|
Meher Baba Kilden
STILLHETENS STEMME |
| Vinter 2002 |
Nr. 1, x årg. |
UTDYPING AV
VOLD OG IKKE-VOLD
Meher Baba
I
Ren og entydig ikke-vold
(basert på guddommelig kjærlighet)
Her ser man alle som sitt eget Selv og befinner seg hinsides både vennskap og fiendskap. Ikke under noen omstendigheter vil en eneste tanke på vold falle en inn.
Den tapres ikke-vold
(basert på ubegrenset ren kjærlighet)
Dette refererer seg til dem som selv om de ikke er ett med alle gjennom en virkelig Realisasjon, likevel ikke betrakter noen som sin fiende. De prøver å vinne over selv en aggressor med kjærlighet og ofrer livet hvis de blir angrepet, ikke av frykt men av kjærlighet.
III
Ikke-voldelig Vold
(basert på ubegrenset kjærlighet)
Vold som utøves ene og alene for å forsvare de svake og der det ikke er spørsmål om selvforsvar eller selvmotivasjon, er ikke-voldelig vold.
Uselvisk vold
(basert på begrenset menneskelig kjærlighet)
Her utøves vold i selvforsvar når man angripes på en forrædersk måte uten at man har noe annet selvisk motiv. Hvis for eksempel ens mors ære står i ferd med å bli krenket av en vellystig mann, forsvarer man sin mor. Hvis en nasjons ære står på spill og den angripes av sine fiender, er nasjonens uselviske forsøk på å forsvare seg også uselvisk vold.
Feigingens ikke-vold
(basert på karakterens og sinnets ubegrensede svakhet)
De som ikke gjør motstand mot aggresjon på grunn av sin frykt og ikke av noen andre grunner, tilhører denne gruppen.
Selvisk vold
(basert på hat og lyst)
Når vold utøves av et individ ut fra selviske motiver eller av en nasjon for makt, selvisk profitt og så videre, kalles det selvisk vold.
En ren og enkel ikke-vold betyr uendelig kjærlighet. Det er livets mål. Når denne tilstanden av ren, guddommelig kjærlighet er oppnådd, er aspiranten ett med Gud. For å nå dette målet må det finnes intens lengsel, og den aspiranten som eier lengselen etter å realisere denne aller høyeste tilstanden, må begynne med å praktisere det som kalles den tapres ikke-vold. Dette gjelder dem som selv om de ikke er ett med alle gjennom virkelig Realisasjon, ikke betrakter noen som sin fiende De prøver å vinne over selv en aggressor med kjærlighet og ofrer sitt liv hvis de blir angrepet, ikke av frykt men av kjærlighet.
Som allerede nevnt er den tapres ikke-vold praktisk gjennomførbar for de individene som eier intens lengsel etter å oppnå den aller høyeste tilstand. Denne lengselen vil man ikke finne blant massene. Hvis det derfor er meningen å lede massene frem til ren ikke-vold, er det nødvendig at de først forberedes gjennom den tapres ikke-vold. For å nå frem til dette målet på en praktisk gjennomførbar måte er det nødvendig å få dem til å følge prinsippet om ikke-voldelig vold til å begynne med — det vil si vold utøvd ene og alene for å forsvare den svake uten noen selviske motiv i det hele tatt.
I krigstider når massene blir overrumplet, er de ikke i en sinnsstemning der de er villige til å lytte til råd om hvordan de skal oppnå intens lengsel etter livets aller høyeste mål. Den eneste praktisk gjennomførbare måten de kan ledes mot målet på, er å begynne å innprente prinsippet om ikke-voldelig vold i dem og deretter gradvis å introdusere den tapres ikke-vold.
Et forhastet forsøk på å introdusere den tapres ikke-vold til de uforberedte massene i krigstid vil ikke bare være feilslått men også utsette dem for den alvorlige risikoen det er å gi etter for den feiges ikke-vold, det vil si massene ville kunne avstå fra å forsvare seg mot aggressoren ganske enkelt fordi de var redde og ikke av noen annen grunn.
