USELVISK TJENESTE Meher Baba

En karma-yogi unngår kaotisk aktivitet så vel som uvirksomhet Utenfor torvhytten, 1920 årene En karma-yogi unngår de selviske begjærenes kaotiske aktivitet så vel som den totale kravløshetens tilsynelatende ikke-handling. Han lever et liv i uselvisk tjeneste der det ikke finnes det aller minste innslag av personlige motiver og som fremmer guddommelighetens forløsning på alle livets områder. Selv når den er absolutt uselvisk, er det meget viktig at tjenesten styres av åndelig forståelse; for når den gripes an på en uintelligent måte, skaper uselvisk tjeneste ofte kaos og komplikasjoner. Mange gode mennesker arbeider uavlatelig for samfunnets beste gjennom forskjellige sosiale institusjoner. Men hva leder denne aktiviteten til? For hvert problem den løser, skaper den ofte ti nye problemer på grunn av denne aktivitetens uforutsette og ukontrollerbare bivirkninger. Verdslige mennesker prøver å motvirke det onde gjennom motstand, men ved å gjøre det, blir de ofte ubevisst opphavsmenn til andre onder. Uintelligent tjeneste skaper kaos og komplikasjoner Anta at en gruppe maur har klatret opp på kroppen til et individ og at en av dem biter ham. Han vil kan hende instinktivt straffe mauren ved å drepe den; men hvis han skulle slå den med hendene, kan det tenkes at han ved å gjøre det kom til å drepe mange andre maur som slett ikke hadde noe med bitingen å gjøre. Ved å prøve å utøve rettferdighet overfor én maur, blir han altså uvilkårlig trukket inn i en aktivitet som innebærer urettferdighet overfor mange andre maur. En person som lar en sjenerøs impuls trekke seg inn i det offentlige livets malstrøm uten å ha mestret den rene tjenestens kunst, finner seg selv i en lignende situasjon. Han kan nok være uselvisk, men handlingene hans skaper kaos i stedet for harmoni fordi han ikke har lært hvordan han skal yte virkelig og effektiv tjeneste uten å skape kom-plikasjoner. Hvis handlingen skal bli til en ren velsignelse for universet, må den fødes av den fullendte forståelse av livet. De som kommer i kontakt med meg, må utvikle sann forståelse av livet og den type tjeneste som ikke skaper komplikasjoner. Uselvisk tjeneste basert på forståelse Når en tjeneste ytes i uselviskhetens ånd, kommer den alltid karma-yogien til gode, selv om han ikke handler for belønning eller resultaters skyld. Det er ikke tvil om at selv når han yter uselvisk tjeneste på en uintelligent måte, får han en viss åndelig fordel ut av det; men da kan han ikke unngå å forårsake mye unødvendig lidelse for andre. Men når han yter uselvisk tjeneste med åndelig forståelse, er det ikke bare han selv som vil bli skjenket åndelige goder, handlingen fremmer også andres materielle og åndelige velferd. Uselvisk tjeneste må baseres på forståelse hvis den skal bli til ublandet velsignelse for alle involverte. Tilsynelatende tjeneste kan i virkeligheten være bjørnetjeneste Kronet av landsbybeboere, 1920-årene Det som vanlige mennesker betrakter som tjeneste, kan en Fullkommen Mester under visse omstendigheter betrakte som bjørnetjeneste; for han har en ufeilbarlig innsikt i situasjonen og en dypere kunnskap om dens åndelige krav. Følgelig, selv om det normalt uten tvil er en tjenestehandling å gi mat til de som er i nød, kan det finnes visse modifiserende omstendigheter som i en spesifikk situasjon tilsier at den trengende personen for sitt eget beste ikke bør bli gitt mat. Tendensen til å tigge mat som veldedighet skaper uønskede sanskaraer; og når du gir mat til en person som kommer til deg med denne tendensen, kan det hende at du hjelper ham til å øke byrden av slike sanskaraer. Så, selv om du tilsynelatende gjør ham godt ved å tilby ham mat, kan det hende at du i virkeligheten bare lykkes i å binde ham enda fastere. Selv om det kanskje ikke var ditt motiv å knuse ham under forpliktelsene du legger på ham, er det faktisk nettopp det du kan komme til å gjøre med din veldedighet, når den ikke er gjennom forståelse, men av vane. Det som gjelder for det ovenstående tilfellet der man gir mat, gjelder også for det å dele ut mange andre ting - håndgripelige og uhåndgripelige. Og selv om det i et snevrere perspektiv ikke finnes tvil om at en ting definitivt synes å være kun til tjeneste for mottakeren, kan det, sett i et høyere perspektiv, like definitivt være en bjørnetjeneste. Akkurat som det som er næringsrikt for den friske, kan være gift for den syke, kan det som er bra for folk generelt, være av det onde for en bestemt person. Derfor krever intelligent velgjørenhet en dyp forståelse av situasjonens åndelige krav. Selv uintelligent tjeneste skjenker åndelige fordeler Alt dette bør bare få folk til å bli mer omhyggelige og diskriminerende i sin tjeneste. Det trenger ikke ta motet fra deres ånd av uselvisk tjeneste. Det er sant at bare en Fullkommen Mester kan være ufeilbarlig når han lodder en situasjons åndelige krav; men det ville være synd om de som ikke kan være like sikre på sin dømmekraft, holdt tilbake sin spontane trang til uselvisk tjeneste av frykt for at de av vanvare skulle komme til å gjøre noen en bjørnetjeneste. Selv når en person yter uselvisk tjeneste på en uintelligent måte, kommer det ham alltid åndelig til gode. Tjeneste gitt med den ytterste ubundethet Sett i et åndelig perspektiv ligger faktisk den virkelige faren ved tjeneste mer i muligheten for at du yter den ut fra et falskt motiv enn i at du