LIV UTEN DØD

Livet ender ikke med døden. Å overleve døden er like sant som døden etter livet. Å leve for å dø, eller å dø for å overleve, ville virkelig vært et dårlig forslag. Den døden som følger etter livet, er ikke uten liv, slik livet etter døden heller ikke er uten død. Livet er en positiv manifestasjon av den sanne Eksistens som en negativ død ikke kan slokke. For å få en slutt på den uopphørlige rekken av liv og død, må døden selv tilintetgjøres i livet. Når døden tilintetgjøres i livet ved å sette bevisstheten fullstendig fri fra all illusjon, blir mennesket Gud i Sin egen sanne værens nakne sannhet. Han forblir den uendelig bevisste Gud enten Han beholder eller forlater de grove, subtile og mentale kroppene, akkurat som mennesket forblir menneske enten han har klær på eller ikke.

Så lenge mennesket fortsetter å være uvitende om sitt guddommelige Selv, kunne han like gjerne vært en sten; et menneske lever og en sten eksisterer, og begge er like uvitende om Sannheten. Som Kabir sier: Så lenge mennesket ikke kan oppnå SANNHET, er han ikke bedre enn en sten.

Menneskets fulle bevissthet, omhyggelig ervervet gjennom endeløse illusoriske erfaringer i løpet av evolusjonen, er fanget inne i disse selvsamme erfaringene som var så nødvendige for at han skulle klare å oppnå den bevisstheten han har tilegnet seg. I mennesket er bevisstheten komplett. Å forøke bevisstheten er ikke lenger nødvendig, bare å rette den mot menneskets virkelige identitet.

Bare i menneskeform er det mulig for livet å oppnå sitt endelige mål, nemlig å realisere den alt-gjennomstrømmende og uendelige Guddommelighet. Bare i menneskets kropp kan man oppnå realisering og fullbyrde skapelsens hensikt. Derfor er det er det av en slik overordnet betydning å oppnå den menneskelige kropp.

Å oppnå den menneskelige kropp er på sett og vis reisens ende, men de sanskaraene (inntrykkene) som har hopet seg opp i løpet av arbeidet med å oppnå denne bevisstheten, stenger for menneskets utsikt mot sitt evige Selv. Alle lidelsene og kampene mennesket må gjennomgå, er for å slite ut dette stengselet, og dette innebærer en endeløs prosess. Mennesket kan ikke fjerne sperringen på egen hånd, men en Fullkommen Mester kan gjøre det for ham når hans nåde er fortjent.