NÅDE Meher Baba

Rahuri, 1936 Ekte tilbedelse er et uttrykk for hengivelse, ikke bare fremføring av bønner og påkallelser. For virkelig å kunne tilbe meg er det nødvendig for dere å ha min nåde. Hva er nåde? Å kjøpslå om å motta nåde er absolutt umulig, og det finnes overhodet ingen spesiell betingelse for å få denne gaven. Den kan fritt skjenkes hvem som helst, helgen eller synder, mann eller kvinne. Nåde er bare nåde, hverken mer eller mindre. Selv om det nærmest er umulig, kan det likevel tenkes at man kan bli hundre prosent forberedt ved egne anstrengelser og dernest realisere Gud. I et slikt usannsynlig tilfelle er det ikke Gudsrealisasjon gjennom nåde. Men hvis den verste synder sto foran meg og det falt meg inn (lahar), kunne jeg få ham til å realisere Gud på mindre enn et sekund. Det ville vært nåde. I det selvsamme øyeblikk min nåde stiger ned på dere, blir dere også meg, og vi forblir ett. Det er lettere for meg å komme som Avatar enn det er for dere å motta min nåde. Problemet er at når dere først er betinget av dualitet, er det ingen ende på de betingelsene som setter grenser for evnen til å motta min nåde. Derfor er det vanskelig for min nåde å strømme fra meg til dere. Dette er grunnen til at for meg er det ikke så lett som det høres ut å få det innfallet at jeg vil gjøre det slik at dere mottar min nåde. Faktisk strømmer den hele tiden så tilstrekkelig at den kan fylle hver enkelt og alle beholdere overalt. Det er ikke ofte det finnes et kar som ikke er fylt av andre ting. Et kar må tømmes før det kan fylles av nådestrømmen. Det er også min nåde som først hjelper et kar å bli totalt tømt. Nå skinner solen klart utenfor denne hallen, men sollyset rekker ikke frem til dere her inne under tak. Solen gjør sin plikt og gir lys. Dere må også gjøre deres plikt og fjerne alt som kommer mellom dere og solen. Hvis dere ikke bryter opp taket, hvordan kan dere be solen la sitt lys strømme over dere? Dere har reist dette taket av 'uvitenhet' over deres eget selv. Riv det ned og dere vil finne at det er dere selv som er lyset og dere selv som er solen. Gjennom min nåde kan en plutselig sprekk i taket la lyset slippe inn til dere med en gang, men bare ett av hundre tak kan kanskje trekke til seg min nåde på en slik måte. Jeg er et hav av nåde, men jeg er også hard som flint når dere prøver å trekke denne nåden ut av meg. Strømmen av min nåde til dere avhenger av intensiteten i den kjærligheten dere har, for det er kjærligheten som min nåde tiltrekkes av. Generelt sett er det riktig å si at tiden må være inne for at nåden skal stige ned. Men i en viss forstand er imidlertid dette absurd. Motsigelsen oppstår fordi ord aldri er nok til å uttrykke åndelige sannheter nøyaktig slik de eksisterer i de høyere sfærer, langt over intellekt og forståelse. Anta at det falt meg inn at jeg skulle få deg til å realisere Gud — ganske enkelt fordi det traff seg slik at du var fysisk nær meg akkurat da — og du realiserer faktisk Gud. Dette er nåde, og det er også det rette øyeblikket for deg. Kort sagt, så lenge du ikke mottar nåden, har ikke det rette øyeblikket kommet for deg. Og når du virkelig mottar nåden, har det rette øyeblikket kommet for deg. Den største vanskeligheten ligger i den enkleste tingen. Det aller vanskeligste for deg er (vitende) å bli Gud, for det er enklest for deg å bli det du (uvitende) har vært hele tiden, og det du (uvitende) alltid vil være inntil øyeblikket er det rette for nåden til å stige ned på deg. 'Umulig' og 'mulig' er motsetninger i dualitetens rike, men sannheten ligger hinsides all dualitet. Hvis det er en strålende sollys morgen og jeg sier deg at det er natt, ville du lyve hvis du var enig med meg i at det var slik. Men hvis du ikke var enig, vil det bety at jeg løy for deg. Trimbak, 1936 En slik umulig situasjon ville ikke ha eksistert hvis du når jeg sa det var natt, faktisk så at det var bekmørkt i fullt dagslys. For dette trenger du nåden. I forskjellige slags bøker kan dere finne mer eller mindre av det jeg sier dere, men alle de, og alt dette blekner i sammenligning med de åndelige realitetene som vil lede dere til den ene guddommelige realitet — Gud. Tiden er snart inne for flodbølgen som kommer til å reise seg i nådens hav. Da vil den naturlige prosessen som får elvevannet til å strømme ut i havet reverseres, og sjøvannet vil strømme gjennom elveleiene. Vær forberedt på å motta denne overfloden av nåde. Listen, Humanity, red. Don E. Stevens, ss. 50-51

