Evaluering av erfaring gjennom motsetninger

Menneskesinnet går ikke bare gjennom sine erfaringer, det evaluerer dem også hele tiden. Noen erfaringer betraktes som behagelige og noen som ubehagelige, noen erfaringer synes å bringe lykke og noen lidelse, noen erfaringer oppfattes som hyggelige og noen som triste. Av noen erfaringer forventes det at de vil gjøre livet snevert, og av noen at de vil lede det mot fylde og frihet. Og noen erfaringer blir sett på som gode og noen som vonde. Dette er motsetninger som skapes av menneskets fantasi når den møter livet med et spesielt synspunkt.

Akseptabelt og uakseptabelt

Menneskets begreper om hva som er akseptabelt og uakseptabelt er i stadig utvikling og forandrer seg i henhold til de begjærenes natur som er fremherskende til enhver tid. Men så lenge det finnes et eller annet slags begjær i sinnet hans, er han tvunget til å vurdere sin erfaring i forhold til dette begjæret og dele den opp i to deler: den ene som bidrar til dets oppfyllelse og som derfor er akseptabel, og den andre som er tilbøyelig til å hindre dets oppfyllelse og derfor er uakseptabel. I stedet for å møte livet og alt det livet bringer uten unnfallenhet, forventninger og nett av forviklinger, skaper sinnet en standard som det bruker til å dele livet inn i motsetninger — der én betraktes som akseptabel og den andre som uakseptabel.

Selv det gode står i forhold til begjær

Av de motsetningene som menneskesinnet skaper, er skillet mellom godt og vondt av spesiell betydning åndelig sett. Dette skillet er basert på menneskets ønske om å være fri fra de begrensninger som alle ønsker innebærer. De erfaringer og handlinger som styrker begjærets lenker, er dårlige, og de erfaringer og handlinger som bidrar til å frigjøre sinnet fra begrensende begjær, er gode. Siden de gode erfaringene og handlingene også eksisterer i forhold til begjær, binder de på samme måte som dårlige erfaringer og handlinger gjør. I virkeligheten kan all binding forsvinne bare når begjæret forsvinner. Derfor kommer sann frihet når godt og vondt oppveier hverandre og blir så smeltet sammen med hverandre at de ikke lenger gir begjærets begrensede selv rom for noe valg.

Mennesket starter med dyresanskaraer

Selv om bevisstheten er fullt utviklet i mennesket, finner man en overvekt i den av dårlige elementer; siden den på evolusjonens submenneskelige stadier hovedsakelig opererte under begrensende tendenser som lyst, grådighet og vrede. De erfaringer og handlinger som skapes og opprettholdes av slike egosentriske tendenser, satte sine avtrykk på sinnet mens det var i utvikling, og sinnet har lagret disse avtrykkene på samme måte som en film tar opp skuespillernes bevegelser. Derfor er det lett å være et dårlig menneske og vanskelig å være god. Dyrelivet, som menneskets bevissthet kommer ut av, determineres stort sett av dyrisk lyst, dyrisk grådighet og dyrisk vrede — selv om noen dyr til tider utvikler gode egenskaper som selvoppofrelse, kjærlighet og tålmodighet. Hvis alle akkumulerte dyresanskaraer hadde vært dårlige og ingen gode, ville forekomsten av gode tendenser i menneskets bevissthet vært en umulighet.

Behov for å kultivere gode sanskaraer

Selv om noen dyresanskaraer er gode, er de fleste dårlige, slik at menneskets bevissthet i utgangspunktet er underlagt en drivkraft som stort sett er dårlig. Helt fra begynnelsen av menneskets evolusjon består derfor frigjøringsoppgaven i å kultivere og utvikle gode sanskaraer slik at de vil kunne overlappe og oppheve de akkumulerte dårlige sanskaraene. Kultivering av gode sanskaraer oppnås gjennom å gi pleie og næring til erfaringer og handlinger som er det motsatte av de som dominerer i dyrelivet. Det motsatte av lyst er kjærlighet, det motsatte av grådighet er sjenerøsitet, det motsatte av vrede er toleranse eller tålmodighet. Ved å prøve å leve i kjærlighet, sjenerøsitet og toleranse kan mennesket viske ut tendensene til lyst, grådighet og vrede.

