DEN NYE VERDENSORDEN

Goa, 1940-årene

Verdensstormen som har bygd seg opp over lang tid, bryter nå ut, og når den når sitt klimaks, vil den anrette en universell katastrofe. I kampen for materiell velferd har misnøyen antatt fantastiske proporsjoner, og menneskenes mange interesseforskjeller har blitt så aksentuerte at de har fremskyndet markant konflikt. Menneskehetens måte å løse sine individuelle og sosiale problemer på har slått feil, og bevisene på dette nederlaget er meget tydelige. Folks manglende evne til å behandle sine problemer konstruktivt og kreativt avslører en tragisk utilstrekkelighet når det gjelder forståelsen av menneskets grunnleggende natur og livets sanne hensikt. Konflikt mellom lysets og mørkets krefter Verden er vitne til en akutt konflikt mellom lysets og mørkets krefter. På den ene siden finnes egoistiske personer som blindt søker egen lykke gjennom maktbegjær, hemningsløs grådighet og uforsonlig hat. Siden de er uvitende om livets virkelige hensikt, har de sunket ned til sivilisasjonens laveste nivå. De begraver sitt høyere selv i vrakrester fra smuldrende former som henger igjen etter den døde fortiden. Bundet av materielle interesser og innskrenkede begreper glemmer de sin guddommelige skjebne. De har gått seg vill, og hjertene deres rives i stykker av hatets og bitterhetens herjinger. På den andre siden finnes personer som avdekker sitt iboende høyere selv ved å utholde smerte og deprivasjon og gjennom edle handlinger fulle av mot og selvoppofrelse. Denne krigen lærer mennesket å være tappert, å være i stand til å lide, å forstå og å ofre. Behov for en kur mot selviskhet Selviskhetens sykdom i menneskeheten trenger en kur som ikke bare er universelt anvendbar, men også drastisk av natur. Selviskheten er festet så dypt at den kan rykkes opp med roten bare hvis den angripes fra alle kanter. Virkelig fred og lykke vil demre spontant når selviskheten er rensket ut. Den freden og kjærligheten som kommer fra Den kjærligheten som gir seg selv, gir permanent fred og lykke. Selv de verste syndere kan bli store helgener hvis de har mot og oppriktighet til å åpne hjertene sine for en drastisk og komplett holdningsendring. Mennesket vil bli lei av begjær, grådighet og hat Kaoset og ødeleggelsen som hersker nå, kommer til å bli verdensomfattende, men i fremtiden vil alt dette følges av en svært lang periode der det ikke skal være krig. Vår tids forbigående lidelse og elendighet vil være verdt å holde ut for den lange lykkelige periodens skyld som vil komme til slutt. Hva vil det nåværende kaoset lede til? Hvordan vil det hele ende? Det kan bare ende på én måte: Menneskeheten vil bli lei av det hele. Mennesket vil bli lei av begjær og lei av å kjempe for hatets skyld. Grådigheten og hatet vil nå en slik intensitet at alle vil bli trette av dem. Veien ut av den fastlåste situasjonen vil gå gjennom uselviskhet. Det eneste alternativet som kan føre til en løsning, vil være å slutte å hate og begynne å elske, slutte å ville ha og begynne å gi, slutte å dominere og begynne å tjene. Lidelse genererer forståelse Dyp lidelse vekker dyp forståelse. Den dypeste lidelse oppfyller sin hensikt og avdekker sin sanne betydning når den vekker en utslitt menneskehet og blåser liv i en ekte lengsel etter sann forståelse. Hittil uovertruffet lidelse leder til hittil uovertruffet åndelig vekst. En ærlig ateist er bedre enn en hyklersk helgen. —Meher Baba Den bidrar til at livet blir bygd på Sannhetens urokkelige grunnvoll. Nå er det på høy tid å la de universelle lidelsene påskynde menneskehetens utvikling frem til vendepunktet i dens åndelige historie. Nå er det på høy tid å la nettopp vår tids smerte bli et middel til å bringe en virkelig forståelse inn i menneskelige relasjoner. Nå er det på høy tid at menneskeheten å se i øynene den sanne grunnen til at katastrofen har rammet den. Nå er det på høy tid å søke en ny Virkelighetsopplevelse. Å vite at livet er virkelig og evig er å motta en salighet som ikke vil blekne. Nå