Det er uendelig mye bedre å håpe det beste enn å frykte det verste Listen , Humanity, s.181

Vik fra meg, Satan Meher Baba

Selv om jeg er den Ene Formløse, er det min skjebne (som Avatar) å ta på meg menneskeform igjen og igjen, så her er jeg. Men mitt ønske for dere er at dere skal bli fri fra livshjulet, fra fødsler og død, fra å bli født igjen og igjen, fra å vokse og modnes, bli gift, avle barn, forfalle og dø. Gud er like myk som Han er hard, like barmhjertig som Han er streng. Bare husk det når dere kommer til Ham eller påkaller Ham, hvis Han røres bare én gang, da blir det umulige mulig og dere blir fri. Dette er ikke lett. De neste dagene vil jeg imidlertid at dere skal prøve å gjenta Guds navn med hele hjertet, så skal jeg og Gud ta oss av det. Nå for tiden prøver jeg å ikke bli sint eller opphisset. Hver gang jeg skal til å bli det, husker jeg Kristi ord og sier stille: "Vik fra meg, Satan." Så, hver gang dere oppdager at dere tenker vellystige tanker, grådige tanker, sjalu tanker, sinte tanker, har tanker om penger eller at tanker på familiesaker har tatt hjertet deres i besittelse, si stille (som Jesus gjorde det): "Vik fra meg, Satan," og finn fred. Glimpses of the God-Man, b. 3, Bal Natu, ss. 133-134

Mirakler og åndelig helbredelse Meher Baba

Mahabaleshwar, 1950 Når folk lider fysisk eller mentalt, individuelt eller kollektivt, vil de at denne lidelsen skal lindres øyeblikkelig. Over hele verden er menneskets kamp underlagt motsetningene smerte og nytelse. Mennesket gjør alt han kan for å unngå det første og han gjør alt han kan for å få det siste. Men han kan ikke unngå smerte og ha nytelse hele tiden. Smerte og nytelse er uatskillelige tvillinger, født av mange lengsler og begjær. Der den ene er, der er også den andre. Den er en uunngåelig følgesvenn. Altså sitter mennesket endeløst fast i det forte samspillet mellom disse to motsetningene — med mindre og inntil han går til selve roten på dem begge og frir seg fra den selv-forevigende uvitenheten som er opphavet til en million begjær. Arrene etter uoppfylte begjær eller etter angrep fra uønskede hendelser er vanskelig å viske ut så lenge sinnet fortsetter å la seg svaie i vinden fra de mangfoldige begjærene. Og når den vanlige verdslige måten å søke lise fra lidelsen på ikke duger, vender mennesket seg desperat til det overnaturlige for å utforske ukjente muligheter til forbedring og kompensasjon. Dette er miraklenes område. Men til syvende og sist er selv mirakler illusoriske, slik alle hendelser i denne verden er illusoriske. Det kan ikke være noen spesiell vits i å produsere ubetydelige imitasjonsillusjoner i den mektige Uendelige Illusjonen som allerede er skapt av Gud. Man kan oppnå helbredelse av fysiske og mentale lidelser gjennom bruk av overnaturlige krefter — akkurat slik man også kan oppnå det gjennom vanlige naturlige midler, kjent av mennesket. Men den helbredelsen har vanligvis ingen åndelig betydning. Den er mye mindre viktig enn den ekte åndelig helbredelsen som fjerner selve opphavet til all mulig lidelse fra sinnet. Mirakler kan rettferdiggjøres kun når de utføres i den hensikt å trekke menneskeheten i sin alminnelighet henimot målet, nemlig å realisere Gud; hvis ikke er de definitivt et uønsket inngrep i den naturlige evolusjonsprosessen. Faktisk skulle folk betrakte fysisk og mental lidelse som gaver fra Gud. De har med seg sine egne leksjoner i det flyktiges formålsløshet og det Eviges iboende verdi. Når de aksepteres med sødme og forstås i sin dypeste grunn lutrer de sjelen og lar den møte Sannhetens varige lykke. Lord Meher, b. 11 og 12, Bhau Kalchuri, s. 3978

Men det er umulig for mennesket å glemme det vonde og det gale andre har gjort mot dem. Og siden de ikke kan glemme, finner de det vanskelig å tilgi. Men tilgivelse er den beste veldedighet. (Det er lett å gi penger og ting til de fattige når man selv har mer enn nok, men å tilgi er vanskelig; men det er det beste hvis man kan gjøre det.) The Awakener, Vol. XX, Nr. 2. s. 37

