Det er dette som er åndelighet Bhau Kalchuri

Baba serverer lunsj til sine elskere, 1950 Jeg husker noe som fant sted i 1944... Baba hadde sendt bud på noen av sine elskere fra forskjellige steder for at de skulle være sammen med ham. De var helt nye. De skulle oppholde seg i Meherabad i 21 dager for å få hans sahavas og kjærlighet og for å følge hans ordre. Hver morgen kom Baba fra Meherazad, og så dro han tilbake om kvelden. En dag spurte han dem alle før han forlot Meherabad: "Røyker dere?" "Ja, Baba," svarte de. De var alle kjederøykere! "I morgen tidlig klokken ni skal dere slutte å røyke," informerte Baba dem. "Ingen må gi etter for røykelysten. Fra og med det tidspunktet kommer jeg ikke til å tolerere denne vanen." Da de fikk denne ordren av Baba, tenkte de alle: "Hvordan er det mulig at vi skal kunne slutte å røyke så plutselig alle sammen?" Etter at Baba hadde dratt, begynte de å røyke og røyke. Hele natten røykte de. De var som forrykte! Neste morgen fortsatte de å røyke helt til Baba kom til Meherabad. Da alle var samlet i Mandali Hall, spurte Baba dem: "Hva er klokken?" "Klokken er åtte, Baba," svarte de. Baba sa til dem: "OK, gå ut og røyk i 45 minutter. Så stopper dere og kommer tilbake til hallen kvart på ni. Etter det skal ingen røyke." Alle ble veldig glade da de hørte Baba si dette. De løp ut av hallen og i hele 45 minutter røykte de som gale. Det var til og med noen som røykte to sigarer på en gang! Kvart på ni kom de tilbake til hallen mens de tenkte: "Hvordan skal vi kunne orke et liv uten røyk? Vi har denne vanen, og nå har Baba bedt oss slutte." Baba så på dem og sa: "Ikke mer røyking nå." Alle var svært triste. De var alle helt nye og kunne ikke forstå hvorfor Elskede Baba plutselig hadde gitt denne ordren. På streken ni kom det en mann i bil til Meherabad. Han hadde ikke informert Baba om at han hadde tenkt å komme, og ingen visste hvem han var. Da han kom inn i Mandali Hall, lurte alle på hvem denne personen var. Baba hilste mannen (som het Jaju) og spurte: "Hvor kommer du fra?" Mannen svarte: "Jeg er sosialarbeider og kommer fra Solapur. Hver gang det er en konferanse for sosialarbeidere et eller annet sted i staten Maharashtra, inviterer de meg for at jeg skal være ordstyrer for dem. Vi sosialarbeidere har veldig mye å gjøre. Vi har et barnehjem, vi har skoler for fattige barn, vi har et sykehus. Vi gjør all slags arbeid for å hjelpe de fattige og de uføre og de syke. Sosialarbeid er mitt kall i livet, og jeg er berømt over hele Maharashtra for det." "Hvordan kom du til å høre om meg?" spurte Baba. "Når jeg drar et sted, finner jeg alltid ut om det er noen helgener eller mahatmaer i nærheten eller ikke. Når jeg får vite om en, drar jeg øyeblikkelig dit og får hans darshan. I går kom jeg til Ahmednagar og forhørte meg. I morges ble jeg fortalt at du var i Meherabad. Så jeg har kommet hit for å få din darshan." "Baba, jeg er faktisk meget åndelig," fortsatte han, "jeg står opp klokken fire om morgenen og bader i kaldt vann. Etterpå mediterer jeg selvfølgelig i en time. Jeg spiser bare åndelig mat. Jeg drikker melk, aldri te, og jeg røyker aldri. Hvis noen røyker foran nesa på meg, tolererer jeg det simpelthen ikke!" "Du er virkelig veldig åndelig, og jeg er veldig glad for å treffe deg," sa Elskede Baba til ham, "men når begynner konferansen din?" "Klokken ti," svarte han. "Nå har du truffet meg. Du må være på konferansen din klokken ti for å lede den, så du må dra," sa Baba til ham. "Ja, Baba, jeg er svært, svært glad for å ha truffet deg", sa sosialarbeideren, "men jeg må virkelig dra nå." Baba omfavnet sosialarbeideren, og han dro. Folk kan ikke forstå åndelighet. Det er noe helt annet enn det de forestiller seg at det er. Alle har forskjellige inntrykk. Hva er det kroppen din er? Ikke annet enn et sett inntrykk fra tidligere. Siden alle har forskjellige inntrykk, har alle et ansikt som er