Meher Baba Kilden
STILLHETENS STEMME
Høst 2000 Nr. 4, viii årg.
GLEMSOMHET
Meher Baba
Hele filosofien omkring det å nærme seg og realisere Sannheten, beror på det vi kan kalle glemsomhet. Ordet "glemsomhet" slik vi bruker det her, må ikke assosieres til den allment aksepterte betydning av ordet, nemlig å glemme å poste et brev eller en sinnstilstand som ganske enkelt er sløv og tom. Glemsomhet i denne spesielle betydningen er en sinnsinnstilling som gradvis utvikler seg til åndelig erfaring. Ytre forsakelse er ikke glemsomhet, fordi den er mest fysisk og bare delvis mental, men indre forsakelse, når den blir en ren mental forsakelse, antar glemsomhetens kvalitet og verdighet. Altså kan man nok gi avkall på verden, men det er ikke lett å glemme den.
Slik forklarer glemsomhet i denne spesielle betydningen av ordet hemmeligheten bak all lykke, åndelig eller ikke, som menneskene opplever. Sufienes begrep for denne glemsomheten er bikhudi, og selv om den ofte blir nettopp det, bør den ikke forveksles med bihoshi (ubevissthet).
Forskjellen mellom glemsomhet og ubevissthet er viktig, og noen få eksempler på typer ubevissthet vil bidra til å gjøre dette klart. For det første må man huske at glemsomhet er sinnets delvise eller totale ubundethet av den fysiske verden, og ubevissthet sinnets delvise eller totale dødgjøring i forhold til den fysiske verden. Den førstnevnte gir anledning til ulike grader av åndelig ekstase og den sistnevnte til ulike grader av opphør av lyst og smerte.
La oss så se på et par eksempler på ubevissthet. Når man er ved perfekt helse, bryr man seg ikke om hvordan et livsviktig organ som hjertet fungerer. Det vil si at man glemmer at dette organet slår uopphørlig og til fullkommenhet i menneskekroppen slik at liv og helse opprettholdes. Men hvis hjertetrytmen forstyrres, opplever man et akutt ubehag, og hvis hjerteinfarkt forekommer, får man akutte precordiale smerter.
I begge tilfellene blir man minnet om at man har et hjerte. Selv om den kommer fra hjertet, oppleves fornemmelsen av ubehag og smerte bare på grunn av sinnets virksomhet. Jo mer sinnet er rettet mot hjertet, jo sterkere føles ubehaget eller smerten. Når smerten når sitt høydepunkt, hender det at bevisstløshet inntrer — et brudd på bevissthetens tråder som gjør det mulig å glemme smerten. Men dette er ubevissthet og ikke glemsomhet i åndelig betydning. En kirurg kan gjennom å utføre en prefrontal leukotomi, gripe inn i noen av de nervebanene som tjener denne sinnets fokusering på den umedgjørlige smerten ved noen uhelbredelige sykdommer som cancer. Etter denne operasjonen er smerten der fremdeles, men pasienten slutter å rette sinnet sitt mot den, og slutter således å bry seg om den. Dette er igjen en delvis ubevissthet tilveiebrakt gjennom rent fysiske midler, og ikke en sann glemsomhet i åndelig betydning. Søvn er en ubevisst tilstand som gir et foreløpig pusterom i livets slit, men søvn er ikke sann glemsomhet i åndelig betydning.
Hele filosofien omkring lykke og ulykke beror derfor på spørsmålet om glemsomhet i en eller annen form og om hukommelse i en eller annen form. Hukommelse er sinnets tilknytning til en bestemt idé, person, ting eller sted; og glemsomhet er dens motsetning. Når det først er forstått at hukommelse forårsaker smerte, følger det at den eneste kuren er en eller annen form for glemsomhet, og denne glemsomheten kan være enten positiv eller negativ. En positiv glemsomhet er at sinnet fortsetter å være klar over ytre stimuli men nekter å reagere på dem. En negativ glemsomhet er enten en ren bevisstløshet — at sinnet stopper opp som i dyp søvn — eller at det akselererer som i galskap, som har blitt definert som en måte å unngå minnet om lidelse på. Søvn eller galskap kan i ulik grad induseres på kunstig vis ved bruk av rusmidler eller medisiner, men også dette er en negativ måte å overvinne hukommelsen på.