er tiden inne for mennesket til å realisere dette ved å forene seg med sitt eget Selv. Bekreftelse av Sannheten Gjennom å bli ett med det høyere Selv ser mennesket det uendelige Selv i alles selv. Han blir fri gjennom å vokse ut av og forkaste ego-livets begrensninger. Den individuelle sjelen må fullt bevisst realisere sin identitet med den universelle Sjel. Mennesket skal reorientere sitt liv i lyset av denne urgamle Sannheten og omjustere innstillingen til sine naboer i hverdagen. Å se enhetens åndelige verdi er å fremme virkelig forening og samarbeid. Da blir brorskap et spontant resultat av sann erkjennelse. Et nytt liv basert på åndelig forståelse er å bekrefte Sannheten. Det er ikke noe som hører hjemme i en utopi, det er fullstendig praktisk. Nå som menneskeheten er kastet ut i denne brannen av blodige konflikter, kan den gjennom sin intense lidelse erfare den gjennomførte usikkerheten og fruktesløsheten i et liv basert på rent materialistiske begreper. Øyeblikket nærmer seg da menneskets i sin lengsel etter virkelig lykke vil søke dens sanne kilde. Å motta guddommelig kjærlighet gjennom Gudsmennesket Tiden er også moden for den søkende menneskeheten å brenne etter kontakt med sannhetens legemliggjøring i Guds-menneskets (Avatarens) form, som de kan inspireres gjennom og heves opp til åndelig forståelse. Den vil akseptere den rettledning som gis med guddommelig autoritet. Bare ved å la den guddommelige kjærlighet velle ut, kan åndelig vekkelse skapes. I denne krisetiden, full av universell lidelse, begynner menneskeheten å bli rede til å vende seg mot sitt høyere Selv og oppfylle Guds vilje. Guddommelig kjærlighet vil gjøre det aller største under når den fører Gud inn i menneskets hjerte og etablerer ham i sann og varig lykke. Den vil tilfredsstille menneskehetens dypeste lengsel og behov. Guddommelig kjærlighet vil gjøre mennesket uselvisk og hjelpsomt i sine relasjoner med hverandre, og den vil føre til en endelig løsning på alle problemer. Jordens nye brorskap skal bli en fullbyrdet kjensgjerning og nasjonene skal forenes i Kjærligheten og Sannhetens fellesskap. Jeg eksisterer for denne Kjærligheten og Sannhetens skyld. Til den lidende menneskeheten sier jeg: Ha håp! Jeg har kommet for å hjelpe dere til å overgi dere til Guds sak og til å akseptere Hans nåde av Kjærlighet og Sannhet. Jeg har kommet for å hjelpe dere å vinne seieren over alle seire-å vinne dere Selv. FORELESNINGER, V, ss. 28-30 Artikkelen ble publisert første gang i 1941

 

Guddommelig Kjærlighet og skorpionens bitt Mani mintes en enkel analogi som Baba brukte på forskjellen mellom menneskelig og guddommelig kjærlighet. Han sa at selv den høyeste menneskelige kjærlighet når den så vidt berører det guddommelige (slik Majnus kjærlighet gjorde når han så Layla hvor han enn festet blikket), ikke er mer enn et maurbitt sammenlignet med den guddommelige kjærlighetens smerte, som er som skorpionens bitt. Mani la til at hun visste hvor forferdelig smerten fra et skorpionbitt var, for hun var svært allergisk. Som barn i Meherabad lekte hun med sin venninne Myna, datter av Patel, en av Babas eldste mandali. En kveld de lekte ute, ble Mani stukket i tåa av en stor skorpion. Når man blir stukket, bør man binde et stramt bind rundt for at giften ikke skal spre seg, men det visste hun ikke, så hun bare hoppet og sprang mens hun hylte: "Baba! Baba! Baba!" — og snart gjorde hele benet hennes forferdelig vondt. Hun skrek natten igjennom slik at ingen fikk sove. Jubalpur, 1940-årene Mani fortalte en annen skorpion-historie: Da jeg var liten, pratet jeg ganske mye, og spesielt når jeg var i Meherabad sammen med de kvinnelige mandaliene i ferien min. Jeg hadde så mye jeg skulle ha sagt til Mehera og de andre at jeg ikke klarte å stoppe. Av og til når de var opptatt med morgenpliktene sine og ville ha en pause, sendte de meg over til Kaikhusru Masa, en av de gamle mandaliene, som hadde hytten sin rett ved oss. Kaikhusru Masa, Korsheds far, så ut som den helgenen