forskjellig fra alle andres, ikke identisk med dem. Så alle trenger forskjellig behandling. Inntrykk skaper tanker og begjær, og dere må bli fri fra disse inntrykkene for å bli fri fra tanker og begjær. Dere må også fri dere fra ambisjoner. Dere må spise dere selv med deres egen munn! Hvordan? Det kan vi ikke forestille oss. Bare en som VET (Avataren eller en fullkommen mester) kan frigjøre dere, men dere må følge dem. Det er dette som er åndelighet. Så sa Baba til de som var i Meherabad: "Bare se, denne mannen gjør sosialarbeid. Det er bra å hjelpe andre som trenger det. Men når det falske selvet er der, husker du alltid hva du gjør. Du føler at du hjelper folk, at du gjør dem en tjeneste. Men egentlig er det dem som gjør deg en tjeneste. Og i stedet for å slette ut ditt falske selv, gjør du det sterkt. Og en annen ting: ved å tro at du hjelper noen, tar du på deg deres gode sanskaraer. Og du gir dem dine dårlige sanskaraer. Selv om du gjør godt arbeid, er du bundet. Du er ikke fri. Åndelighet er selv-utslettelse. Tjen andre for å tjene Gud i dem. Å tjene Gud er deres plikt. Denne tjenesten burde dere gjøre Gud med totalt offer. Dere burde ikke tenke at dere tjener andre. Dere må tenke med kjærlighet at dere tjener Gud i dem. Dere gjør deres plikt. Dere gjør ikke noen noen tjenester. Selv om dere kan gjøre mye godt uten kjærlighet til Gud, er det ikke mulig å glemme 'jeget' (det falske selv). Og bare ved ikke å tenke, glemmer dere deres falske selv. Det finnes de som er veldig beskjedne, og sier til andre: 'Jeg tjener Gud i andre.' Men egentlig tjener de seg selv, for de utfører disse tjenestene for sitt navn og ryktes skyld." "Vel, gå utenfor og røyk!" sa Baba til elskerne sine. "Hvis dere slutter å røyke, kommer dere ikke til å bli åndelige. Hvis dere står opp tidlig om morgenen, tar et bad og mediterer, kommer dere ikke til å bli åndelige. Det er selv-utslettelse som er nødvendig hvis man vil bli åndelig. Når dette falske selvet går bort, går sinnet bort. Da er dere fri. Uselvisk tjeneste er å bli fri fra det falske selvet og gjøre allting i kjærlighet til Gud. Dette er ekte tjeneste, alles ekte plikt. Men på grunn av begjærene deres fortsetter dere å være bundet av godt og vondt. Dere tror dere gjør godt når dere hjelper andre. Dere gjør godt arbeid, og allikevel er dere fremdeles bundne. Hvis dere ikke røyker for å opprettholde en god helse, er det greit. Men dette er ikke åndelighet. Dere bør heller ikke spise mat som er skadelig for helsen. Men det er ikke åndelighet, det heller. For å bli åndelige, må dere spise det falske selvet deres med deres egen munn. Det er så vanskelig. Men når dere har kjærlighet til Gud og tjener ham på uselvisk vis, spiser dere det falske selvet deres med deres egen munn. Det falske selvet deres danner en barriere mot å elske Gud og bli det dere virkelig er. Ingen ritualer, seremonier og tradisjoner kan hjelpe dere å bli kvitt det. Gud er den eneste virkelighet. Alt annet er bare en illusjon. Og hva dere enn ser bortsett fra Gud, eksisterer det i ikke-eksistens. Og derfor skal dere elske meg av hele deres hjerte. Gjør det jeg gir dere ordre om å gjøre, og glem alt annet. Gjør jobben deres, dyrk jorden og ta dere av forretningene deres for meg og i mitt navn, men gjør det med ærlighet, oppriktighet og kjærlighet. Ikke gi det falske selvet lov til å bryte inn i ærligheten deres. Glem selviskheten, grådigheten og fristelsene deres, glem at dere liker noe og misliker noe annet, glem baksnakkingen, sladringen og alle de lave begjærene deres. Kvitt dere med vrede og lyst. Hvis dere gjør alt dette i mitt navn, blir dere kvitt det falske selvet, som får dere til å tro at dere eksisterer. Men dere eksisterer i ikke-eksistensen, i illusjonens domene, ikke i Virkeligheten." Extract of Bhau, Vol IV, Issue 6: Helping Beggars

HERREN SELV Eruch Jessawala