Positiv glemsomhet er altså kuren, og en rendyrking av den utvikler den sinnslikevekten i et menneske som setter ham i stand til å gi uttrykk for edle trekk som velgjørenhet, tilgivelse, toleranse, uselviskhet og tjeneste for andre. Den som ikke er utrustet med denne positive glemsomheten, blir et barometer for sine omgivelser. Likevekten hans blir forstyrret av det minste snev av ros eller smiger, og av den minste hentydning til bakvaskelse eller kritikk; sinnet hans er lik et tynt halmstrå som påvirkes av den letteste følelsesbris. Et slikt menneske ligger alltid i krig med seg selv og kjenner ikke til noen fred.
I utøvelsen av denne positive glemsomheten er ikke bare en ikke-reaksjon på fiendtlige omstendigheter essensiell, men også en ikke-reaksjon på gunstige og gledelige omstendigheter. Av disse to er det den sistnevnte som er den vanskeligste og den som ikke blir beskrevet så ofte, selv om den spiller en like stor rolle.
Selv om positiv glemsomhet er selve roten til lykken, er den på ingen måte lett å oppnå. Men når et menneske først har tilegnet seg denne sinnstilstanden, hever han seg over smerte og lyst, han er herre over seg selv. For at den skal ha full effekt på det åndelige liv, må den bli permanent, og en slik bestandighet kan bare erverves gjennom konstant utøvelse gjennom mange liv. Som et resultat av en streben etter glemsomhet i tidligere liv, opplever noen mennesker spontane og forbigående glimt av det i et senere liv, og det er slike mennesker som gir verden det beste innen poesi, kunst og filosofi og som gjør de største oppdagelsene innen vitenskap.
I slike øyeblikk av sann glemsomhet skjer det en mental løsrivelse fra alle materielle omgivelser slik at poeten kan la sin fantasi sveve fritt. Når en kunstner gir form til et ideal der han glemmer seg selv og alle irrelevante omgivelser i, skaper han et mesterverk. Filosofiens beste kommer til uttrykk når et menneske betrakter livets problem uten referanse til sine rent personlige forhold, og noen av de største vitenskapelige oppdagelsene har blitt gjort i denne sinnsstemningen. Slike manifestasjoner av genuin spontan glemsomhet er sjeldne, og selv om det sies at poeter, kunstnere og filosofer er født og ikke formet, er disse flyktige fasene av ekte glemsomhet et resultat av anstrengelser gjort i tidligere liv.
I et forsøk på å gjøre livet utholdelig utvikler noen en slags hjelpeløs stoisisme — et slags "jeg blåser i det" holdning til livet — og andre kaster seg likegyldige ut i epikureisme. Det første er en apatisk aksept av nederlaget og det siste et forsøk på å glemme nederlaget i nytelsens armer. Ingen av delene er sann glemsomhet. Men når et menneske erverver den sanne glemsomheten, går han inn i det åndelige kongeriket og passerer gjennom forskjellige grader av glemsomhet inntil Målet er nådd. Meher Baba forteller oss: "Glemsomhet overfor verden gjør en til en pilegrim (rahrav, sadhak), glemsomhet overfor den neste verden gjør en til en helgen, glemsomhet overfor selvet betyr Realisering, og glemsomhet overfor glemsomhet er Fullkommenhet."
God Speaks
1973 © Sufism Reoriented, Inc.
På sporet av den Nye Menneskeheten
Eric Solibakke
Et helt år har gått siden Sigrid og jeg begynte på vårt sabbatsår, tok farvel med dere og dro av sted til Europa og Asia med vår 14 år gamle amerikanske sønn. Vi hadde det virkelig fint mens vi reiste rundt i India — både i forhold til oss selv og vår egen personlige vekst, men også fordi vi fikk dele dette hellige landet med en ung mann som aldri hadde vært der før.
Vi startet vår indiske reise på pilegrimssenteret i Meherabad der vi ble mettet av den Elskedes guddommelige kjærlighet. Den lille gruppen menn og kvinner som fremdeles bor der og som en gang var hans nærmeste følgesvenner, får oss alltid til å føle oss velkomne og godt tatt vare på. Det er som å komme hjem til en familie som aksepterer oss akkurat som vi er, samtidig som de legger til rette for og oppmuntrer oss til å vokse i kjærlighet.
