Stillhetens stemme, høst 1999, ssvii4

I Francis Brabazons¹ arti (hymne eller lovsang) bruker han uttrykket Sannheten og Sannhetens Legeme, guddommelige Avatar. For meg definerer disse ordene begrepet advent [latin: ankomst, tilkomst, komme] på en fin måte. Selv om ordet Avatar på sanskrit nok forklarer Ankomsten som virkelighetens nedstigning i illusjonen, synes jeg at uttrykket Sannheten og Sannhetens Legeme gjør idéen om virkeligheten i illusjonens midte klarere for vår tids mennesker. Sannheten er virkelighet og virkeligheten er Sannhet; og legemet som Sannheten tar på seg, er den menneskekroppen vi ser i Ankomsten: Meher Babas eller Jesu Kristi eller Gautama Buddhas skikkelse.

Meher Baba forklarer at hver gang Ankomsten finner sted, ble den forutbestemt allerede i den forutgående Ankomsten. Så det vi finner som Meher Baba i dag, er ikke annet enn prosjekteringen eller utfoldelsen av den planen som ble lagt på Muhammeds tid. Og alt vi kan si ut fra hva Meher Baba har latt oss forstå, er at tiden og omstendighetene var de rette for Hans Advent, slik det var for alle tidligere Ankomster. Avataren kommer når virkelighetens nærvær i illusjonens midte er som mest nødvendig.

Hva vi enn sier om Ankomstene og Avatarene, er det hele ganske enkelt og selvinnlysende, men vi gjør det til et problem. Det er virkeligheten som stiger ned i illusjonen og fungerer som det den er.

n Virkeligheten er spredt så tynt utover i illusjonens rike at det at den fungerer som seg selv i illusjonen, er en sjeldenhet, og det er grunnen til at Avatarens Advent er kjent som skapelsens springflo. Den er noe veldig nytt, noe uvanlig. Det er Virkelighetens største velsignelse og dens største nådegjerning at den nedlater seg til å komme ned til oss for å fungere i illusjonen.

Men for å kunne fungere i illusjonen kler eller maskerer virkeligheten seg i en manns skikkelse, den skikkelsen som så blir referert til som Ankomsten eller Avataren. Baba har sagt at illusjonen er det totale mørke og Virkeligheten det totale lys (stråleglans), og at hvis virkeligheten skulle stige ned i illusjonen, d.v.s. hvis det totale lys skulle stige ned i totalt mørke, ville mørket knuses og gå i fullstendig i stykker. Så den eneste måten det totale lys kan bli mottatt av det totale mørke på, er at lyset kamufleres, og den kamuflasjen er ikke annet enn Avatarens skikkelse, som alltid er en mannlig menneskeskikkelse. Det er slik det er bestemt. Ingen kan si for sikkert hvorfor det er slik, eller om Ankomsten skjedde til rett tid, for vi har ingen forutsetninger for å dømme. Ankomsten skjer fordi tiden er inne for den.

Meher Baba har latt oss forstå at Han er den samme Urgamle Ene som kommer igjen og igjen som et menneske midt blant mennesker, og hvis Avataren fremstår forskjellig fra gang til gang, er det ikke en forskjell i substans, men på de maskene Han må bære hver gang Virkeligheten stiger ned i illusjonen. Bare stoffet i kamuflasjedrakten varierer. Noen ganger synes Han å være en stor kriger, noen ganger en stor fredsstifter, noen ganger er Han den som preker brorskap, renhet og ærlighet, og alt ettersom omstendighetene er, manifesterer Han de egenskapene tiden har størst behov for.

Dette har skjedd millioner ved millioner av anledninger, men vi holder oss til den håndfull av fortidens Ankomster som er registrert opp gjennom historien, og vi prøver å sammenligne dem. Men den eneste sammenligningen som det er mulig å gjøre, er å sammenligne de stadig skiftende ytre formene, for bortsett fra dem er Han den samme Urgamle Ene som fungerer som Forsoner, Frelser, Profet, Messias. Han kan nok kalles ved forskjellige navn, men Han inntar Sin posisjon på alle bevissthetens plan. Han er den Høyeste Høye og den laveste lave på én og samme tid. Han er på alle nivåer, alle plan og Hans funksjoner varierer alt etter omstendighetene og menneskehetens behov.

I enhver Advent er det den samme ene Sannheten som blir budskapet. Hvis det fantes to Sannheter, kunne ikke Sannheten holde stand, for Sannheten i seg selv er én og bare én. Den uttrykkes på forskjellige måter i forskjellige Ankomster, og forklares i henhold til det bevissthetsnivået menneskeheten besitter til enhver tid, og for å oppnå dette, taler den Urgamle Ene i lignelser og metaforer som passer til de omstendighetene denne spesielle Ankomsten skjer under, og Han viser oss også forskjellige måter vi kan leve den ene Sannheten på i vår egen tid.

Avataren omtales alltid som "Han" istedenfor "Den" eller "Virkeligheten," og det er fordi Virkeligheten alltid tar på seg en manns menneskeskikkelse. Derfor bruker vi alltid hankjønn når vi snakker om Avataren; vi sier "Hans komme igjen og igjen midt i blant oss."

Hvilke behov kan Avataren ha for å komme så mange ganger? Det hele er Hans Guddommelige Lek, og ikke noe annet. Han leker guddommelig gjemsel og gjemmer Seg hele tiden. Det er en kontinuerlig prosess der man leter og blir lett etter, og siden Han er uendelig, dreier hele eksistensen seg rundt denne virkeligheten, som er uendelig. Leken fortsetter og fortsetter uten noensinne å ta slutt, bortsett fra de gangene den totale oppløsningen finner sted (mahapralaya), og selv da er ikke dette slutten, for denne begynnelses-løse begynnelsen tar aldri slutt.