Massene kan også opplæres og ledes mot den tapres ikke-vold ved å få dem til å følge prinsippet om uselvisk vold i stedet for prinsippene om ikke-voldelig vold. Uselvisk vold er vold utøvd i selv-forsvar når man utsettes for forræderske angrep. Ikke noe annet selvisk motiv bør tillates som rettferdig-gjøring for volden. Hvis for eksempel ens mors ære står i fare for å bli krenket av en vellystig mann og man forsvarer henne ved å ty til vold, kan man sies å ha fulgt prinsippene om uselvisk vold. Når nasjonens ære står på spill og den blir angrepet av fiender, er på samme vis nasjonens forsøk på å forsvare seg selv uselvisk vold. Siden en antydning til selviskhet er til stede her (siden moren er ens egen mor), er kjærligheten som uttrykkes en begrenset menneskelig kjærlighet.
Feigingens ikke-vold er som allerede nevnt, fatal. Det er også selvisk vold, det vil si vold av selviske grunner når individer eller nasjoner søker å oppnå makt eller har andre selviske mål.
Det viser seg altså at mens en ren og entydig ikke-vold er livets mål, kan dette målet oppnås av individuelle søkere etter Gud bare ved at de følger den tapres ikke-vold. Massene som ikke har den nødvendige intense lengselen etter å bli ett med Ham, må ledes gradvis mot dette målet etter prinsippene om ikke-voldelig vold eller uselvisk vold alt etter forholdene. Som en konklusjon bør det være klart at ikke-voldelig vold og uselvisk vold bare er midler til å oppnå livets mål – nemlig ren og enkel ikke-vold eller uendelig kjærlighet. Disse midlene må ikke forveksles med eller settes i stedet for selve målet.
Motivet og resultatene blir alltid bedømt som gode eller dårlige ut fra en generell vurdering. For eksempel er både den tapres ikke-vold og feigingens ikke-vold begge ikke-vold. Men sett i perspektiv fra den motiverende kraften bak den, er den tapres ikke-vold født av kjærlighet og feigingens ikke-vold født av frykt som er det motsatte av kjærlighet. Som ikke-vold betraktet er de ikke motsetninger, men motivene bak dem står i uendelig motsetning til hverandre. Motivet bak den tapres ikke-vold er å miste sitt liv for å oppnå uendelig kjærlighet, men motivet bak feigingens ikke-vold er å berge sitt eget liv, noe som bare vekker uendelig forakt. Feigingens ikke-vold plasseres derfor i kategorien "ikke-kjærlighet" mens den tapres ikke-vold plasseres i kategorien "kjærlighet".
Ikke-voldelig vold plasseres ikke i kategorien "kjærlighet" men i kategorien "plikt"– uselvisk plikt mot andre i følge karma-yoga – som til syvende og sist blir knyttet til ubegrenset kjærlighet, men motiveres av menneskelig kjærlighet.
Forskjellen mellom de to motsatte kreftene kan ikke viskes ut, men at den ene kraften forvandler seg til den andre, muliggjøres når den uttrykkes rett og gjennom de rette kanalene. Mat inntatt på feil måte blir til gift, men gift (som stryknin) inntatt i små mengder som et styrkemiddel, blir til mat for nervene. Selv om mat i sitt vesen ikke blir til gift og omvendt, kan handlingen og resultatet som følger bruken, forvandles.
Discourses
1987 © Avatar Meher Baba PPC Trust
Den nye verdenskulturen
Meher Baba
Østen har hatt, og vil fortsatt ha, stor inn-flytelse på verdens åndelige arv og dermed på omrisset av den nye menneskeheten. I all sin materielle tilbakeståendehet er og forblir Østen åndelig. I uminnelige tider har det vært hjemmet til avatarer, profeter, mestere, seere og vismenn hvis bidrag til menneskehetens åndelige utvikling har vært uforlignelige. Det er av avgjørende betydning at Østens åndelige atmosfære bibeholdes, om nødvendig selv på bekostning av materiell ulykke. Hvis Østens åndelige makt og verdi opprettholdes, vil lidelsene til hennes folk til slutt avløses av lykke.
