Omstendighetene er ikke modne

Bhau Kalchuri

Den fjerde juni spiste Baba lunsj med Marie Dressler i hennes hjem.... Marie var en berømt filmskuespillerinne som hadde hatt hovedroller i mange Charlie Chaplin-filmer og vunnet Academy Award som beste skuespillerinne året i forveien....Marie var morsom og hadde en utpreget sans for humor, og Baba koste seg i hennes selskap — det varte ikke lenge før de pratet og spøkte som gamle venner. Midt i lunsjen sa hun: "Baba, hvis du lar meg få lov, vil jeg gjerne ta deg med ut i skogen og danse med deg. Og hvis du sier et par ord til meg, lover jeg ikke å fortelle det til noen!" Baba stavet på tavlen: "Før jeg bryter min taushet, er det av den største viktighet at jeg reiser til Kina. Når jeg kommer tilbake, skal jeg bryte min taushet den 13. juli i the Hollywood Bowl," røpet han. Marie sa: "Når du bryter din taushet, vil jeg være ved din side."... Med filmstjernen Tahlullah Bankhead, Hollywood, 1932 Den vanlige holdning blant mange filmstjerner var at Baba var en førsteklasses yogi eller swami som hadde okkulte evner og kunne påvirke sinnene til folk. Skuespillerne og skuespillerinnene i Hollywood var berømte mennesker som fikk en mengde publisitet, og siden Baba hadde fått mye omtale i avisene, hadde de ønsket ham velkommen som en som var like berømt som dem. Men deres forståelse av sann åndelighet eller av hva Meher Babas status som Avatar egentlig betydde, var uten enhver dybde. En spent forventning om Meher Babas brudd på tausheten lå allerede i luften, og mange snakket om det, siden Baba ofte hadde nevnt det i løpet av sitt besøk i Amerika. At Baba virkelig hadde tenkt å snakke var en sensasjon, og det var blitt arrangert slik at når Baba snakket, skulle stemmen hans radiokringkastes og høres over hele verden. Quentin Todd var en overbevisende person, og i sin egen overopphisselse hadde han til og med fått noen av kvinnene til å skaffe seg spesielle Gudsrealiserings-kjoler for anledningen, i det han forsikret dem om at Baba ville gi dem Gudsrealisasjon denne gangen — selv om Baba selv aldri hadde kommet med noen hentydning om dette. Adi jr. visste at Baba aldri ville gjøre noe sånt, og i sin skepsis sa han til Baba: "Hør her, Baba, du har ikke tenkt å bryte tausheten i Hollywood Bowl. Hvorfor går du gjennom alt dette styret med radio og aviser? Hva er vitsen med å få alle disse menneskene til å gjøre seg så mye bry? Folk kommer til å bli sinte, virkelig sinte på deg, hvis du ikke snakker. Og jeg vet at det kommer du ikke til å gjøre!" Baba ble oppbrakt og skjente på Adi: "Nei, nei, det vet du ingenting om! Ti stille! Denne gangen kommer jeg virkelig til å gjøre det!" Adi sa ikke mer, selv om han ikke trodde at Baba ville gjøre noe sånt, og faktisk var redd for at de ville bli banket opp eller drept av rasende mennesker når de oppdaget at Baba hadde andre planer.... Med mandalien i Kina, juni, 1932 Før han dro (til Kina via Hawaii), ga Baba sine vestlige elskere instruksjoner om arbeidet sitt og sendte dem tilbake til deres respektive hjemsteder, bortsett fra Quentin Todd, som skulle være med Baba og mandaliene til Honolulu.… Baba avlyste sitt planlagte besøk til San Fransisco,...og om kvelden den fjerde fulgte av en stor gruppe ham.... ned til havnen der han gikk om bord i Monterey med retning for Honolulu. Etter fire dager på sjøen, kom de til Honolulu....Senere, på hotellet, kalte Baba Todd til seg på hotellrommet og stavet: "Jeg vil at du skal dra tilbake til California og informere alle der om at jeg har forandret planene mine. Jeg har til hensikt å dra rett tilbake til India fra Kina, og deretter til Italia...og si til alle i California at jeg ikke kommer til å bryte tausheten min i Hollywood Bowl som jeg sa." Dette var en vanskelig oppgave for Todd, men hans tro på Baba ble styrket. Todd tenkte for seg selv: "Ingen vanlig mann ville ha oppført seg sånn!".... Da Todd kom tilbake til