Helgen og synder

Den generelle prosessen av frigjøring fra sanskaraenes begrensninger må derfor ledsages av en prosess der man avstår fra det vonde til fordel for det gode. Men hvorvidt et menneske skulle komme til å være godt eller vondt på et gitt tidspunkt, avgjøres av sanskaraenes ubønnhørlige virksomhet. Fra et slikt synspunkt er både synderen og helgenen det de er som en følge av lovene som virker i universet. De har begge den samme begynnelse og den samme slutt.

Synderen trenger ikke å bære et stigma av evig nedverdigelse og helgenen trenger ikke å rose seg av sine moralske kvaliteter. Ingen, uansett hvor helgenaktig han er, har nådd sine moralske høyder uten etter et liv i moralske nederlag, og ingen er så dårlig at han ikke evner å forbedre seg og bli god. Alle, uansett sin fordervethet, kan gradvis bli bedre og bedre inntil de fremstår som eksempler for menneskeheten. Det finnes alltid håp for alle, ingen er helt fortapt og ingen trenger å fortvile. Det forblir imidlertid en sannhet at veien til guddommelighet går gjennom forsakelse av det onde til fordel for det gode.

Det begrensede selv lever i gode sanskaraer så vel som i vonde

Den gradvise utfoldelsen av det gode bringer med seg kjærlighet, sjenerøsitet og fred. De gode sanskaraene som avleires gjennom manifestering av disse kvalitetene, overlapper og balanserer de motsatte vonde sanskaraene av lyst, grådighet og vrede. Der det finnes en eksakt likevekt og overlapping av gode og vonde sanskaraer, vil begge typenes virksomhet opphøre øyeblikkelig og bevisstheten forvandles fra en tilstand av bundethet til en tilstand av Frihet. Kredit- og debetsiden må balansere hverandre helt eksakt hvis kontoen skal kunne avsluttes. Men vanligvis er enten debetsidens sum større eller kreditsidens sum er større, og kontoen holdes åpen.

Det er viktig å legge merke til at kontoen holdes åpen ikke bare gjennom et overskudd på debetsiden, men også gjennom et overskudd på kreditsiden. Den kan avsluttess bare når de to sidene er i balanse. På sanskaraenes område er en slik balanse en sjelden foreteelse fordi enten de gode eller de dårlige sanskaraene dominerer til enhver tid. Akkurat som kontoen fortsatt kan holdes åpen gjennom overskudd på debet- så vel som på kreditsiden, forlenges og opprettholdes det begrensede selvets liv gjennom overskudd av enten dårlige eller gode sanskaraer. Det begrensede selvet kan holdes i live gjennom gode så vel som dårlige sanskaraer. Det som kreves for dets endelige utslettelse er en eksakt balanse og overlapping av de dårlige og de gode sanskaraene.

Saldering og overlapping av gode og dårlige sanskaraer

Problemet med den eksakte balansering og overlapping av gode og dårlige sanskaraer er ikke noe matematisk problem der like summer kan settes opp mot hverandre. Hvis det bare var et spørsmål om like mengder, kunne det ganske enkelt løses gjennom utholdende ervervelse av gode sanskaraer. Hvis akkumuleringen av vonde sanskaraer opphørte eller skjedde i et lavere tempo, og hvis en uavbrutt akkumulering av gode sanskaraer foregikk samtidig i et høyere tempo, ville de gode før eller senere kunne måle seg med de akkumulerte dårlige i kvantitet; og de ville effektuere den nødvendige balanse. Men for at bevisstheten skal kunne frigjøres, må ikke de gode og dårlige sanskaraene være like bare i styrke, den ene motsetningen må også overlappe den andre punkt for punkt. Slik er problemet hvert enkelt bevissthetssenter står overfor, på sett og vis et spesifikt problem som vedrører den kvalitative variasjonen i de akkumulerte sanskaraenes beskaffenhet.