De er modeller for hvordan vi gjerne ville være når vi blir voksne. De ble naturligvis oppdratt av den Elskede selv, og man kan lese om hvordan de ble halt og dratt i og dyttet rundt av ham helt til hjertene deres åpnet seg og ble oversvømmet av den kjærligheten han alltid tilbyr de som kan motta den. I Meherabad vokser hjertet hele tiden!
Etter en måned reiste vi sørover med buss til Goas perfekte sandstrender for å leke i vannet eller bare la oss flyte på bølgene i dette palmeomkransede paradiset. I et par uker stoppet vi her og der langs veien og beså templer fra middelalderen mens vi krysset landet mot Pondicherry der den velkjente bengalske Mesteren Sri Aurobindo levde. Han viet sitt liv til å utvikle Integral Yoga, et redskap han ga til menneskeheten til bruk i dens videre åndelige evolusjon. Han er inspirasjonen til Auroville, et stort samfunn viet til å skape omgivelser der den Nye Menneskeheten kan blomstre og utvikle seg.
På tross av regjeringsbyråkrati og de vanlige maktkonfliktene, er Auroville et levende samfunn som gir god støtte til medlemmer som lever og arbeider der, både europeiske og indiske. Det var spesielt oppmuntrende å treffe så mange lavkaste-indere som trivdes i dette samfunnet delvis påvirket av vesten der sosiale begrensninger med basis i kaste og familie er avskaffet.
I Auroville virker det som om idrett og kroppskultur har forrang foran kultur og kunst, men i Shanti Nekan, et samfunn stiftet av en annen berømt bengaler, Rabindranath Tagore, er det kunst og musikk som er hoveddisiplinene i utviklingen av den Nye Menneskeheten. Tagore fikk Nobelprisen i litteratur i 1913 for sitt bidrag til lyrikk, musikk og drama. Nå lider dette idealistiske samfunnet under en viss mangel på vitalitet, noe som ikke hindret oss i å la oss sjarmere av Mesterens unike sangstil og de melodiene vi overhørte når studentene lyttet til hans opptak og praktiserte hans teknikker.
Vi besøkte også det hellige Bodh Gaya, distriket der Herre Buddha våknet til sin oppgave som den Opplyste. Den åndelige energien får næring fra bølge etter bølge av pilegrimer fra buddhistland over hele verden. De kommer i fullastede busser og samler seg ved foten av Bodhi-treet — en stikling fra det opprinnelige — for å bøye seg, ofre, synge, studere skriftene og fornye sitt engasjement til et liv viet realisering av Sannheten. Den magiske atmosfæren understrekes av en enorm terrasse i japansk stil som nylig ble reist ved tempelgrensen. Den støyende veien med dens kaos og forurensning er forvist til baksiden av bazaaren.
Vi fant den samme magiske atmosfæren i mange buddhisttempler og helligdommer. I Sri Lanka kringkaster for eksempel en enorm hvit Buddhafigur på en bakketopp ovenfor Kandy dyp fred og indre stillhet. I løpet av våre vandringer i den tropiske skogen rundt byen kom vi over flere hellige steder med fredfulle bilder. Dessverre har folkene der andre mål og andre ting å gjøre, virker det som, og det er ingen fred å finne i gatene. Militære kontrollposter og væpnede vakter omringer alle steder av betydning.
I Katmandu-dalen i Nepal snurrer tusenvis av tibetanere dharma-hjulet ved de store buddhistiske stupaene i Swayambhu og Bodhinath. Som musikken deres med de skiftende rytmene, skrallende cymballer og fra tid til annen tutende horn går de med føttene trygt plantet på jorden. Når hundrevis av dem fra alle aldersgrupper strømmer rundt stupaen mens de synger sine bønner, skaper de en ærefryktinngytende malstrøm av åndelig energi til Herre Buddhas pris.