California, ble følgende redegjørelse offentliggjort i avisene 14. juli. Overskriften lød: Taus hindu utsetter radioforedrag Los Angeles, 13. juli, 1932 (Associated Press): Sri Meher Baba, som nylig kom på besøk, bebudet som den hellige mann fra Øst-India, og som visstnok ikke har sagt et ord på syv år, kommer ikke til å avlevere sitt "budskap" til verden via en landsomfattende radioutsendelse fra Hollywood i morgen. Quentin Todd, mystikerens sekretær, telegraferte fra Santa Barbara og meddelte at Baba hadde utsatt å bryte sin ord-faste til neste februar, fordi "omstendighetene fremdeles ikke er modne." * ~ * ~ * I mellomtiden hadde Baba forutsett en slik respons fra pressen og sent et budskap til sine elskere der han ba dem ikke å bekymre seg over negativ omtale: "Når jeg snakker, vil hele verden kjenne meg som den gjenkomne Jesus og ønske meg velkommen som ham." Lord Meher, ss. 1661-1664, 1667, 1668, 1670

Silence Day "Things that are real are given and received in Silence" 10. juli

Forskjellen mellom alminnelig galskap og mast-tilstander Meher Baba

Et vanlig menneske kler seg mer eller mindre som alle andre; og han sitter, snakker og går som andre. Oppmerksomheten han vier sine kroppslige behov, vanene han bygger for sitt selvuttrykks skyld og reaksjonene han viser sine medmennesker, kan utvilsomt ha sine differensierende karaktertrekk og merkverdigheter, men disse karaktertrekkene og merkverdighetene varierer kun innen visse grenser. De skiller seg ikke vesentlig fra vanlige måter å opptre på. De endrer seg innenfor normalitetens grenser. Takket være konformiteten til dette gjen-nomsnittsmønsteret av responser og vaner, vekker den vanlige verdslige mann derfor ingen spesiell interesse: han blir tatt for gitt og det virker ikke som om man trenger noen forklaring på ham. En forklaring blir nødvendig når de variasjoner hans responser og vaner utviser, krysser normalitetens grenser. Responsers og reaksjoners gjennomsnittsmønster Det verdslige gjennomsnittsmenneske er bundet til verden og formes av verdens skikk og bruk. Han reagerer på verden i henhold til de tilskyn-delser han får fra sine tilbøyeligheter, som er utviklet som et resultat av de ulike inntrykk verden har gjort på hans sinn. Hans reaksjoner bygger i hovedsak på sinnet, slik det formes av de avtrykkene motsetningenes bipolare opplevelser danner på det — opplevelser av suksess og nederlag, glede og lidelse. Baba med masten Mohammad, 1930-tallet Responsene og reaksjonene fra det vanlige menneskes sinn avgjøres ikke av sanne verdier, heller ikke av en virkelig forståelse av livet; de avgjøres av kaotiske og motstridende tendenser bygd opp av erfaringer som hverken er skikkelig assimilert eller forstått. Selv om den vanlige manns ytre adferd er i overensstemmelse med det gjennomsnittelige mønster for responser og reaksjoner, er hans indre liv underlagt alvorlige mentale konflikter og lidelse, og en følelse av frustrasjon, som kontinuerlig fornyer seg. Søken etter usviktelig ståsted og pålitelig rettesnor Utenfra sett kan det virke som om gjennomsnittsmennesket er i likevekt, men hans likevekt er bare tilsynelatende og ikke ekte. Når han blir dypt misfornøyd med det handlingsmønsteret han har akseptert så kritikkløst, strever han for å nå et ståsted som ville ha vært usviktelig under alle typer forhold, og som ville ha garantert ham ubrutt fred og oppfyllelse. En ren intellektuell forståelse av verden og dens erfaring kan ikke holde ham med et slikt usviktelig ståsted. Derfor undersøker han sine tidligere antakelser og måter på nytt, og gjør intelligente og nye eksperimenter i sitt eget liv for å oppdage og få en pålitelig rettesnor i sitt indre. Avvik fra det gjennomsnittelige livsmønster En slik ny eksperimentering med livet innebærer at bevisstheten avskjæres fra det gjennomsnittsmønsteret som er rådende i dagens verden. Det impliserer troen på at bevisstheten kan ha