Østens aktuelle problemer er på enkelte måter mer komplekse enn de det kreves at Vesten må løse. Det finnes mennesker av alle raser, trosretninger, sekter og religioner i Østen. Selv om denne mangelen på rasemessig og kulturell enhetlighet har presentert vanskeligheter i utviklingen av solidaritet i Østens nasjonale liv, må den ikke betraktes som et ubetinget handikap. De ulike kulturstrømningenene som har munnet spesielt ut i Østens livshistorie – og generelt i verdens – har bidratt til dens ressursers verdi. De har ikke bare skapt en hensiktsmessig mulighet for frembringelsen av en ny kulturell syntese, men har fordret dens fremkomst.
Under behendig og kreativ ledelse kan slike motstridende elementer kalle til live en rik ny kultur med evnen til forynge og harmonisere livet i hele verden.
En ny, samstemt, vital kultur kan ikke kalles til live ved rent mekanisk å kombinere isolerte elementer valgt ut fra aktuelle kulturer. Det kan bare resultere i et ubestemmelig lappeteppe uten eget umiddelbart liv. En slik lapskaus av sammensankede idéer kan aldri bli en erstatning for det essensielle elementet som en ny kultur må frembringes av: en direkte, frisk persepsjon av målet. Den nye verdenskulturen må bryte frem fra en integrerende visjon av sannheten, den må springe ut uavhengig av eksisterende tradisjoner og uten relasjon til et møysommelig oppkok av historiske verdier.
Den nye verdenskulturen, født av den nye menneskeheten og dens integrerende visjon, vil automatisk innebære en kultursyntese. Visjonen som inspirerer den nye kulturen, vil være altomfattende. Den vil ikke benekte verdien av ulike tradisjoner, heller ikke vil den innrømme dem en kun nedlatende toleranse. Tvert imot, den vil medføre aktiv anerkjennelse av ulike tradisjoner og kulturer.
Denne veldige sannhetsvisjonen kan ikke begrenses av noen trosretning, dogme eller sekt. Den vil aktivt hjelpe mennesker til å overskride disse begrensningene, ikke ved blind benekting av verdien ved eksisterende trosretninger, men ved å oppdage, fremheve, utfolde og verdsette de sannhetsfasettene som finnes i dem.
All denne forvirringen og kaoset i verden var uunngåelig, og ingen kan klandres. Det som måtte skje, har skjedd; og det som må skje, vil skje. Det var og er ingen annen utvei enn gjennom mitt komme midt iblant dere. Jeg måtte komme og jeg har kommet. Jeg er den Urgamle Ene.
1971 © Meher Spiritual, Inc. |
En annen oppgave som konfronterer Østens kreative ledelse er å strebe etter politisk likevekt på tross av den vanskelige stillingen Østen har i internasjonale kretser. Østen kan aldri yte sitt fulle og hele bidrag til verden hvis den ikke er fri fra ytre politisk dominans og frykt for fremmed aggresjon. Insistering på dette fundamentale punktet må likevel ikke forstyrre dens politiske likevekt, heller ikke drive den inn i en usunn og reaksjonær isolasjonisme. På den andre siden må ingen fremtidig utøvelse av den klare plikten det er å motstå fremmed aggresjon, vikle den inn i en sans for hat, ondsinnethet eller hevn.
Dette i sin tur reiser det innfløkte spørsmålet om benyttelsen av ikke-vold, som har vært et slikt aktivt redskap i Indias nære fortid. Aggresjon må møtes med motstand, og i et slikt tilfelle er ikke-vold ugjennomførlig i praktis. Ren ikke-vold, eller ubestikkelig kjærlighet, oppstår bare spontant når all dualitet er fullstendig overskredet i realisasjonen av den siste og eneste sannhet. Selv den tapres ikke-vold er mulig kun for avanserte sjeler som har visket alle former for grådighet og hat vekk fra sine sinn gjennom streng disiplin.
For massene er det ikke ønskelig å slutte opp om ytre ikke-vold når det er en klar plikt å motstå aggresjon til eget forsvar eller til forsvar for svakere brødre. Insistering på universell ikke-vold kan bare lede massene henimot en feig, uansvarlig og passiv holdning.
Ekte kjærlighet er ingen lek for de forsagte og svake. Den fødes av styrke og forståelse.