Bangalore, 1939-40 Den Fullkomne Mester) Eknath ble aldri sint, og når folk samlet seg om kveldene, pratet de om dette og diskuterte hvordan de kunne få ham sint. Som det er her i verden, trodde de at han bare spilte skuespill. Nå hadde det seg slik at en gammel mann, en fremmed og tydeligvis svært fattig, dukket opp i byen. Han gikk til byens eldste og ba dem om hjelp i sin fattigdom og nød. Han sa han hadde hørt at det var en velstående by, og derfor hadde han kommet fra et sted langt unna i håp om å få penger av dem til å forsørge familien sin og til sin datters giftermål. Umiddelbart kom en av de eldste på en idé, og han sa: "Ja, vi kan kanskje hjelpe deg, men da må du hjelpe oss til gjengjeld." "Hvordan kan jeg hjelpe dere, gammel som jeg er og sliten etter reisen? Men hva er det dere vil ha gjort, for jeg er desperat." Den eldste sa: "Det bor en mann her i byen som aldri blir sint. Vi vil at du skal gjøre ham sint." Den gamle mannen svarte: "Er det det hele? Vær så snill og ikke gjør narr av meg, for jeg er i dyp nød." "Nei, vi mener alvor. Gjør som vi sier, og vi skal hjelpe deg." Han sa seg villig, og de viste ham huset der Eknath bodde. Den gamle mannen buste støyende inn uten å banke på. De to første rommene han kom til var tomme, men i det tredje fant han en mann som satt helt stille med øynene lukket. Den gamle gjettet at han mediterte over Herren eller tilbad ham, og tenkte at dette var en god anledning til å gjøre ham sint, så han hoppet rett opp på Eknaths fang. Da åpnet Eknath øynene og sa: "Å, Herre, nå har du kommet til meg! Men så trett du er, og så mye lidelse kroppen din bærer vitne om!" Og han ropte på konen: "Se hvem som er vår gjest i dag, det er Herren Selv!" For for Eknath var jo den gamle mannen Herren, fordi alle er Ham. Det finnes ingen fremmede i hans øyne som ser Herren over alt. Så han sa til konen: "Kom, varm vann og la oss gi ham et bad og rene klær." Den gamle mannen begynte å forstå at Eknath var en hard nøtt å knekke, men han fortsatte å spille bajass og gjorde så mye ugagn som mulig. Men jo flere streker han gjorde, jo mer kjærlighet ble øst utover ham. Eknath badet og skrubbet ham og ga ham skikkelige klær etterpå — noe han hadde råd til, for han var velstående. Så ba han konen lage de fineste matretter til Herren, og mens alt dette gikk for seg, gjorde den gamle mannen sitt aller beste for å lokke frem vreden hans. Men ingenting forstyrret Eknath, og den gamle mannen ble forvirret og oppgitt — hva kunne han finne på for å irritere denne mannen? Nå var maten ferdig og som skikken er i India, var det konen personlig som serverte den; hun brakte maten rett fra ildstedet og la den på skålene av bananblader som var plassert på gulvet foran de to mennene. For å kunne gjøre det, måtte hun bøye seg og knele, og den gamle mannen bestemte seg til å gjøre en siste ting. Dette ville garantert bringe Eknath ut av fatning — han hoppet plutselig opp på konens rygg der hun bøyde seg over sin manns tallerken, og la armen sin rundt halsen hennes, som var han et barn som ville bæres på ryggen. Og med en gang ropte Eknath: "Vær forsiktig med vår Herre! Så velsignet vi er som får leke med ham på denne måten." Den gamle mannen ble dypt forlegen og også dypt rørt. Han falt med ansiktet til gulvet og sa: "For en tosk jeg er. Du tar meg for Herren personlig, men jeg er bare en gammel mann som vil ha belønning fra byens eldste etter å ha gjort deg sint." "Er det slik det er? Hvorfor sa du ikke med en gang at du ville at jeg skulle bli sint? Jeg ville ha gjort det for deg, og jeg skal gjøre det nå hvis det kan være til hjelp." "Ja, vær så snill," sa den gamle mannen, "da får jeg penger til familien min." Eknath slepte ham øyeblikkelig ut av huset og lot som om han var rasende. "Hvordan våger du å gjøre slik ugagn i mitt hus!" De eldste, som sto og så på, ble glade, og sladret med folket og sa at Eknath ikke var en slik helgen som han lot som han var. Men så hengiven var Eknath til Herren at Herren ble menneske og jobbet i flere år som tjener i hans hus. Over the Years with Meher Baba, Bill Le Page, ss. 50-51