evnen til å oppdage og nå frem til et retningsgivende ståsted inne i seg selv. Dette er begynnelsen til sann søken. Vanligvis fortsetter en slik person den nye eksperimenteringen ved hjelp av andre som han betrakter som mer avanserte enn seg selv; og i sjeldne tilfelle har han fordelen av å bli veiledet av en Fullkommen Mester. I slike tilfelle er ikke hans avvik fra det gjennomsnittelige livsmønster så stort, og som rammen rundt sin nye eksperimentering velger han et livsmønster som kan passe en aspirant og som er tilgjengelig for ham gjennom observasjon eller kjent for ham gjennom tradisjonen. Selvskapte mønstre Men hvis eksperimenteringen får gå sin gang uten hjelp fra tilgjengelig veiledning, og han mister ankerfestet, vil personen ut fra egne premisser og egen forståelse kunne gi seg til å leve etter ukonvensjonelle livsmønstre. Resultatet blir ofte at personen havner på forvirrende sidespor og øde stier, og noen ganger på regressive livsveier. Når livets gjennomsnittsmønster oppgis, gjøres plass for uendelige former for selvskapte og midlertidige livs- og handlingsmønstre. Disse mønstrene kan avvike betraktelig fra det normale, og livsstilene som følger slike mønstre, kan til og med virke som sinnssyke i den grad de avviker fra gjennomsnittets måte å leve livet på. Men de betyr ikke nødvendigvis virkelig sinnssykdom, ikke engang regredering på den indre søkens sti. Guddommelig galskap En slik person søker ofte på sin egen individuelle måte oppriktig etter Gud eller Sannheten som den usvikelige indre retningsgivende kraft. I og gjennom hans snodighet finnes en egen logikk, og alle hans fikse ideer og villfarelser kan forstås bare hvis de betraktes i lys av hans indre drivkraft. Deres sanne betydning kan ikke verdsettes med mindre de ses i relasjon til formålet med det animerende og dynamiske mønster han har skapt seg. Mønsteret han har valgt, kan nok virke merkelig, spesielt og på grensen til det sinnssykelige, men det er fordi det isoleres fra sin indre sammenheng og vurderes mekanisk og overfladisk med normalitetens utvendige og konvensjonelle målestokk. Det indre mål for det dynamiske mønster som animerer slike tilsynelatende sinnssyke personers liv, er svært ofte Gud eller Sannheten som indre retningsgivende kraft, og på tross av sine ytre snodigheter gjør de vesentlige fremskritt på den indre åndelige sti. De er oppriktig og helhjertet viet til Sannheten slik de forstår den; de er guddommelig gale i sin søken etter evige verdier. De har bestemt seg til å satse alt på sitt begjær etter å realisere Gud. Slike mennesker er ikke gale i vanlig forstand; de er desperat forelsket i Gud og er kjent som master. Forskjellene mellom master og gale Master er totalt forskjellige fra vanlige gale personer. Selv om de for den tilfeldige betrakter kan synes like, er de ytterst ulike i sin iboende natur og betydning. Selv om begge er langt fra fullkommenheten og trenger behandling eller helbredelse, ligger det en enorm forskjell i deres mentale tilstanders natur og i den åndelige verdi de resultater har som oppnås ved å gi dem behandling. Det er nødvendig at man har en nøyaktig forståelse av disse viktige forskjellene. Opphavet til psykiske forstyrrelser i alminnelig galskap Når det gjelder åndssvake eller gale personer, er deres fravikelser fra et gjennomsnittsmønster av responser og handlinger resultatet av deres manglende mentale evne til å holde seg til den vanlige skikk og bruk i verden. Gjennom iboende psykisk svakhet har deres retningsgivende bestrebelser blitt blokkert eller løpt ut i sanden. Disse tilfellene av sinnets sammenbrudd i alminnelig galskap er like ofte grunnet i et ørkesløst liv som i utilstrekkelighet, eller i den tilgjengelige "viljestyrke" eller mentale styrkes mangelfullhet. Baba bader masten Lakhan Shah, Bangalore, 1939 Det finnes som regel mange andre faktorer som også bidrar i slike tilfelle. Mennesker som finner