I Østen virker det som om alle vet at den Guddommelige Velsignelse er nær, at Gud virkelig bor i alles hjerter og at hver og en kan få en personlig opplevelse av Sannhetens glede og spenning gjennom kjærlighet, forståelse og uselvisk tjeneste. Tilbake i Vesten følte vi et tydelig skifte i atmosfæren, her virker det som om Gud er der ute et eller annet sted, langt borte i himmelen — likegyldig, irrelevant, utenfor rekkevidde. Gudsrealiseringens teknologi synes å ha veket plassen for en teknologi som står i produksjonens og konsumeringens tjeneste.
Men likevel er frøet til den Nye Menneskeheten sådd i Vesten så vel som i Østen, og med tiden vil den manifestere seg. I sin forelesning over den Nye Menneskeheten peker Meher Baba på at: "De Nye Menneskehetens virkelige muligheter ligger skjult for de som bare ser overflaten av verdenssituasjonen, men de eksisterer, og trenger bare en gnist av åndelig forståelse for å slå ut i full blomst og få effekt. Lystens, hatets og grådighetens krefter skaper umåtelig lidelse og kaos. Det ene forsonende trekket ved den menneskelige natur er imidlertid at selv midt iblant de ødeleggende kreftene, eksisterer det uten unntak alltid en eller annen form for kjærlighet."
Han konkluderer: "Når det erkjennes at intet krav er sterkere enn det som stilles av det universelle Guddommelige Liv — som uten unntak inkluderer all og alt — vil kjærligheten ikke bare etablere fred, harmoni og lykke på sosiale, nasjonale og internasjonale områder, den vil også skinne i sin egen renhet og skjønnhet.
"Guddommelig kjærlighet står uangripelig ovenfor dualiteten og er et uttrykk for guddommen selv. Det er gjennom guddommelig kjærlighet at den Nye Menneskeheten vil komme på bølgelengde med den guddommelige plan. Guddommelig kjærlighet vil ikke bare introdusere uforgjengelig sødme og uendelig salighet til det personlige liv, den vil også muliggjøre den Nye Menneskehetens tidsalder. Gjennom guddommelig kjærlighet vil den Nye Menneskeheten lære kunsten å leve et liv i samarbeid og harmoni. Den vil frigjøre seg fra de døde formenes tyranni og utløse den åndelige visdommens kreative liv; den vil kaste av seg alle illusjoner og etablere seg i Sannheten; den vil nyte fred og varig lykke; den vil innvies til Evighetens liv."
Vi ønsker dere alle en lykkelig høst i den Elskedes armer!
Det onde som etterlevning
Meher Baba
Det gode så vel som det onde er det evolusjonære momentums inntrykksprodukter. De ligger i konflikt med hverandre, og i den egenskap betraktes de som adskilte grupper av krefter. Satan, Lucifer, Beelzebub — hver enkelt symboliserer det onde på sin egen måte. Det er imidlertid feil å tro at det onde er en ureduserbar aktiv kraft i seg selv. Både det gode og det onde er abstraksjoner og må betraktes i sitt sanne perspektiv som uunngåelige faser i den sub-menneskelige og menneskelige evolusjon. Det onde er en etterlevning som henger igjen etter et tidligere gode. Noen inntrykkstendenser som var nødvendige og uunngåelige i en spesifikk fase, overføres til en høyere evolusjonsfase og får en varig eksistens på grunn av inerti. I den nye sammenhengen er de til hinder for harmonisk fungering, og fremstår som onde.
Det gode så vel som det onde står unektelig i forhold til omstendighetene. Ingen dom kan felles over en handlings godhet uten å ta i betraktning den sammenhengen som påkaller dommen. En handling som normalt er uomtvistelig ond, kan under spesielle omstendigheter ikke bare være forsvarlig, men også prisverdig. Ta for eksempel følgende spesielle tilfelle. La oss anta at en mor har født et barn og at hun ikke har egen melk å gi det. Spebarnet må få kumelk å drikke, noe som er svært vanskelig å få tak i. En nabo har kanskje kumelk, men moren vet at han ikke vil skilles av med den verken for penger eller av filantropiske grunner, selv om han ikke trenger den selv. Under slike omstendigheter, hvis et menneske stjeler kumelk og gir det til det nyfødte barnet å drikke for at det skal overleve, er det å stjele i dette tilfellet ikke bare en handling som kan forsvares, men det er definitivt en god handling.