Egoet overføres til gode sanskaraer

Hvis akkumuleringen av gode sanskaraer går sin gang uten hensyn til de spesifikke egenskapene som finnes fra før, er det mulig at et overskudd av gode sanskaraer hopes opp på noen områder side om side med de eksisterende dårlige av et annet slag. For eksempel kan noen former for tilknytning tilintetgjøres gjennom selvplaging og streng askese, mens andre former for tilknytning kan forbli upåvirket av disse øvelsene og fortsette å eksistere. Det er sannsynlig at aspiranten ikke bare ignorerer de formene for tilknytning som har forblitt upåvirket, han kan også komme til å trappe opp sin selvplaging og askese på grunn av drivkreftene til de sanskaraene som skapes nettopp av disse øvelsene. I slike tilfeller skapes et overskudd av gode sanskaraer uten at det begrensede egoet tilintetgjøres. Selv om de hittil uberørte formene for tilknytning også fjernes etterhvert, kan egoet overføres til disse nye, gode sanskaraene og fortsette å leve gjennom dem.

Behov for å justere sanskaraer

Frigjørelsen dreier seg ikke bare om en ren akkumulering av dyder; den krever en intelligent justering av sanskaraene. Hvert enkelt bevissthetssenter graviterer ubevisst mot Sannhetsrealiseringens endelige frigjorthet, og sinnet har en naturlig tendens til å invitere til seg nettopp den motsetningen som vil svare til situasjonens åndelige behov. Men dette er ikke en automatisk og mekanisk prosess som kan overlates til seg selv, uavhengig av intelligent og riktig anstrengelse fra aspirantens side. Som regel finner aspiranten det umulig å gripe det han virkelig trenger, med mindre han er så heldig å få en Fullkommen Mesters aldri sviktende hjelp, for han alene har direkte og ufeilbar innsikt i nøyaktig hva som er nødvendig i et spesifikt tilfelle.

Det godes fengsel

Det forekommer ofte at gode sanskaraer blir et medium for det begrensede selvets forlengede liv. Når et menneske ser på seg selv som god og ikke dårlig, engasjeres han i selv-bekreftelse gjennom sin identifisering med denne overbevisningen, som er en videreføring av separativ eksistens i en ny form. I noen tilfelle er dette nye huset som egoet bygger for seg, enda vanskeligere å rive ned igjen, fordi ens selvidentifisering med det gode ofte er mer komplett enn selvidentifisering med det vonde. Identifisering med det dårlige er lettere å hanskes med, for så snart det dårlige oppfattes som dårlig, mister det mye av sitt grep på bevisstheten. Å løsne det godes grep utgjør et større problem, for det gode bærer med seg noe som ligner på selvrettferdiggjøring gjennom sin positive kontrast til det dårlige. I tidens løp går imidlertid aspiranten lei av sin nye fengselsbolig, og etter å ha innsett dette, oppgir han sin separative eksistens ved å overskride det gode og ondes dualitet.

Godt sammenlignet med ondt

Egoet bytter ut sin bolig av identifisering med det onde og flytter inn i en bolig av identifisering med det gode fordi det gode gir en sterkere følelse av ekspansjon. Men før eller senere oppfatter aspiranten det nye huset som noe av den samme begrensningen. Da oppdager han at prosessen med å bryte seg ut av det nye huset ikke er så vanskelig som det var å bryte seg ut av den gamle boligen av identifisering med det onde. Vanskeligheten med det ondes bolig ligger ikke så mye i å oppfatte den som en begrensning, men i å virkelig rive den ned etter at en slik erkjennelse er nådd. Vanskeligheten med det godes bolig ligger ikke så mye i å rive den ned som i å erkjenne at også den faktisk er en begrensning. Denne forskjellen oppstår fordi dyresanskaraene har dypere røtter takket være sin urgamle opprinnelse og langvarige akkumuleringsprosess. Det er viktig å merke seg at det gode binder like mye som det onde, selv om det godes binding lettere kan løses opp etter at den erkjennes som en begrensning.

Analogier for overlappende sanskaraer

Egoet lever enten gjennom dårlige sanskaraer eller gjennom gode sanskaraer, eller gjennom en blanding av gode og dårlige sanskaraer. Derfor kan bevissthetens frigjørelse enten komme ved at gode sanskaraer oppveier og overlapper de dårlige; eller ved at noen gode sanskaraer oppveier og overlapper de dårlige og noen dårlige sanskaraer oppveier og overlapper de gode. Hvis en skål er skitten, kan du rense den ved å dekke den med såpe og vaske den i vann. Dette er som når gode sanskaraer overlapper de dårlige. Men hvis skålen er full av fett, er det mulig å bli kvitt fettet ved å dekke den med aske og deretter vaske den i vann. Aske er en av de mest fettløse ting i verden, og på en måte det motsatte av fett, slik at når den fettete skålen tilføres aske, blir det lett å rense den. Dette er som når dårlige sanskaraer overlapper de gode.