misforstår situasjonens åndelige krav. Hvis du yter tjeneste for å forplikte en person, og hvis du føler deg stolt over å gjøre det, gjør du ikke bare åndelig skade på mottakeren av din tjeneste, men også på deg selv. Hvis du finner velbehag i det mens du tjener, og utvikler stolthet fordi du gjør en god ting, blir du knyttet til din handling slik at du binder deg selv. Nettopp slik man kan bindes av en jernlenke eller en gullenke, slik kan også en person bli åndelig bundet av sin tilknytning til onde eller gode gjerninger. Måten å holde seg fri fra karma på er derfor å være fullstendig ubundet i sin tjeneste. Bevisstheten om at "jeg legger en forpliktelse på noen" er det første som dukker opp i tjenesteprosessen; men den kan oppheves av den motsatte tanken om at "jeg forpliktes ved at jeg blir gitt denne muligheten til å tjene". Denne siste tanken gjør det lettere å opprettholde en uhildet holdning og sikrer frihet fra de gode gjerningers lenker. Tjeneste basert på en altomfattende forståelse er ikke bare uten selviskhet og tilpasset mottakerens åndelige behov, men ytes med komplett ubundethet. Slik tjeneste bringer aspiranten raskest til målet. Sann tjeneste begynner etter Realisering Verdien av å tjene avhenger av hva slags goder som blir oppnådd gjennom det. Å ta seg av andres kroppslige behov er tjeneste; å utvikle andres intellekt er tjeneste; å gi næring til folks hjerter er tjeneste; å tilfredsstille samfunnets estetiske behov er tjeneste. Alle disse formene for tjeneste er ikke av samme verdi, selv om de alle ledsages av en uselviskhetens ånd. Hvilken form for velferd som søkes gjennom tjeneste, vil avhenge av personens perspektiv, og den som har den klareste oppfatning av det endelige gode, vil være i posisjon til å kunne yte den viktigste og mest verdifulle type tjeneste. De som ikke har funnet den høyeste Sannhet, er ikke i stand til å yte denne høyeste type tjeneste. Deres tjeneste kan ikke ha samme verdi for skaperverket som den personens tjeneste som har nådd frem til fullending i åndelig forståelse. I en viss forstand begynner sann tjeneste først etter Realiseringen. Å tjene Mesteren letter opplysning Ikke desto mindre kan den tjenestens ånd som alltid er til stede i aspiranter og gode mennesker, temmes og benyttes på en kreativ måte i åndelig hensikt hvis den blir forbundet med en Mesters arbeid. Mesteren tjener hele universet ut fra sin uendelige bevissthets absolutte forståelse, og de som tjener Mesteren og adlyder ham, tar også del i hans universelle arbeid. Deres tjeneste har fordelen av hans visdom og innsikt. Villig deltakelse i Mesterens arbeid hever ikke bare tjenestens verdi men skaper de beste muligheter for åndelig opplysning. Tjeneste som har sin opprinnelse i Mesterens instrukser, overgås i betydning bare av den tjenesten som Mesteren selv yter. Tjeneste ikke bundet til resultater For de fleste er ideen om tjeneste uløselig knyttet til visse definitive resultater i den objektive verden. For dem består tjeneste i å fjerne menneskets lidelser eller analfabetisme eller andre vanskeligheter og handikaps som gjør det vanskelig for individet og samfunnslivet å slå ut i full blomst. Dette er den type tjeneste som ytes av aspiranter, politikere, sosiale reformatorer og andre gode mennesker. Selv om denne type tjeneste er av enorm åndelig betydning, er den i selve sin natur uten ende. På tross av hva et individ kan utrette på disse områdene, vil det alltid gjenstå mye å oppnå. Derfor, så lenge ens idé om tjeneste slik bindes til ens idé om resultater, er det ikke til å unngå at den tynges av en fornemmelse av ufullstendighet. Ingen realisering av Uendeligheten kan oppnås ved jakten på en endeløs serie konsekvenser. De som setter seg som mål å oppnå sikre og bestemte resultater gjennom et liv i tjeneste, legger seg en evig byrde på sinnet. Tjeneste etter Realiseringen På den andre siden er den tjenesten som kommer etter realisering av Sannheten, et spontant uttrykk for åndelig forståelse av Selvets sanne natur. Og selv om den også blir opphav til viktige resultater i den objektive verden, kompliseres den på ingen måte av lengselen etter dem. Solen skinner fordi det ligger i dens natur å gjøre det og ikke fordi den ønsker å oppnå noe gjennom å skinne. På samme måte lever det Gudsrealiserte menneske et liv i selvoppofrelse på grunn av den grunnleggende struktur som finnes i Virkelighetens kjerne, og ikke fordi han lengter etter å oppnå noe. Livet hans er ikke en streben etter noe i håp om å oppnå et eller annet. Han søker ikke berikelse gjennom resultater, men er allerede etablert i Uendelighetsrealiseringens fullstendighet. Hans værensoverskudd er en velsignelse for livet i andre former og løfter dem faktisk opp sett både i et materielt og et åndelig perspektiv. Siden hans egen lykke er rotfestet i realiseringen av Guddommeligheten i ham, blir den ikke mindre på grunn av andre livsformers ufullkommenhet eller lidelse; og hans bevissthet farges ikke av smerten over noe urealisert. Det finnes altså et enormt gap mellom tjeneste før Sannhetsrealiseringen og tjeneste etter å ha realisert den. Menneskegudens liv er et liv i tjeneste; det er å gi andre former sitt eget Selv som et evig offer. Denne tjenesten, som kjennetegner et Gudsrealisert menneskes liv, er fundamentalt forskjellig fra den tjenesten man finner i livet til de som ikke har realisert Sannheten. Forelesninger, ss. 89-93