Baba sa han var. Jeg elsket å være der, for han hadde så mange historier å fortelle om alt, om fugler, farver, alver-og selvfølgelig om Baba. En stund pleide han å plassere meg foran Babas bilde med en rosenkrans i hånden for at jeg skulle si Babas navn non-stop. En gang jeg gjorde det, ble jeg bitt av en liten skorpion. Selv om jeg er svært allergisk mot skorpioner, var det ikke det som fikk meg til å hyle i vilden sky. Kaikhusru prøvde å roe meg ned og sa at Baba også hadde blitt bitt av en skorpion. "Men det er ikke det!" hulket jeg. "Jeg forstår ikke hvorfor Baba lar meg bli bitt av en skorpion når jeg holder på å si hans navn! Han sier at hvis du tar hans navn, vil alle problemer forsvinne. Men mens jeg tok hans navn, ble jeg bitt av en skorpion!" Kaikhusru forsto situasjonen med en gang: "Aha, men skjønner du ikke at det var et spesielt budskap som Baba sendte deg, og bare deg! Sendte han det kanskje til Naja?" Jeg snufset og ristet på hodet. "Nei.." "Sendte han det til Korshed?" "Nei." "Men sendte han det til Mehera da?" "Nei!" Mani og mor Shireen, 1930-årene Det var alt jeg trengte. Jeg spankulerte bort til kvinnenes kvarter og fortalte dem: "Baba sendte meg et budskap! Meg! Han sendte det ikke til deg, eller deg, eller deg . . ." mens jeg pekte på alle etter tur. "Hvem kom med budskapet?" spurte de. "Det ble brakt av en skorpion, og det gjorde vondt fordi skorpioner har et stikkende språk og den stakk meg — bare meg!" Lives of Love, Mani 3, ss. 7-8, Judith Garbett

Sannsynlighetsberegning av motsetninger Meher Baba Åndelig utfoldelse finner sted gjennom erfaring av motsetninger som lyst og smerte, suksess og nederlag, dyd og last. Begge ytterligheter er like nødvendige for livets oppfyllelse, selv om de tilsynelatende står i direkte motsetning til hverandre. Faktisk viser erfaringens motsetninger seg å være komplementære snarere enn uoverensstemmende når de betraktes i et større perspektiv. De fremstår med grell uforenelighet bare for sinnet, som ikke evner å overskride dem. De er lik diametralt motsatte punkter på en sirkels periferi. Hvis du velger et punkt på periferien, vil veien gjennom det nødvendigvis føre til dets diametralt motsatte punkt. Og veien fra dette motsatte punktet kommer igjen tilbake til startpunktet. Bevegelse mellom motsetningene er like endeløs som bevegelse i sirkel. Motsetningenes lov impliserer ikke en eksakt matematisk polaritet. Motsetninger er ikke antipoder med en punkt-for-punkt uoverensstemmelse i alle detaljer. Ta for eksempel de første pilotene som opplevde nederlag og død i sitt foretakende. Dette nederlaget kan ikke sies å være en diametral motsetning til deres tidligere suksesser i luften, for de hadde aldri noen suksess i luften. Hva er det da motsetningen til? Disse første pilotene har kanskje opplevd suksess i et lignende forsøk av en litt annen type, og deres nederlag i luften (som kulminerte i døden) er den kvalitative motsetningen til suksess. Motsetningene nederlag og suksess trenger hverandre. Suksess kan ikke eksistere uten nederlag, og det er like sant at nederlag ikke kan eksistere uten suksess. Hvis man aldri har lyktes i en spesiell ting, blir det meningsløst å kalle slike forsøk eller resultatene av dem for nederlag. På samme måte er suksess bare suksess hvis det har forekommet tidligere nederlag, enten ved denne spesielle personen eller ved andre som har prøvd seg på det samme området. Suksess og nederlag er noe man vanligvis måler, verdsetter eller lider mer i forhold til hva andre har oppnådd på samme felt, enn i forhold til et mål man har truffet eller bommet på. Ingen er helt fortapt og ingen trenger å fortvile. —Meher Baba Hvis det er vanlig for alle og enhver å gjøre en spesiell ting, er det å gjøre det ikke å betrakte som en suksess, selv om det er suksess i den forstand at det som ble planlagt, er gjennomført. På alle verdslige områder forekommer dårlig, verre og verst så vel som godt, bedre og best. Bevisst eller ubevisst løper alle om kapp med