Ondskap som etterlevning

Meher Baba

Godt så vel som ondt er inntrykksmessige produkter av det evolusjonære momentum. De kommer i konflikt med hverandre, og som sådant må de erkjennes som separate grupper av krefter. Satan, Lucifer, Baalzebub — hver sin egen måte symboliserer de ondskapens krefter. Det er imidlertid feil å tro at det onde i seg selv er en ureduserbar aktiv kraft. Både godt og ondt er abstraksjoner, og må betraktes i sitt sanne perspektiv som uunngåelige stadier i den førmenneskelige og menneskelige evolusjon. Det onde er etterlevningen etter noe tidligere godt. Noen inntrykksmessige tilbøyeligheter som var nødvendige og uunngåelige i en spesifikk fase, overføres til evolusjonens høyere fase og fortsetter å eksistere grunnet inerti. De er til hinder for harmonisk fungering i den nye sammenhengen og fremstår som onde.

Godt så vel som ondt står i et unektelig forhold til omstendighetene. Ingen dom kan felles over det gode eller noe annet aspekt ved en handling uten å ta i betraktning den konkrete sammenhengen der en dom er påkrevd. En handling som ellers unektelig er ond, kan under spesielle omstendigheter ikke bare være forsvarlig, men også prisverdig. Ta for eksempel følgende unntakstilfelle. Anta at en mor har født et barn og ikke har egen melk å gi det. Barnet må få kumelk, og det er svært vanskelig å få tak i. Kanskje en nabo har kumelk, men moren vet at han ikke vil skille seg av med den, hverken for penger eller av veldedighet, selv om han ikke trenger den selv. Hvis noen stjeler kuens melk under slike omstendigheter og gir den til det nyfødte barnet for å holde liv i det, er stjelingen i dette tilfellet ikke bare en handling som kan rettferdiggjøres, men definitivt en god handling.

Et unntak av dette slaget gjør ikke stjeling til en god handling under alle omstendigheter. Normalt fortsetter stjeling å være ondt, men i unntakstilfellet ovenfor har det blitt godt. Illustrasjonen beviser hvordan vurderinger av godt og ondt, nettopp på grunn av disses natur, må avhenge av omstendighetene i alle de detaljer som forefinnes i den konkrete situasjon. Godt står i relasjon til en konkret sammenheng av aktuelle omstendigheter, og slik er det også med det onde. Men av mange praktiske grunner må visse typer handlinger klassifiseres som gode mens andre typer handlinger må klassifiseres som onde.

Alt skjer i henhold til den guddommelige vilje, og det er feil å tro at Gud har en rival i form av en djevel. Å fremheve det godes krefter er nødvendig for at det guddommelige liv skal kunne forløses i sin fylde. Men ondskapen selv spiller ofte en viktig rolle i å fremheve de gode kreftene, og den blir en uunngåelig skygge eller motstykke til det gode. Lik de andre erfaringsmotsetningene er godt og ondt også i en forstand motsetninger man må motstå og overskride. Man må heve seg over dualiteten godt og ondt og akseptere livet i dets helhet der godt og ondt fremstår som abstraksjoner. Livet må betraktes og leves i sin udelelige fullstendighet.

Ikke desto mindre finnes det en viktig faktor i motsetningene godt og ondt. Det ser absolutt ut til at ondt er det omvendte av godt, og på samme tid har ondt likevel evnen til å bli omdannet til godt. Generelt sett går altså stien fra ondt til godt, og deretter fra godt til Gud, som er hinsides både godt og ondt.

Hvis en fullkommen Mester eller Avatar møter lidelse, må det ikke tolkes som en midlertidig seier for det onde. Det skjer ved guddommelig vilje og er en form for guddommelig medfølelse. Han tar frivillig på seg andres lidelse for å forløse dem som er oppslukt av gnagende begjær, uutslokkelig hat og sjalusi uten lise.

Epost   Hjemmesiden