Hva slags Gud kaller dere det? C. B. Purdom Zurich, 1934 Baba ga dette intervjuet i Zürich i 1934: Spørsmål: Fra et kristent standpunkt er Kristus den eneste ene; han er unik. Tror du på det? Baba: Ja så visst, absolutt unik, sett i perspektiv av hans stand og bevissthet. Muslimene hevder at Mohammed er det eneste profeten. Hinduene bekjenner seg til Krishna, buddhistene til Buddha, parserne til Zarathustra. Hver og en sier at hans idealprofet er den unike. Men hvorfor bry seg om det? Hva spiller "navn" for en rolle? Det som er viktig, er det livet som Jesus levde. For å forstå Kristus, for å kjenne ham, må man leve hans liv. Kun seremonier, ord, diskusjoner og kritikk hjelper ingen til å kjenne Kristus. Kristus lærte én enkel ting — Kjærlighet — og den kjærligheten har ikke utviklet seg i særlig mange av hans etterfølgere. Spørsmål: Er dette kjærlighetsstandpunktet i over-ensstemmelse med de kristne trossetninger? Baba: I seg selv inneholder Kjærligheten uselvisk tjeneste og avkall på begjær. Ren Kjærlighet inkluderer allting. Hvis man elsker, oppløser alle andre kvaliteter seg; og med kjærlighet mener jeg Ren Kjærlighet, ikke kjønnslig kjærlighet — som det betyr i dag i materiens verden. Spørsmål: En slik form for kjærlighet er umulig uten hjelp fra Mestre. Baba: Gud er innenfor og utenfor. Hvorfor ikke søke ham i det indre? Hvis man søker Guds nåde og Gud ikke er i stand til å gi den — hva slags Gud kaller dere det? Folk snakker, men de søker ikke hans Nåde. Gud er Uendelig, Sjelenes Sjel. Og individuelle sjeler er dråpene i dette Uendelige Havet. Alt dette er avhengig av synsvinkel. Du ser dette som en blomst (peker på blomst); jeg ser Gud i den. The Perfect Master, C. B. Purdom, ss. 250-251

En som forlot Baba Margaret Craske Baba med elskere fra Vesten, Cannes, 1937 En mannlig disippel som elsket Baba dypt, forlot ham etter et år eller to. Han hadde ikke klart å forandre sin predeterminerte holdning til hva som var rett og hva som var galt, og prøvde til og med å bruke en ganske så firkantet standard på Baba. Jeg forestiller meg at i tiden frem til han møtte Baba, var hans høyeste ideal muligens en biskop. Han var en ung mann som hadde gitt avkall på en god del for andre, og han hadde levd sitt liv så godt han kunne i den sanne kristne ånd, faktisk til en slik grad at det hadde forårsaket en viss åndelig stivhet. Sommeren 1932 traff Baba sine nære engelske disipler i Santa Margherita, hvor alt var som en betagende drøm for oss. Å sitte i sanden med Baba, vandre over de skogkledde høydene med ham, å se det blå Middelhavets krystallklare skjønnhet — det var som en drøm, fylt av Babas sødme. En ettermiddag gikk vi en spasertur langs kystveien helt til Rapallo. Til vår overraskelse stoppet Baba — som aldri var ekstravagant — foran en meget elegant teservering og gjorde tegn til at selskapet skulle gå inn og drikke te. Han skaffet oss enda en overraskelse ved å bestille det mest lukseriøse måltid: te, kaffe, iste, iskaffe, kaker med iskrem osv. — og selv om vi hadde spist en god italiensk spagettilunsj, deltok vi alle med Baba i festen. Unntatt denne ene disippelen. Han ble lang i ansiktet og så fjern og ulykkelig ut. Dere husker kanskje hendelsen i bibelen der Maria fra Betania av kjærlighet til Jesus salver føttene hans med dyre salver og krydder. Når Judas irettesetter henne fordi han mener at pengene skulle ha gått til de fattige, svarte Kristus. "De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid hos dere." Det er kanskje vanskelig å tro, men 2000 år senere gjentok den samme hendelsen seg på en noe annen måte. Ute av stand til holde sin misnøye i sjakk lenger, lente Babas disippel seg over bordet og sa: "Baba, det finnes fattige i verden." Baba smilte, men