Han var Babas hund Bhau Kalchuri

Med vakthunden Chum, Meherabad, 1935 Baba sa til kvinnene at så lenge han var i avsondrethet, skulle de sende hunden Warrior til ham hver dag. Baba ga ham selv mat i mastenes ashram. Etter denne perioden ble Warrior syk, og Elisabeth, som hadde ansvaret for ham, tok ham med til dyrlegen for medisiner og behandling. Men Warrior ble ikke frisk igjen, og klokken ti om kvelden lørdag 28. september døde han på Meherabad Hill. Baba hentet kvinnene og tok dem med til en plass i nærheten av Nonnys grav. Han sa at der skulle Warrior begraves. Da graven var ferdig, hjalp Baba til med jordfestelsen. Elisabeth var trist, og Baba sendte henne dette budskapet senere på kvelden: "Vær glad. Warrior er hos meg." Men ingen forsto hvor spesiell Warrior egentlig var før neste dag da Baba forklarte det for dem: “Elisabeth, hør godt etter, så vil du bli stolt av Warriors del i mitt arbeid. Det jeg sier til deg, er sannheten, og jeg sier det ikke bare for å glede deg. Avatarer, Sadguruer og Mestere avslører faktisk aldri måten de arbeider på. Gjør de det, betyr det bare mer arbeid for dem. Sufiene sier: Den som har funnet Sannheten, skjuler den for alltid. Og akkurat slik er det. Det betyr at en som er Gudsrealisert, aldri åpenbarer Sannheten i vanlige ord. Guds arbeid er et skjult arbeid, det samme er de Fullkomne Mesteres hemmelige arbeid. Men i dag vil jeg gi dere et lite inntrykk av hvordan de utfører sitt arbeid ut fra tilfellet Warrior. For det første må dere alle ha klart for dere at akkurat slik det finnes syv bevissthetsplan — syv åndelige tilstander — finnes det også syv forståelsestilstander. Det er alltid syv. Tallet syv er det guddommelige tall. De syv tilstander av forståelse er: 1. Instinkt      2. Intellekt     3. Inspirasjon 4. Intuisjon    5. Innsikt       6. Opplysning 7. Realisering  Dyreriket styres av instinktet; mennesket av intellektet; inspirasjon er for de menneskene som har utviklet følelsene sine — som poeter og kunstnere. Intuisjon er for de avanserte sjelene som har bevisste visjoner — en meget treffende forståelse. Det du forstår gjennom intuisjon er alltid sant. Det du forstår gjennom intellektet er av og til sant, av og til ikke. Sjelene på det fjerde og femte plan har innsikt; deres forståelse er direkte, uten at de tenker med sinnet. Opplysning betyr å se Gud som Han er. Forståelsen er guddommelig. Realisering er å forstå seg selv som Gud. I løpet av formenes og bevissthetens evolusjon gjør prosessen en sving syv ganger før menneskeformen utvikles. Vel, hver vending står i direkte forbindelse med Gud. Vi skal ikke nevne de seks andre svingene nå, i plantenes kongerike står for eksempel tulsi (den hellige basilikumurten) i en sving. I dyreriket står hunden i en sving, siden den har intuisjon og også delvis innsikt — dog uten å være i stand til å bruke den bevisst. Helgener på det femte og sjette plan har innsikt, og de bruker den. Men hunder kan ikke bruke den. Hunden bare ser noe det vanlige mennesket ikke kan se. En hunds selskap renser tankene og atmosfæren. Det er derfor zoroastrianerne har som skikk at når noen dør, lar de en hund se liket før kroppen blir tatt hånd om; hunden renser sanskaraer. Hunder spiller en viktig rolle når Mesteren bruker dem bevisst. I min ti dagers avsondrethet ville jeg