ly i psykiatriske sykehus er generelt sett de som er blitt utsatt for uvanlige mentale sjokk eller belastninger. At de mister sin sinnslikevekt skyldes mangelfull mental utvikling eller aktive nedbrytende fysiologiske og psykiske krefter. Selv om disse fysiologiske eller psykologiske kreftene som har forårsaket den mental nedbryting, er umulige å motstå, er de av det vanlige slaget. I alminnelig galskap blir sammenbruddet i sinnets normalfunksjon forårsaket av uhåndterlige konflikter eller desintegrerende faktorer, og det beste man kan håpe på ved å fjerne årsakene til forstyrrelsen, er at sinnet bringes tilbake til sin tidligere normaltilstand. Opphavet til psykiske forstyrrelser hos master Men mastenes tilfelle har et ganske annerledes opphav så vel som potensial. Det er ingen tvil om at mastene ofte utviser en mangelfull evne til å håndtere de vanligste situasjoner i livet, og i dette henseende kan de sammenlignes med de mentalt forstyrrede. Men mastenes fravikelse fra normal adferd og respondering skyldes ikke mangelfull mental utvikling, heller ikke skyldes det kaotiske nedbrytende krefter; det skyldes at den normale interesse for livets vanlige streben stilles i bero, og at de fordyper seg i de åndelige realiteter de møter på stien mot Sannhetsrealisering. Radikalt forskjellige typer mental konflikt Som i tilfeller av vanlig mental forstyrrelse kan master i mange tilfeller utvise tegn på mental konflikt når de betraktes i et rent teoretisk perspektiv. Sett i perspektiv av deres iboende natur er imidlertid de to tilfellene av mental konflikt diamentralt motsatte. Alminnelig mental forstyrrelse skyldes en akutt og uløselig konflikt mellom inkompatible sanskariske tendenser når det gjelder verden. Men mastenes vanlige psykiske tilstand av guddommelig galskap skyldes at sanskariske tendenser spres og tynnes ut av deres mektige trang til å realisere Gudstilstanden. Hemming av sinnet hos master I mastenes guddommelige galskap fører den fremadskridende trangen til å realisere Den Høyeste til at den mentale struktur med alle sine normale tendenser og evner blir totalt knust. Denne sinnstilstanden leder i siste instans til den totale sinnshemming, som er porten inn til unmani-tilstanden. Det er den suksessfulle avslutning av mastens stadige drift mot Sannheten som innvier ham til den supramentale tilstand av integral forståelse og direkte realisering av Det Aller Høyeste Selv. Men i løpet av prosessen fører denne driften mot Sannheten til vidtrekkende herjinger på det psykiske område. Den innebærer en komplett oppløsning og rekonstruksjon av den mentale struktur og dens tendenser. Det er ikke rart at de uunngåelige midlertidige mentale tilstander i sine uttrykk blir oppfattet som å befinne seg like langt fra gjennomsnittstilstandene som gale menneskers unormale tilstander gjør. Å blande sammen to måter å måle galskap på, gjør at mastene ser ut som om de er gale Forvekslingen av bevissthetens unormale og supranormale tilstander oppstår når man blander sammen to måter å tolke og måle graden av galskap på. I henhold til én tolkningsmåte er galskap et avvik fra den gjennomsnittelige bevissthetsmodus og oppførsel; og graden av den blir målt ut fra hvor mye den skiller seg fra gjennomsnittsmønsteret. Men i henhold til en annen tolkningsmåte er galskap bevissthetens manglende evne til å forstå og uttrykke sannheten; og graden av den måles altså ut fra hvor mye den avviker fra sannheten. Hvis disse to helt forskjellige målestokkene blandes sammen og anvendes samtidig, leder det uvegerlig til forvirring mellom den gales unormale tilstander og mastens supranormale tilstander. Galskapens og forstandens paradoks Når mastens tilstander måles med den målestokken som hører hjemme hos responsene og handlingenes gjennomsnittsmønster, vil de uvegerlig bli tolket som en enda høyere grad av galskap enn alminnelig galskap. Men hvis vi bytter målestokk, vil