hverandre, samtidig som det også finnes en fornemmelse av det som ligger hinsides dette kappløpet. Det er ut av dette kappløpet som suksess eller nederlag oppstår. Hvis suksess og nederlag blir uavhengige av betoningen andres følte dualitet legger på dem, blir de noe helt annet enn det de vanligvis er. Alvoret i deres uforenelighet mildnes betraktelig, og de kombineres gradvis til en helhet. Den personen som ikke lyktes i å nå toppen av Everest før dens første erobrer gjorde det, vil for eksempel ikke bli sett på som en som ikke klarte det, men som en som lyktes i å nærme seg toppen-med mindre suksess ikke er benevnelsen på hele klatreprosessen, men bare på det siste steget som den første erobrer tok. Jo mer skyfri vår persepsjon er, og jo mindre ødelagt den er av dualiteten vi føler, jo mindre motsigelse og uforenelighet vil det være mellom erfaringens ytterpunkter eller motsetninger. I den endelige, ufordunklede persepsjon finnes hverken suksess eller nederlag, for der er ingenting å tape eller vinne. Inntil denne usvikelige selvsikkerhet er etablert for godt, er man uunngåelig fanget i illusjonen av dualitet eller relativt falske verdier. Da teller alltid tilnærmelsene til et vikende mål; og disse tilnærmelsene kan enten kalles delvise nederlag eller delvise suksesser i henhold til ens eget perspektiv. Dette viser også hvordan all suksess innebærer et nederlag og alt nederlag en suksess. De to motsetningene tråkker på hverandre i illusjonens verden. Den som kan stå i mot både suksess og nederlag med sinnsro, nærmer seg en sannere vurdering av begge; og for den som går hinsides ytterpunktene eller motsetningene, oppstår ikke spørsmålet om å motstå dem i det hele tatt. Begge motsetningene er imidlertid uunngåelige i løpet av evolusjonsprosessen. Den evolusjonsmessige illusjon eller illusjonsmessige evolusjon må foregå gjennom tilsynelatende uforenelige motsetninger som lyst og smerte, last og dyd, suksess og nederlag. Av de mange motsetningsparene trenger paret mann og kvinne spesiell omtale og oppmerksomhet. Mannlige og kvinnelige menneskelige former beskrives med rette som av motsatt kjønn. Den fremadskridende realisering av adekvate former, artenes videreføring og den inkarnerte livsstrømmens marsj fremover er avhengig av motsetningene og samspillet mellom kjønnene, særlig i de høyere faser av den biologiske evolusjon. Dette gjelder også for den psykologiske og åndelige evolusjon så lenge den sitter fast i illusjonens doméne. Kjønnenes motsetnings-forhold og forsøkene på vekselsvis å vinne eller bilegge denne konflikten, er ganske riktig en kilde til den inspirasjon, sublimering eller forbitrelse som hjemsøker kjønnsmotsetningens samspill på det psykiske nivå helt til de blir motstått eller forstått fullt og adekvat. Et spesielt trekk ved kjønnsmotsetningene er at så lenge de forblir i motvekt og konflikt, er de fastere og mer åpenbart tjoret fast til hverandre enn mange andre motsetninger. En mann som er seg bevisst som mann, er samtidig kvinnen bevisst som kvinne; og spenningen i denne følte dualiteten er for ham en konstant byrde som han ofte gir videre til et medlem av det motsatte kjønn. Gud er Kjærlighet. Og Kjærlighet må elske. —Meher Baba Det samme gjelder en kvinne som er seg særlig bevisst som kvinne. Motsetningene skaper og opprettholder en tyngende illusjon som de overfører til hverandre. Og hvis denne illusjonen deles av begge, fortsetter den å øke i geometrisk proporsjon i stedet for på noen måte å minske. På den annen side er det å lette seg for byrden av illusorisk og motsetningspreget kjønnsdualitet også en selv-kommunikativ forståelse. Da frigjøres kjærligheten gradvis fra sitt preg av differensierende kjønnsbevissthet, og forståelsen løftes ut av besettelsen til en av dualitetens mest trykkende former. Hvis én erfaring er den eksakte antitese til en annen, danner de motvekt til hverandre. Men svært ofte er ikke en slik eksakt antitese nødvendig for at denne motvekten skal dannes. Sett at "B" er direkte