ha en hund til bruk i mitt eget arbeid — jeg vil ikke si hva. Jeg kunne ikke bruke Chum, heller ikke noen av de andre kjæledyrene. Hunden jeg trengte måtte være frisk, ny, uskyldig og ung. Så hadde det seg slik at i min avsondrethet kom Korshed til å nevne en schæfervalp, og omsider fikk vi Warrior. Jeg sa: "Han er min hund." Jeg sa ikke det om Jingo eller Bingo eller de andre kjæledyrene. Warrior, skjønner du, var Babas hund! Warrior var ikke egentlig en hund, han var brakt foreløpig ned fra åndeverdenen for å utføre dette arbeidet. Jeg trengte en hund for å kunne gjøre dette arbeidet. Jeg vil ikke gå dypere inn i saken. MÅTER Å REALISERE MEG PÅ 12. Kjærlighet Hvis du har den kjærligheten til Meg som Frans av Assissi hadde til Jesus, da vil du ikke bare realisere meg, du vil også glede Meg. —Meher Baba Så kom Warrior, og jeg sa stadig til Elisabeth at han skulle holde seg nær meg. Men jeg visste også at det kunne bli vanskelig, for mange ting ville dukke opp og skape hindringer. Så de første dagene var Warrior plaget av mark, bakterier osv. Det endte med at jeg hadde ham så lenge jeg ville ha ham. Jeg visste han kom til å dø, akkurat som jeg vet at før 1. juli, 1941 vil også Chum dø. Så etter at jeg hadde arbeidet med ham, ga jeg ham mat med mine egne hender og ga ham vann å drikke. Da arbeidet mitt var over, sendte jeg ham tilbake. Like etterpå ble han syk, og jeg diskuterte med 'Soltons søster' (dvs. Baidul, siden ingen manns navn kunne nevnes så kvinnene hørte det) hvor vi skulle begrave ham når han døde. Til slutt valgte vi en plass. Da Warrior ble svært syk, så jeg at hvis han døde innen tre dager, ville han bli nødt til å fødes nok en gang, noe som ikke ville vært trygt for ham. Jeg sørget for at han ikke gikk bort. Så, når han ikke døde i løpet av disse tre dagene, ble jeg glad. Ikke flere fødsler for ham! Når Mestrene berører døde dyrekropper, får dyrene menneskeskikkelse i sine neste liv. De dyrene som har kontakt med Mestere, får kroppen til åndelige sjeler etter neste fødsel. Men for Warrior: ikke flere fødsler! Hvis han hadde dødd i løpet av de tre dagene, ville det gått annerledes. Jeg husker hvordan han kom til min ghadi siste gang jeg så ham. Jeg klappet ham. Jeg visste han ville dø. Han hadde en rolle i mitt arbeid som ingen av dere noensinne kan fatte. Han delte mitt arbeid, og nå er han fri. Selv Chum kommer ikke til å bli så heldig. Han vil dø før juli 1941 og bli gravlagt ved siden av Warrior. Men han vil komme tilbake som en yogi! Kippy vil også bli en yogi i sitt neste liv. Jeg vil ikke gå for dypt i detaljene, for det vil ikke hjelpe dere til å skjønne noe mer. Men nå har jeg gitt dere en idé om hvordan jeg arbeider. Warrior, som holdt meg med selskap i min avsondrethet, døde. Jeg er glad for det. Han døde i rett tid og ikke for tidlig. Selv jeg kunne ikke ha stoppet det. Arbeidet var av en slik art at hadde jeg stoppet det, ville alt blitt bare rot! Han hadde en viktig del i mitt arbeid. Slik arbeider Gud! Han bare tar en ånd fra åndeverdenen, gir den form, jobber med den, og når det er over, tar han den vekk! Rams Hanuman, Babas Warrior! Elisabeth, du er ikke Gudsrealisert. Naturligvis er du lei deg fordi Warrior er død, men når du vet det jeg nå har forklart for deg, bør du være lykkelig.” LORD MEHER, 7, ss. 2617-2619