Kjærlighet, sinne eller hat Eruch Jessawala Når du blir sint, skal du huske på Baba, og hvis du allikevel ikke kan kontrollere ditt sinne, bli sint på Baba. På den måten husker du Ham. Baba sa aldri at du måtte huske Ham med kjærlighet. Baba er i alle, så Han er også i den personen som gjør deg sint. Hvorfor kjefte på ham, Baba bare bruker ham, så uttrykk ditt sinne overfor Baba. Det er ok å huske Ham med kjærlighet, sinne eller hat – så lenge du husker Ham, det er det som er viktig. The Real Treasure, Rustom Falahati, s. 29

EKTE DIVALI Bhau Kalchuri

Mahabaleshwar, 1950 Da vi bodde i Dehra Dun, hadde vi en vaskekone som jobbet i Babas bungalow mens mannen hennes jobbet i mandaliens. Ekteparet hadde en sønn, Isa, som var en ordentlig ugagnskråke. Han ville ikke gå på skolen; han drev med forskjellige ting. I Nord-India er det skikken at folk spiller om penger når de feirer divali.¹ Og Isa lot ikke sjansen til å spille gå fra seg. En morgen da Baba var på vei til mennenes bungalow fra sin egen, kom kvinnen til ham og sa: "Å, Herre! I går kveld var Isa ute og spilte, og han tapte. I kveld har han tenkt å spille igjen, så vær så snill og sørg for at han vinner!" Baba lo og sa: "Jeg vil la mitt kjærlige blikk hvile på ham!" Neste dag, da Baba igjen var på vei over til mennenes bungalow, kom kvinnen og sa: "Takk, Baba! I går kveld spilte Isa, og han vant!" Baba lo igjen og ba henne sende Isa til ham. Så gikk han til mennenes bungalow. Isa kom til Baba, som spurte: "Går du på skolen?" "Nei, jeg går ikke på skolen," svarte Isa. "Hvis alt - bøkene dine, skolepenger, klær, mat - blir sørget for, vil du gå da?" "Nei, jeg vil ikke!" "Så hva er det du vil gjøre?" Isa svarte: "Jeg vil komme hit og sitte som din mandali." "Ja vel," sa Baba, "så kom hver dag og vær her sammen med meg." Så Isa begynte å komme om morgenen. Baba vasket føttene hans, bøyde seg for ham og ga ham presanger: fine klær, god mat. Jeg ble tjeneren hans og måtte ta meg av ham. Hvis Isa ville se en film, måtte jeg følge ham på kino. Jeg kunne sitte utenfor i tre timer mens Isa koste seg med filmen. Så en dag sa Isa til Baba: "Baba, jeg har lært syv venner om din kjærlighet. Nå som de elsker deg, kan jeg ta dem med til deg?" "Ja, kom med dem," svarte Baba. Isa begynte å ta med seg syv venner, og Baba vasket føttene deres, bøyde seg for dem og ga dem gaver. Han pleide å be dem leke ute på gården, der det var mange trær fulle av mangoer. En dag kom en av Isas venner til Baba og sa: "Baba! Baba! Isa misbruker deg!" "Hvordan det?" spurte Baba. "Bare se, Baba, Isa har lyst på mango. Så han kaster stener mot dem og sier: 'Jai Baba ki!' (seier til Baba!) Og hvis ingen mango faller ned, sier han: 'Hat tere sale Baba ki!' (Baba, din djevel!)" "Han misbruker meg, men han husker meg," svarte Baba. "Han feirer divali." Senere kom Isa, og Baba sa til ham: "Har du feiret divali?" Isa visste at vennen hans allerede hadde fortalt Baba om mangoene, og han svarte: "Ja, Baba." "Du er ærlig," sa Baba. "Du innrømte hva du hadde sagt, og du sier sannheten. Dette er ærlighet. Så fortsett å være ærlig og kjærlig. Og dette er å feire divali." _______ ¹Divali: indisk lysfest, feires i slutten av oktober/begynnelsen av november. Markerer det nye året og lyskreftenes seier over mørkets makter Extract, Vol. IV, Issue 13