Kalyan, Peter og Judas Meher Baba

Etter lunsj ... bød Baba noen i gruppen på mangoer. Noen avslo og sa at de ikke var bra i maven og ikke ville tåle å spise mango. Baba likte ikke dette og stavet på tavlen: "Det som ikke kommer spontant, kommer aldri! Hvor mange av dere var det som avslo, hvor mange nølte, da jeg tilbød dere mangoene? Sannelig er det mange måter å teste tro og kjærlighet på! Kjærligheten søker alltid den Elskedes vilje, lykke, behag og ordre — alltid. Kjærligheten tenker aldri på seg selv; det er kjærlighet og det er Gud. Gud gir alltid. Kjærlighet gir også; elskeren har aldri forventninger. Først hadde jeg tenkt å gi dere de råtne mangoene! Men jeg visste at ikke én av dere ville ha tatt dem frivillig. Og allikevel snakker dere alle sammen om å dø for Gud! Vær ærlige. Når dere sier at dere elsker meg — elsk meg. Husker dere ikke den historien jeg fortalte dere om Ramdas og Kalyan; hvordan Kalyan trodde mangoen som var bundet til kneet til Ramdas var gift, og så sugde han saften av den? Det er kjærlighet: å være beredt til å dø for kjærlighet til den Elskede — for den Elskedes lykke." Deretter ga Baba en forklaring på Jesus Kristus og hans apostler Peter og Judas: "Vel, hvem er Kristus? Den individuelle sjel.Hvem er Jesus? Avataren (Profeten) fra Nasaret. Hva er Kristus? Guds sønn-tilstanden. Judas hjalp Jesus Kristus i hans universelle arbeid. Hvis ikke Kristus hadde gjennomgått korsfestelsen, kunne han ikke ha tatt universets byrde på seg. Jesus sørget selv for å bli korsfestet. Peter elsket Jesus høyest av alle. Jesus elsket ham høyest, selv om Jesu kjærlighet var den samme for alle. Kan dere forstå det? Å elske alle like meget og allikevel noen mer enn andre? Det er som med de forskjellige deler av kroppen: alle tilhører de dere, og allikevel elsker dere noen deler mer enn andre. Øynene er dere mer kjær enn fingrene. Er det klart? Slik sett elsket Jesus Peter høyest. Peter var øynene hans. Da Jesus sa til Peter: "Du kommer til å forråde meg," visste Peter at han kom til å forråde sin Mester, ham som han elsket høyest, og allikevel bar han det tappert. Å gjøre det var det aller vanskeligste: å vite at han ville komme til å forråde og allikevel ikke bli svak. Jesus fikk Peter til å forstå at han kom til å forråde ham for hans arbeids skyld. Judas måtte også forråde. Peter forrådte av fri vilje. Det er ekstremt vanskelig når du elsker den du forråder. For eksempel, la oss anta at du (peker) elsker meg høyest. Du er Peter. Du (Baba peker på en annen) er Judas. Jeg vil at dere to skal drepe meg. Nå må du, Peter, drepe meg. Du ville ikke gjøre det frivillig. Jeg ber deg drepe meg, og du elsker meg høyere enn livet ditt. Men for mitt arbeids skyld vil du kjærlig drepe meg. Selv Arjuna klarte ikke å være som Peter. Krishna måtte vise ham sin universelle kropp før han ville drepe sin bror og sine slektinger i kamp. Du, Judas (Baba peker), elsker meg svært høyt. Jeg vrir nøkkelen rundt, og du går imot meg for mitt arbeids skyld. Du går ikke imot meg av deg selv. Det er jeg som får deg til å gå imot meg for å fortelle folk alt om meg. Du gjør det frivillig, og du vet at folk som hører deg, vil banke meg opp og korsfeste meg. Alt dette betyr kjærlighet, tro og offer. Hvis dere frivillig gjør det jeg ber dere om, elsker dere meg virkelig. Hvis dere må tvinges til å gjøre det, elsker dere meg litt mindre. Men hvis dere ikke gjør det, blir det bare som dette mangotullet i dag da dere nølte med å ta i mot mangoene jeg tilbød dere.’ Baba konkluderte: ’Guds nåde får dere til å elske meg. Min nåde gjør dere ett med meg." Lord Meher, b. 6 og 7, Bhau Kalchuri, s. 2182-2183

