelig bevisst Gud, enten Han beholder eller legger vekk de grove, subtile og mentale kroppene, akkurat som et menneske fortsetter å være et menneske enten han har klær på eller ikke.
Så lenge mennesket fortsetter å være uvitende om sitt guddommelige Selv, kunne han like gjerne vært en sten; et menneske lever og en sten eksisterer, og begge er like uvitende om Sannheten. Som Kabir sier: Så lenge mennesket ikke kan oppnå Sannhet, er han ikke bedre enn en sten.
Menneskets fulle bevissthet, omhyggelig ervervet gjennom evolusjonens endeløse illusoriske erfaringer, er fanget innenfor nettopp disse erfaringene som var så nødvendige for at han skulle klare å oppnå den bevisstheten han har tilegnet seg. I mennesket er bevisstheten komplett. Å styrke bevisstheten er ikke lenger nødvendig, bare å rette den mot menneskets virkelige identitet.
Bare i menneskeskikkelse er det mulig for livet å oppnå sitt endelige mål, nemlig å realisere den altgjennomstrømmende og uendelige Guddom. Bare i menneskets kropp kan man oppnå realisering og fullbyrde skapelsens hensikt. Derfor er det å oppnå den menneskelige kropp av en slik overordnet betydning.
Å oppnå den menneskelige kropp er på sett og vis reisens ende, men de sanskaraene (inntrykkene) som har hopet seg opp i løpet av arbeidet med å oppnå denne bevisstheten, stenger for menneskets utsikt mot sitt evige Selv. Alle lidelsene og kampene mennesket må gjennomgå, er for å slite ut dette stengselet, og dette innebærer en endeløs prosess. Mennesket kan ikke fjerne sperringen på egen hånd, men en Fullkommen Mester kan gjøre det for ham når han har gjort seg fortjent til hans nåde.
LIVET PÅ SITT BESTE
, s. 17Gud er i alle
Meher Baba
På den guddommelige vekten er ikke synd og dyd annet enn nødvendige erfaringer mennesket går igjennom før han oppnår Selvrealiseringens ypperste balanse hinsides alle motsetninger - gode og onde.
"God" er lik et rent speil som reflekterer Guds bilde. Når du har oppnådd sann kunnskap, ser du at det speilbildet er et bilde av ditt eget Selv, den Gud som er i alle og i alle ting.
"Ond" er lik de støvkornene som samler seg og skjuler Guds bilde inntil speilet ikke viser annet enn en forvrengt eller tom overflate. Det har ingen effekt på det objektet som speiles, det forvrenger bare det du ser.
Kjærlighet er det rensemiddelet som pusser speilet rent og gjør deg i stand til å se stadig klarere den udelelige Enheten som gjennomsyrer alt liv.
Den negative erfaringen av "ondt" med sin påfølgende smerte vekker til slutt motbydelighet hos mennesket og fører ham til det "godes" positive kraft, slik at guddommelig kjærlighet vekkes opp. Derfor er nåtidens helgener fortidens syndere. I lyset fra den forståelsen og kunnskapen de har oppnådd, viser de sann ydmykhet. De er ikke stolte av sine bedrifter og de fordømmer ikke "synderen" som de vet tilhører Gud like mye som de gjør selv, men hjelper ham til å fjerne sitt selvskapte slør av uvitenhet og se sin sanne identitet.
Menneskets strålende skjebne er Selvrealisering. Han kan aldri unnslippe den og samme hvor mye lidelse han gjennomgår på veien, kan det ikke bli for mye. Etter at lidelsens høydepunkt er nådd, vil tiden snart være inne for menneskehetens dypere åndelige forståelse som vil knytte den fastere sammen i universell kjærlighet og brorskap med et bånd av guddommelig kunnskap - den eneste kunnskapen som er verdt å ha.
LIVET PÅ SITT BESTE
, s. 48Sabbatsår
Vi reiser frå Noreg i august og blir borte eitt år. I vårt fråvær vil Mona Brodin ta seg av Meher Baba Kilden.
Vi har hatt mykje glede av å sende dykk Stillhetens Stemme. Vi takkar for all interesse, respons, bidrag av alle slag og tilbakemeldingar.
Om ett år når vi kjem tilbake ynskjer vi å gjenopprette kontakt med dykk alle.
Vår e-mail dette sabbatsåret er: Babakijai@yahoo.com
Ha det godt, ha eit riktig Babafylt år og på gjensyn.
Beste helsing
Avatar Meher Baba ki Jai!
Spørsmål
Meher Baba Kilden har utgitt Stillhetens Stemme i seks år, og det er rundt 200 navn på adresselisten. Mange av dere har gitt tilbakemelding, direkte eller indirekte, positiv og negativ. Andre har vi aldri hørt noe fra, slik at vi egentlig ikke vet hva Stillhetens Stemme betyr for dere. En del leser den sann-synligvis ikke i det hele tatt, mens andre kan sitte inne med tanker og ønsker som vi gjerne vil vite.
Vi har stilt oss selv mange spørsmål, og nå da Sigrid og Eric skal ha sitt sabbatsår og jeg overtar noe av ansvaret for Meher Baba Kilden, blir disse spørsmålene ekstra aktuelle. Derfor gjør vi noe vi kanskje skulle ha gjort for lenge siden: vi spør og håper på svar.
Det ville vært fint om dere tok dere bryet med å klippe ut nederste del av denne siden og sende den til oss. Dere kan også ringe 2292 0961.
-- Navn:
-- Adresse:
-- Skal vi fortsette å sende Stillhetens Stemme til deg? JA NEI Hvis JA:
-- Hender det at du gir Stillhetens Stemme videre til andre? JA NEI
-- Er det noen artikler som har gjort spesielt inntrykk på deg, som du har likt eller kanskje mislikt? Kan du huske hva artikkelen het/handlet om eller når den sto?
-- Er det noe du kunne tenke deg annerledes? Er artiklene for lange? For vanskelige i språk eller innhold? Foretrekker du en av Babas forholdsvis lange og uttømmende utlegninger rundt ett tema, eller synes du flere mer uformelle småstykker av eller om Baba er bedre? (Strek under) Annet du savner eller tvert i mot synes det er for mye av?
Vi vil også gjerne understreke at vi er tilgjengelige pr. brev, telefon eller e-mail uansett hva dere vil formidle. Kanskje dere har noen spørsmål selv!
Eric og Sigrid Solibakke
1999 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust
Sannhet Kjærlighet Fred
Avatar Meher Baba ki Jai!