I sin entusiasme for det høyeste ideal kan en klok ledelse aldri tillate seg å miste det relative og praktisk gjennomførbare av syne. Menneskets utvikling går fremover i gradvise etapper fra selvisk vold til uselvisk vold, og deretter fra den tapres ikke-vold til sannhetens rene og ubestikkelige ikke-vold som uendelig kjærlighet. Hvert enkelt individ eksisterer et eller annet sted i denne rekken, og hans plikt i krigstider er uutslettelig determinert av den posisjonen.
All sneverhet begrenser kjærligheten. I Østen som i resten av verden bryter menneskeheten seg opp i snevre grupper basert på kaste, trosretning, rase, nasjonalitet, religion eller kultur. Alt dette skyldes uvitenhet, fordommer og selviskhet. Det kan bare bøtes gjennom å fostre en fellesskapets ånd som vil få sin styrke fra en sans for alt livs ukrenkelige enhet.
En kreativ ledelse må erkjenne og så understreke den kjensgjerning at alle mennesker allerede er forenet, ikke bare gjennom sitt med-kompaniskap i den store plan for jorden, men også ved den kjensgjerning at de alle er likeverdige uttrykk for det Ene liv. Ingen handlingsplan kan virkelig bære frukt hvis den ikke er i fullstendig harmoni med denne sannheten.
Det må være kjærlighet for venn og fiende, godvilje, tålmodighet og overbærenhet. Mennesket må prøve å utbedre sine egne defekter i stedet for å skrike opp om andres feil. Verden vil snart forstå at verken sekter, trosretninger og seremonier på den ene siden og heller ikke lidenskapelig streben etter materiell velferd på den andre, noensinne kan skape virkelig lykke — men at uselvisk kjærlighet og universelt brorskap kan få det til.
Menneskehetens fremtid ligger i hendene på de som har denne visjonen, og Østen vil få en uerstattelig rolle i den fremtiden hvis den knytter sine åndelige og menneskelige ressurser sammen til en kreativ syntese av sin urgamle arv.
Listen, Humanity, red. Don Stevens, ss. 142-144
Det falt oss aldri inn Mehera Irani
En dag sa Baba til oss: "Folk vil ønske å se meg, og det vil ikke bli mulig for dem å se meg."
Den gangen skjønte vi ikke hva Baba mente. Vi trodde at mange ville komme for å se Baba, men kanskje Baba ville være inne fordi han spiste, og derfor ville de ikke få muligheten til å se Ham. Så vi tok det ikke alvorlig.
I oktober 1968 — tror jeg — sa Baba helt plutselig: "Jeg sier dere at tiden er inne, og den er veldig nær."
Vi så på hverandre og tenkte: "Å ja, Babas manifestasjon er nær, og Han vil snakke og gi massene darshan."
Hvor skulle vi få den idéen fra at Baba skulle forlate kroppen Sin? Det falt oss aldri inn. Men den 31. januar 1969 forlot Han Sin vakre fysiske Form.
Mehera
1989 © Avatar Meher Baba PPC Trust
Ikke svikt den tilliten jeg gir dere og husk meg av hele hjertet. Alt snakk om Stien og Målet er en lykt båret av en blind mann. En blind mann trenger en stokk i hånden; søkeren trenger sin hånd i Gudsmenneskets hånd. Ikke før dere begynner å elske de dere ikke kan elske, begynner dere å elske meg slik Jeg bør bli elsket. Å elske de dere ikke kan hate, er naturlig, men å elske de dere ikke kan elske, er å elske meg slik jeg bør bli elsket.
1988 © Avatar Meher Baba PPC Trust |
FOR AVATAR MEHER BABA ÅPENT HUS
FRA KL 14.00
VELKOMMEN! |
Meher Baba Kilden
Trosterudveien 25C
0778 Oslo, Norway
Eric og Sigrid Solibakke
Tlf: +47 2292 0961
Norsk oversettelser Mona Brodin
|
Sannhet Kjærlighet Fred
| Tilbake | | Anthology | | Main Page Norway | | AvatarMeherBaba USA | | HeartMind |