Tilgivelse Meher Baba Kristus sa ofte: 'Jeg tilgir deg, jeg tilgir deg.' De som elsket Kristus aksepterte hans prasad av tilgivelse (tilgivelsesgave). Men de som ikke ville erkjenne Kristus, kunne selvfølgelig ikke forstå ham. Ordene hans var bare ord for dem. Jeg kan tilgi. Jeg har kommet for å tilgi. Tilgivelse er den høyeste ting for de som blir tilgitt. Det er ikke noen stor ting for meg å tilgi. Faktisk — i virkeligheten finnes det ingenting å bli tilgitt for, for egentlig finnes det ikke noe slikt som godt og vondt. Det er dere som finner gode og vonde ting, og de er der i dualiteten takket være deres egne bindinger i dualitet. I dualitetens lenker finnes det godt og der finnes vondt, men i virkeligheten er alt bortsett fra Gud null. Maya, som får deg til å tro illusjonen er virkelighet, er her for dere, men ikke for meg. For meg er det bare jeg som er, og ingenting annet eksisterer. Derfor betyr det ingenting for meg å tilgi og alt for dere å bli tilgitt. Tilgivelse består av å løsne dualitets-bindingene i maya, som får dere til å føle og finne den Ene som mange. Derfor resulterer 'jeg tilgir deg' i at bindingene dine slakkes. Selv om det tar lang tid å bygge en diger høystakk, kan en enkelt påtent fyrstikk brenne den opp på rekordtid. Og på samme måte: Uansett hvor mye skitt og syndesøppel som er samlet sammen, vil den guddommelige tilgivelse brenne dem opp i løpet av null komma null. Listen, Humanity, s. 68 Folk ber Gud om tilgivelse, men siden Gud er alt og alle — hvem kan han tilgi? Han tilga det skapte allerede i sin skapergjerning. Men allikevel ber folk Gud om tilgivelse og han tilgir dem. Men de — i stedet for å glemme det de ba ham om tilgivelse for, glemmer de at Gud har tilgitt dem og husker de tingene de fikk tilgivelse for — og slik gir de næring til det vondes såkorn, og det bærer sin frukt igjen. Igjen og igjen tigger de om tilgivelse, og igjen og igjen sier Mesteren: Jeg tilgir deg. The Everything and the Nothing, s. 109

Godhetens høydepunkt er kjærligheten Meher Baba

Gud er ikke snill; han er barmhjertighetens hav. Men alt er i henhold til loven. Og loven er ikke komplisert; den er enkel. Du sår et frø, du vanner det, du får en plante, den vokser osv. — men alt er så enkelt. Loven gir deg alt dette fra ett frø fordi alt dette lå latent i frøet. Loven handler individuelt og også i masser av den samme type. At du fødes til en bestemt tid, forlater kroppen til en bestemt tid er alt i henhold til loven som former dine handlinger. Du er ikke ansvarlig. Men hva med alle dem som dør på èn gang, slik som tusener i et jordskjelv? Loven samler alle av lik type i ett land og gjør slutt på det, alle på én gang. Når planten vokser til et høyt tre, er den ikke bevisst på det, ikke ansvarlig, men loven former den, henter ut det som er der. Da du var et spedbarn, var du ikke bevisst på hvordan du vokste opp. Det er så naturlig fordi loven gjør det. Fra barndommen til alderdommen føler du deg som den samme, bare når du ser deg i speilet vet du det, og mesteparten av tiden glemmer du at du har blitt gammel. Denne loven etablerer seg på den måten, det er ingen vei utenom. Det utvikler seg til en vane som aldri kan ristes av. Loven gjør seg gjeldende så snart du er født. Hvalpen åpner ikke øynene sine når den blir født. Den er sulten og søker morens melk. Lovens grep er for evig til du går hinsides loven, da er du fri. Shams sier: "Du tror at å bindes til en Mester er å bindes, og at alt liv er fritt til å gjøre hva det vil; men du er bundet av sult, søvn osv. og er bundet av kroppen, noe som er den sterkeste binding. Men denne ene bindingen til Mesteren sørger for å fri deg fra alle universelle bindinger." Godhet er en god binding. Du må være god eller ond. Ondskap er som bundne hender. Godhet er som bundne føtter. Kabir skriver vakkert om dette: "Gud holder hendene dine fri slik at du kan løse føttene dine også." Vær god. Det lønner seg! Ondskap gjør deg gal. Godhet leder deg til Gud, og den beste måten å bli god på er å tjene andre og prøve å gjøre andre lykkelige. Godhetens høydepunkt er kjærligheten. Ondskap er å bli sint, å bli opphisset osv., godhet er å tilgi. Å bite er ondt, å bli bitt er godt. Hvis du vender noen kinnet ditt og vet at du lett kan vri nakken om på dem, det er utmerket! GLOW INTERNATIONAL Red. Naosherwan Anzar, august 1996, s.13 Mahabaleshwar, 1950

Meher Baba Kilden Trosterudveien 25C 0778 Oslo, Norway Eric og Sigrid Solibakke Tlf:  +47 2292 0961 Epost   Hjemmesiden Norske oversettelser ved Mona Brodin 2004 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust, Ahmednagar, India