Avataren gir oss de rettesnorene vi trenger, og hvis menneskene bare fulgte dem, ville det ikke være behov for at Han stadig gjentok Sin tilsynekomst. Men siden menneskeheten er så opptatt av å sove illusjonenes dype søvn, kommer Han til oss for å rive oss ut av denne illusjons-bevisstheten og hjelpe oss på vår marsj mot Virkelighets-Bevissthet. Illusjonens grep er så sterkt at samme hvor mye besluttsomhet vi legger i å følge rettferdighetens sti, vil det aldri være nok til at vi klarer å holde oss på den. Så gang på gang kommer Han tilbake for å sette oss ned igjen på den rettferdighetens sti vi har kommet bort fra.

Det at Han kommer i vår midte og gir oss regler å følge, hjelper for en stund, men innflytelsen vil gradvis blekne, og så må Han vise Seg igjen. Det at Hans innflytelse blekner, kommer ganske enkelt av at Han liker Sin Guddommelige Lek. Han vil gjerne komme midt i blant oss og være sammen med oss. Dette er hva Meher Baba har latt meg forstå.

Når det gjelder de religionene vi tilhører, vil ikke Meher Baba at vi skal forlate dem for å følge Ham. Tvert imot vil Han at vi virkelig skal erkjenne de retningslinjene som ble gitt den gang Hans Advent førte til at nettopp denne spesielle religionen ble stiftet.

Da Han gikk i blant oss som Zarathustra, fantes det ikke noe sånt som zoroastrisme. På Buddhas tid fantes ingen buddhisme, og på Jesu tid da Han var i blant oss, fantes det ikke noe slikt som kristendom.

Disse religionene begynte ikke å vokse frem før etter Ankomstene. Først fantes det noen få tilhengere i hver Advent, og etter hvert som tiden gikk, økte tilhengerskaren, og de prøvde å danne grupper der alle fulgte den samme ideologien og holdt fast på de retningslinjene som denne Adventen hadde gitt dem. De stiftet en religion.

Religionen, som er menneskeskapt, har ingenting med Ankomsten i seg selv å gjøre. Men hvorfor blir den da kjent som kristendommen, buddhismen, zoroastrismen eller hinduismen? Det er for at de ikke skal glemme en spesifikk Advent at menneskeheten skaper slike religioner, og slik sett dreier enhver religion seg om en spesifikk Advent.

Meher Baba ba oss aldri forlate eller oppgi vår egen religion. Jeg er født zoroastrianer, og Han vil at jeg skal være en sann zoroastrianer. Så hvis du er kristen, vil Han at du skal være en sann kristen, en sann kristen vel å merke! Vi kaller oss kristne, buddhister, muslimer, zoroastrianere og hinduer -- men er vi virkelig i sannhet sanne kristne, buddhister, muslimer, zoroastrianere og hinduer? Neppe!

Alt Avataren gjør når Han kommer til oss, er å gi oss den samme Sannheten. Han skiller ikke mellom en muslim og en hindu eller mellom en kristen og en zoroastrianer. Han bringer dem sammen og gjenoppvekker denne Sannheten i hjertene deres. Han vil at alle skal bli klar over hvordan de kommer til kort i sine forsøk på å leve etter disse gamle retningslinjene. Så Han fornyer de gamle lovene, gjenoppvekker den samme gamle Sannheten i hjertene våre, og setter oss nok en gang tilbake på plass -- på rettferdighetens sti. Vi på vår side begynner å gjøre som Han har sagt, og ved å følge Hans retningslinjer, får vi ettertiden til å sette merkelappen "religion" på det vi gjør.

Om ettertiden vil stifte ny religion for å huske Meher Babas Advent, gjenstår å se. Jeg vet ikke, heller ikke vil jeg være den som sier at den bør gjøre det. Meher Baba Selv talte imot enhver slik bevegelse.

Grunnlaget for alle religioner er aldri annet enn kjærlighet til Gud, så det som virkelig trengs, er at vi etablerer denne kjærligheten i hjertene våre uten å formalisere den. Hvis seremonier, riter og ritualer skulle bli kjernen i et formelt uttrykk for vår kjærlighet til Gud, da har man uten tvil gjort Meher Baba en dårlig tjeneste -- Han som kom for å avskaffe disse konvensjonene som er så utbredt i alle religioner.

Jeg er sikker på at Meher Babas elskere ikke ønsker seg en egen religion, men heller vil omfavne all verdens religioner som én religion og følge Meher Babas råd om å leve et liv i Kjærlighet og Sannhet i Herrens navn. Og jeg er like sikker på at det vil finnes andre som vil fortsette å være knyttet til sin religion på vanlig måte.

Kanskje vil Meher Babas elskere bli oppfattet som en hvilken som helst annen sekt med sin egen livsstil, og andre religiøse grupper vil se dem som ganske enkelt en annen religion. Men så lenge disse Babas elskere hengivent fortsetter å leve dette budskapet om Kjærlighet og Sannhet, vil de aldri havne i en bakevje av formell religiøsitet. Tvert imot vil de tjene Meher Baba på den måten Han ville de skulle gjøre det.

Meher Baba Kilden
Trosterudvn. 25C
0778 Oslo
erics@sol.no
http://home.online.no/home/~solibakk/

Norske oversettelser Mona Brodin
1999 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust

Meher Baba Kilden ønsker alle
GOD JUL og GODT NYTTÅR

STILLHETENS STEMME