omvendt av "A" i alle detaljer. Her kan "B" danne motvekt til "A". Livets hensikt foldes imidlertid også ut hvis noe som ligner på "A" danner motvekt til "B", eller noe som ligner på "B" danner motvekt til "A", eller noe som ligner på "A" danner motvekt til noe som ligner på "B" og vice versa. Med andre ord er ikke loven om motsetninger en mekanisk lov om aksjon og reaksjon, men en meningsfull søken gjennom erfaringens komplementære brøkdeler. Den kompliserte måten som én motsetning inviterer og trekker til seg sin supplerende motsetning på, kan illustreres ved et annet eksempel. Sett at en person befinner seg i en situasjon der han er tvunget til å drepe andre, slik det ofte skjer i krig. Her blir hans destruktive tilbøyeligheter forsterket og utløst uten at hans aller innerste godkjenner det. En dag gjør denne personen innvendig opprør mot denne type handlinger og prøver å undertrykke sin destruktive tilbøyelighet til å drepe. Den destruktive tilbøyeligheten kan imidlertid ikke stanses så lett, siden det er blitt lagt for mye vekt på den gjennom gjentatt praktisering. Så hans tilbøyelighet slår tilbake på ham selv, og han begår selvmord. Han har invitert denne motsetningen -bestående av å bli drept. Dette skyldes delvis at han vil rømme fra å måtte drepe andre mot sin vilje, og delvis at han ønsker å sone for at han har drept andre mot sin vilje. Men mest skyldes det at han er hjelpeløst fanget i fremdriften til en destruktiv tilbøyelighet som krever uttrykk på et objekt enten det nå er på noen andre eller ham selv. Utfallet av motsetningenes lov ligger hinsides det begrensede intellekt. I ovenstående eksempel klargjøres et annet punkt. Hvis en handling ikke får helhjertet støtte fra personens aller innerste, er den snar til å invitere sin motsetning. Men hvis en handling har hatt helhjertet støtte fra det aller innerste, kan den unnslippe å bli bøyd av, så lenge den ikke fører med seg andre handlinger som slår an en disharmonisk tone i ens aller innerste. Måten å overskride vekslingene mellom motsetningsbrøkene på, er å styre sitt liv slik at det blir et sant og komplett uttrykk for ens aller innerste. Ikke desto mindre: inntil en persons hele akkumulerte selv kommer i komplett harmoni med det Ene Guddommelige Selv i hans indre, kommer motsetningenes lov ham alltid til hjelp enten han bevisst ønsker det eller ikke. Anta at en person tar livet av syke dyr på grunn av det han betrakter som medlidenhet med dem, dvs. i hensikt av å lindre deres lidelser. Hans aller innerste godtar ikke denne tilsynelatende barmhjertighetshandlingen siden han ikke ville like at en slik barmhjertighet kom til uttrykk overfor ham selv, hvis han var syk. Denne impliserte erkjennelsen av det grusomme i å drepe syke dyr er nok til å gjøre det nødvendig for ham å bli gjeter i et av sine liv, eller kurøkter, eller en som tar vare på dyreriket. Svært likt er tilfellet der noen holder hønene sine våkne hele natten for at de skal legge mer egg, uten å være klar over den ufølsomheten som ligger i det. I planteriket kan man også-med eller uten vitende og vilje-forårsake hemningsløs ødeleggelse, bare for å oppnå at man trekker til seg rollen som botaniker eller gartner. Det vonde man med eller uten vitende og vilje har gjort mot levende vesener, må gjøres godt igjen. I en fremtidig inkarnasjon må han nære og beskytte de selvsamme sjeler (i en annen form) enten som et godt familieoverhode eller en klok hersker. Motsetningenes lov fungerer ikke gjennom aritmetisk eller mekanisk sannsynlighetsberegning, men gjennom kravene som en karmisk justering stiller, og et overordnet behov for full og fri utfoldelse av livet i enhver form. Vekslingen mellom tiltalende og utiltalende motsetninger er gyngingen opp og ned i en vippehuske, og den leken må fortsette til man har kommet til den dynamiske likevekt som er hinsides motsetningene, og som er den ulegerte evighetens uhemmede uttrykk. LYS over det åndelige panorama, ss. 58-67

Meher Babas gravsted under fullmånen