Selvfølgelig gjør ikke et unntak av denne typen stjeling til en god handling under alle omstendigheter. Normalt vil stjeling fortsette å være galt, men i unntakstilfellet ovenfor har det blitt godt. Illustrasjonen beviser hvordan betrakninger rundt godt og ondt må, i følge sin natur, være avhengig av omstendighetene med alle de mangfoldige detaljene som finnes i konkrete situasjoner. Det gode står i relasjon til en konkret sammenheng av aktuelle omstendigheter, og det gjør det onde også. Men av mange praktiske grunner vil visse handlinger måtte klassifiseres som gode mens andre handlinger må klassifiseres som onde.
Alt skjer i henhold til den guddommelige vilje, og det er en misforståelse å tro at Gud har en rival i form av en Djevel. Det er nødvendig å aksentuere de gode kreftene hvis det guddommelige liv skal forløses i hele sin fylde. Men det onde selv spiller ofte en viktig rolle når det gjelder å aksentuere de gode kreftene; og det blir det godes uunngåelige skygge eller dets nødvendige motstykke. Som de andre av erfaringens motsetninger er det gode og onde i én forstand også motsetninger som man må motstå og overskride. Man må heve seg over motsetningene godt og ondt og akseptere livet i sin helhet, i hvilken de fremstår som abstraksjoner. Livet må betraktes og leves i sin udelelige integritet.
Ikke desto mindre finnes det en viktig faktor ved motsetningene godt og ondt. Det onde er så vidt man kan se det motsatte av det gode, og likevel er det på samme tid i stand til å bli forvandlet til det gode. Så generelt sett går derfor stien fra ondt til godt og så fra godt til Gud, Som er hinsides både det gode og det onde.
Hvis lidelsen kommer til en Fullkommen Mester eller Avatar, må ikke det tolkes som en foreløpig seier for det onde. Det skjer i henhold til den guddommelig vilje og er en form for guddommelig medfølelse. Han tar frivillig på seg andres lidelse for å frelse de som er oppslukt i sine gnagende begjær, konstante hat og uopphørlige sjalusi.
Beams from Meher Baba on the Spiritual Panorama
1958 © Sufism Reoriented, Inc.
Meher Baba Kildens norske Internett-sider har begynt å øke i omfang igjen nå når vi er tilbake. De inneholder allerede et bredt utvalg av Meher Babas skrifter fra alle perioder av hans liv. Man kan finne over 30 av hans mest kjente utsagn, for eksempel Det universelle Budskap, Søken etter Gud og Sann Kjærlighet.
Mange kapitler fra Discourses kan også leses online, inkludert Meher Babas visjon av menneskehetens fremtid i Den nye Menneskeheten, hans analyse av hva som hindrer en åndelig oppvåkning i Selviskhet og tre kapitler med hittil lite kjent informasjon om hvordan bevisstheten fungerer i Sanskaraenes dannelse og funksjon.
De ti kapitlene som utgjør kjernen i Meher Babas lære angående meditasjonstyper og meditasjonens hensikt, er lagt ut, så vel som hans forklaring på hvem Avataren er og hvorfor og hvordan han utfører sin oppgave. Det finnes også syv kapitler om karma og reinkarnasjon.
Alt i alt representerer dette utvalget ca. halvparten av Discourses inkludert hele ordlisten. I tidens løp og avhengig av copyright-rettigheter, har vi planer om å legge ut hele Discourses på Internett.
En komplett utgave av Alt og Ingenting, en samling av Babas mest sjarmerende mini-forelesninger, anekdoter og historier, har erstattet det utdraget som har gjort tjenesten online det året vi har vært på reise. Denne relativt lille boken er ikke bare god veiledning og underholdning, den gir også leseren en umiddelbar følelse av å stå i et fortrolig forhold til den Elskede.
home.online.no/~solibakk/nor/altoging.html
Eric og Sigrid Solibakke
Tlf: +47 2292 0961Norske oversettelserMona Brodin
2000 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust
Sannhet Kjærlighet Fred
Tilbake | Anthology | Main Page Norway | AvatarMeherBaba USA | HeartMind