Kjenne Ham, se Ham, erfare Ham Meher Baba Hvis stakkars Gud var nødt til bare å sitte i himmelen som en annen tyv, da var det synd på Ham. Hvis Jesus hadde sagt at Gud var i himmelen, da hadde han ikke vært Kristus. Men jeg vet at han var fullkommen og guddommelig, Gud inkarnert, og at han aldri mente noe sånt. Hva var det Jesus virkelig sa? Til massene sa han: "Gud er i himmelen, prøv å komme dit," og for å nå det målet sa han at man skulle overkomme visse fristelser og lidelser. Til de som fulgte han, sa han: "Gud er over alt; prøv å se Ham," og ga forklaringer som gikk ut på det. Til sin nære krets av apostler sa han: "Gud er i meg og i dere også," og åpenbarte faktisk det for dem. Hvorfor sa Jesus forskjellige ting? På grunn av tiden og menneskene, alt i følge hvor rede de var til å lytte og forstå. Det Jesus mente var at man skulle forlate alt og følge ham; det betyr å kjenne ham, se ham, erfare ham. Den læren som de kristne følger, er ikke den ekte læren som Jesus ga. Prestene har forandret hans ord, tilføyd ting til hans lære og ødelagt den. Lord Meher, Bhau Kalchuri, ss. 1034-1035

Engler og erkeengler Meher Baba Englene (ulegemlige sjeler) er ene og alene automater for Guds vilje og de gjør ingenting som ikke er ønsket eller tilskyndet av Gud. Disse ønskene er ikke annet enn et rent uttrykk for en guddommelig makt og handling som er alt-gjennomtrengende. Kort sagt er englene rene og ikke besudlet av fysisk legemliggjøring. I dette er de høyere enn mennesket med sin grove bevissthet som ikke har strukket seg hinsides det groves begrensninger (det vil si et menneske som ennå ikke er på Stien). Paradoksalt nok er faktisk mennesket, den underlegne som har oppnådd å bli besudlet av fysisk legemliggjøring, overlegen når det gjelder styrken i de potensialene som ligger latent i ham. I det han erfarer sine ufullkommenheter, begrensninger og svakhet, er han potensielt moden for å realisere sin virkelige styrke og renhet som er langt høyere enn erkeenglenes og hinsides selv deres rekkevidde. Erkeenglene er medier som uttrykker Guds guddommelige hovedattributter: å skape, bevare og ødelegge begrenset liv i en ubegrenset grad, og å kommunisere ubegrenset Viten i en begrenset grad. Erkeenglene er vesener som alltid nyter og aldri lider. Erkeenglenes bolig, de subsupramentale sfærene som tilhører den fjerde, den sammensatte sfære som blir utredet her, kommer etter den tredje - den mentale sfære - og er nærmest den femte, den Virkelige Sfære. Dette er sant, men allikevel ikke hele sannheten, for på tross av sin nærhet kan den ikke røre ved den Virkelige Sfære. En erkeengel fra den høyeste subsupramentale sfære kan aldri se Gud, mens et menneske på den tredje, mentale sfæres sjette plan kan og ser Gud ansikt til ansikt overalt og i alt. Det er denne siste utpost i den siste av de subsupramentale sfærer som sufiene kaller sadrat-ul-muntaha (den siste grense) og som muslimene vanligvis og med rette tror selv ikke erkeengelen Gabriel kan overskride. Mennesket har tatt spranget og mennesket (fordi alene mennesket kan) skal ta spranget over de siste syv leddene i alle de fire sfærenes egentlig ikke-eksisterende relative eksistens og inn i den Sfære som egentlig er hans egen - den femte, den Virkelige Sfære. Kort sagt må engler nødvendigvis slutte å være engler og bli mennesker før de kan oppnå den Virkelighet som er oppnåelig for mennesket. Og når mennesket slutter å være menneske og går inn i "Jeg er Gud"-tilstanden, realiserer han engler og erkeengler som faktisk sine egne attributter i en eller annen forstand. Gud taler, ss. 156