de bli tolket annerledes. Når mastens tilstander måles med realisasjonens og sannhetsuttrykkets målestokk, vil de uvegerlig måtte tolkes som en høyere grad av forstand. Betraktet i Sannhetens lys ville det gjennomsnittelige mønster av responser og oppførsel, som er den vanligste målestokk for å gradere galskap, selv fremstå som en form for veritabel galskap; og alminnelige former for galskap, som ikke en gang har rukket opp til gjennomsnittsmønsteret, ville presentere seg som galskap på et enda dypere nivå. Alle disse nivåene i den utfoldende menneskebevissthet er lettere å forstå når de betraktes i sin sammenheng og i relasjon til det endelige mål, å realisere og uttrykke Sannheten. Når de betraktes på denne måten, vil alminnelig galskap ses som det dunkleste speilbilde av Sannheten, og bevissthetens gjennomsnittstilstand og mastens tilstander vil begge ses som høyere grader av forstand og tilnærming til Sannheten, som blir totalt manifest i sin ubetingede virkelighet og fylde bare når sinnets domene er krysset. The Wayfarers, William Donkin, ss. 1-5

Om ni måneder Mani Irani dr. Goher I. Irani, 1916-2005 I sin tjeneste som Babas lege ble Goher gang på gang overmannet av en følelse av egen hjelpeløshet. Noen ganger forsterket Baba denne følelsen: "Jeg er slett ikke frisk," kunne han si, "og hva gjør du med det?" Ved en slik anledning — det var mens de bodde på Guruprasad sommeren 1968 — fikk Goher igjennom (over hans protester) at Baba skulle la seg undersøke av dr. Grant, overhodet for Ruby Hall Hospital i Puna. Dagen da dr. Grant skulle komme, tok Goher på seg sin beste sari og sin beste medisinske mine. Dr. Grant kom, og Eruch viste ham inn på Babas rom. Baba strålte ut sin kjærlighet og ba gjesten sette seg ved siden av seg på sengen. "Jeg er så glad for å se deg," sa han, "hvordan er det med deg?" Det visste seg at dr. Grant ikke hadde fått nok søvn eller spist skikkelig den siste tiden; han var blek og sliten i ansiktet. Pasienten overtok rollen som lege og å instruerte ham i hvordan han skulle ta bedre vare på seg selv. Etter at dette temaet var behørig behandlet, ga Baba ham en liten forelesning som kulminerte i erklæringen: "Om ni måneder kommer jeg til å jeg bryte min taushet." Møtet var over, og dr. Grant gjorde seg klar til å dra. Desperat ved tanken på at anledningen til endelig å få et skikkelig medisinsk råd ville gå tapt nå når Babas helse var så elendig, hastet Goher nedover gangen mens hun ropte at doktoren måtte vente. Dr. Grant snudde seg og smilte mot henne. "Alt er i orden, doktor," sa han, "det er ingenting i veien med pasienten. Alle kan da se det!" Akkurat da klappet Baba i hendene. Mens Goher skyndte seg inn til ham for å se hva han ville, gikk dr. Grant mot bilen sin, som sto parkert rett utenfor. "Løp," sa Baba til Goher, "skynd deg å si til dr. Grant at jeg kommer til å bryte min taushet om ni måneder. Skynd deg før han kjører sin vei!" Goher ga all verdighet på båten, løftet på sarien og løp så fort hun kunne. "Stopp. Stopp! STOPP!!" Dr. Grant lente seg ut av bilvinduet og kikket på en forpustet og bustete Goher. "Doktor," peste Goher, "Baba kommer til å bryte tausheten sin om ni måneder!" Dr. Grant klappet Goher beroligende på skulderen. "Ja, ja," sa han, "jeg vet det. Han sa det. Ta det med ro, doktor, ta det med ro." Flau og skamfull gikk Goher langsomt tilbake til Babas rom. Babas vidunderlige utstråling var vekk nå, han så svak og slapp og trett ut. Han så opp og gestikulerte: "Jeg føler meg slett ikke bra. Hva har du tenkt å gjøre med det?" Dette er de velsignedes skjebne, som er hans intime venner... In His Service, Feb. 2005, s. 4 In His Service, Feb. 2005, s. 4

Meher Baba Kilden Trosterudveien 25C 0778 Oslo, Norway Eric og Sigrid Solibakke Tlf:  +47 2292 0961 Epost   Hjemmesiden Norske oversettelser ved Mona Brodin 2005 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust, Ahmednagar, India