stavet ikke ut noe verbalt svar. Han svarte imidlertid ved å rekke denne disippelen regningen slik at han måtte betale den! Få dager senere gikk vi ned til stranden og ruslet lykkelige bortover, da Baba gjorde en annen sak til en krise for den samme disippelen. På stranden sto det et meget elegant telt. Det så ut som om det var laget av ekte silke, men det var det selvfølgelig slett ikke. Baba så på det, snudde seg mot oss og viste til hvor sjarmerende det var, så gikk han mot det, åpnet klaffen og kikket inn. Det inneholdt puter og en del strandstoler — et meget komfortabelt sted å sitte og slappe av på. Så åpnet Baba klaffen enda mer, gikk inn og ba oss komme inn og sette oss — noe vi gjorde, dvs. alle bortsett fra den rigide disippelen, som så sjokkert ut og sa anklagende: "Dette er noe ingen engelsk gentleman ville ha gjort." Så snudde han og forlot teltet og gikk for å sette seg på en sten nede ved sjøen. Kort tid etter dette dukket teltes eiere opp. De oppførte seg helt nydelig. Jeg tror Baba må ha sendt ut en spesiell bølge av kjærlighet, for de behandlet gruppen som velkomne gjester og sa vi kunne få bruke teltet når som helst. Jeg tror ikke "den engelske gentleman" var fornøyd med denne mottakelsen. Det virket som om han mente disse sjarmerende menneskene skulle ha irettesatt oss i stedet for å oppføre seg så hyggelig. Etter som han hverken kunne akseptere Babas enkelthet og frihet eller gi opp sine egne ideer om rett og galt, forlot han Baba et år eller to senere, og har i skrivende stund fremdeles ikke kommet tilbake. The Dance of Love, ss. 17-19

Indre forbindelser Babas siste budskap på alfabettavlen 7. oktober 1954 Meher Baba Portofino, 1933 Det finnes ikke en eneste grunn til bekymring for noen av dere. Baba var, Baba er, og Baba vil også være evig eksisterende. At ytre relasjoner brytes betyr ikke at indre tilknytning opphører. Det var bare for å etablere den indre forbindelsen at de ytre kontaktene har blitt opprettholdt inntil nå. Nå er tiden kommet for å bli knyttet sammen i denne kjeden av indre forbindelser. Fra nå av er derfor ytre kontakt ikke lenger nødvendig. Det er mulig å etablere den indre forbindelsen ved å adlyde Babas ordre. Jeg gir dere alle mine velsignelser for å styrke disse indre forbindelsene. Jeg er alltid med dere og jeg er ikke borte fra dere. Jeg var, er og kommer evig til å forbli med dere, og det er for å fremme denne realiseringen at jeg har brutt den ytre kontakten. Dette vil sette alle personer i stand til realisere Sannheten gjennom å være koblet til hverandre med indre forbindelsesledd. Å mine elskere, jeg elsker dere alle! Det er bare på grunn av min kjærlighet til mitt skaperverk at jeg har steget ned til jorden. Ikke la hjertene deres bli sønderslitt av mine erklæringer om at jeg vil legge vekk kroppen min. Tvert imot, aksepter min Guddommelige Vilje med godt humør. Dere vil aldri kunne flykte fra meg. Selv om dere prøver å flykte fra meg, er det ikke mulig å bli kvitt meg. Så fatt derfor mot og vær tapre. Hvis dere mister motet på denne måten, hvordan vil det da være mulig for dere å utføre de store oppgavene som jeg har betrodd dere? Vær tapre og spre mitt kjærlighetsbudskap vidt omkring til alle himmelhjørner for å oppfylle min Guddommelige Vilje. La ordene Baba, Baba, Baba strømme ut fra hvert et barns munn og la deres uvitenhet bli redusert til aske av min kjærlighets brennende flamme. Kom sammen for å oppfylle min vilje gjennom å stå fast på Sannhet, Kjærlighet og Ærlighet, og være verdige til å ta del i min oppgave. Jeg gir dere alle mine velsignelser i spredningen av mitt kjærlighetsbudskap. Lord Meher, Bhau Kalchuri, s. 4562

Meher Baba Kilden Trosterudveien 25C 0778 Oslo, Norway Eric og Sigrid Solibakke Tlf:  +47 2292 0961 Epost   Hjemmesiden Norske oversettelser ved Mona Brodin 2006 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust, Ahmednagar, India