RAN EN BANK OG GI MEG PENGENE Bhau Kalchuri Nana Kher ved Babas samadhi Den 15. desember kom Nana Kher fra Nagpur og Was Deo Kain fra Dehli til Meherazad for å treffe Baba. Nana Kher la ikke skjul på at han ville bli hos Baba; derfor spurte Baba ham: "Ville du vært i stand til å gjøre alt jeg ba deg om?" "Hva som helst," svarte Nana. "Ville du ha drept din far?" "Jeg ville gjort alt du sa, Baba." "Da skal du dra hjem og komme tilbake hit innen to måneder med fire lakhs (400 000) rupis," befalte Baba. "Ja vel," sa Nana rolig. "Hvor skal du få det fra?" spurte Baba. "Jeg skal tigge!" erklærte Nana. "Hvem ville gi deg almisser? Jeg har en bedre ide," ertet Baba, "ran en bank og gi meg pengene. Overgi deg til politiet og innrøm din skyld. Da vil du bli puttet i fengsel og der vil du få mulighet til å huske meg bedre. Kunne du gjøre det?" Nana forsikret Baba om at han var rede til å gjøre det, og ble bedt om å gå. Men snart kalte Baba ham tilbake og befalte: "Ikke gjør det. Dra hjem isteden, og selg din halvdel i apoteket (hans families forretning). Hvis du vil vie deg til min sak, må du være fri fra enhver personlig forpliktelse. Gi pengene til din mor. Etter det, den 10. juli (1949), skal du gå hit fra Nagpur uten å være kledd i noe annet enn et lendeklede. Ikke ha så mye som en cent på deg, og tigg for mat. Ville du gjøre det?" "Ja," svarte Nana. "Hvis foreldrene dine ikke vil tillate det, hva gjør du da?" Nana var taus, og Baba formante: "Gjør ingenting mot dine foreldres ønske. Forklar dem på en kjærlig måte, men du skal ikke krangle med dem." Nana dro tilbake til Nagpur, og som forventet syntes ikke hans velstående foreldre at det var særlig passende for deres sønn å dra ut på en tigge-tur, og de forbød det. Han informerte Baba om dette, og Baba befalte ham å fortsette å bo sammen med foreldrene sine. Lord Meher, Bhau Kalchuri, ss. 2370-2371

SEIER ELLER NEDERLAG Rustom Falahati "Er det ikke rart at vi aldri feirer våre nederlag, men bare våre seirer?" sa Eruch. "Når vi vinner, er det alltid en annens nederlag, men vi ser det ikke slik. På en måte feirer vi en annens nederlag. Hvorfor? Fordi den andre ikke er en av oss, han er en motstander. Men alt dette er i illusjonen. Fra Babas synspunkt finnes ingen andre enn Ham. Jeg sier dere, det finnes ingen andre. Bare Han eksisterer. Så ikke la verdens seire og nederlag gå inn på dere. Konsentrer dere på å vinne Ham i stedet, da vil ingenting gå inn på dere. Seieren vil ikke glede deg og nederlaget ikke skuffe deg." The Real Treasure, Rustom Falahati, s. 71

Meher Baba Kilden Trosterudveien 25C 0778 Oslo, Norway Eric og Sigrid Solibakke Tlf:  +47 2292 0961 Epost   Hjemmesiden Norske oversettelser ved Mona Brodin 2006 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust, Ahmednagar, India