IKKE VÆR BEKYMRET, JEG ELSKER DERE Meher Baba Vet dere hvordan Frans av Assisi elsket Jesus og ble ett med Ham? Han elsket Ham slik Jesus bør elskes, men i gruppen til Frans var det en som var en fråtser. Juniper elsket Frans høyest av dem alle, selv om han ikke mediterte eller tenkte noe særlig. Han skaffet Frans flere problemer enn noen andre, men allikevel elsket han Frans veldig høyt. Når vi elsker noen fra dypet av vårt hjerte gir vi ham alt vi har av godt og vondt, selv problemene våre; elskeren gir alt og krever ingenting. Jeg gir alt og krever ingenting. Elsk meg på den måten, og Baba er slaven deres. Selv om dere ikke klarer det, så skal dere ikke være bekymret. Så lenge dere er mine, trenger dere ikke bekymre dere. Dere er mine, det er derfor jeg har trukket dere helt hit. Hvis dere ikke kan danne dere et bilde av meg, så skal dere ikke være bekymret; hvis dere ikke elsker meg, skal dere ikke være bekymret;  jeg elsker dere. THE GOD-MAN, C. B. Purdom, s. 257

VI LESER OG DISKUTERER GUD TALER Gud taler er Meher Babas mest informative og utfordrende verk. Nå finnes boken i norsk oversettelse, og vi planlegger å møtes annenhver mandag i Meher Baba Kilden for å lese og diskutere den. Alle som kan tenke seg å delta, enten fast eller bare en gang imellom, innbys til å være med. Vi møtes første gang mandag 5. mai kl. 18:00, og hvis du er interessert, kan du ringe 2292 0961 for nærmere opplysninger. Du kan også sende en e-post til: Babakijai@yahoo.com. For øvrig trenger du ikke vente til vi møtes med å lese Gud taler — hele teksten er lagt ut på internett: Gud taler

SKABBETE Bhau Kalchuri Der kvinnene bodde i Ahmednagar hadde en skabbete hund kommet inn på gårdsplassen og Baba lot den bli. Den var syk, så Baba ropte på Mansari og ba henne ta seg av den. Mansari, som ikke kunne fordra hunder på den tiden, sa: "Men jeg har ikke kommet hit for å være tjener for en hund, jeg har kommet for å tjene deg!" Baba så på henne som om han ville si: "Å, sier du det? Det har jeg aldri tenkt på!" Så ropte han på Gaimai og ba henne om det samme så Mansari hørte det. "Ja, selvfølgelig," svarte hun, "jeg vil gjerne ta meg av den." "Men det er et skabbete sykt dyr, du blir nødt til å bade den." Baba stavet ordene. "Du har ikke forlatt ditt gode hjem og alt annet for å komme her og være tjener for en hund!" "Men nå er det din hund, Baba!" svarte Gaimai. Baba gestikulerte over til Mansari og tok seg på øret for å si: "Hørte du hva hun sa? Lær av dette!" LORD MEHER, 7, s. 2305

Tester og mirakler Ivy O. Duce En annen pike, en frøken Desai, fortalte meg sin historie, som jeg fant meget interessant. Da hun kom til Meherabad første gang, het hun Mani, noe som skapte en viss forvirring siden Baba kalte sin søster Mani, så han spurte om hun hadde noe i mot å skifte navn. Hun sa: "Jeg vil mye heller ha et navn du har gitt meg, Baba." Siden familien hennes bodde i Navsari, ga Baba henne navnet Mansari. Mansari Mansari fortalte at hun hadde en hudsykdom, og at legene hadde gitt henne opp som uhelbredelig da hun ikke var mer enn sytten år. I to år prøvde slektningene hennes å få henne til å gå og se Meher Baba, men hun hadde vært igjennom så mange undersøkelser at hun hadde gitt opp alt håp om hjelp. Til slutt, da hun var nitten, dro hun. Baba sa han ville helbrede henne, og så snart hun var tilbake i landsbyen sin, forsvant den forferdelige syk-dommen. Alle undret seg over mirakelet. Etter et par måneder kom imidlertid plagen tilbake, og vennene hennes gjorde narr og sa: "Du sa jo du var helbredet. Hva synes du om ham nå?" Men Mani holdt fast på sin overbevisning, og da hun hadde bestått testen, forsvant sykdommen igjen. Denne gangen kom den ikke tilbake. Omkring seks måneder senere, fikk hun høre av noen som reiste igjennom landsbyen, at Baba hadde fått en hudsykdom. Dette knuste nesten hjertet hennes. Hun skaffet penger og dro til ham og forlangte at han øyeblikkelig ga henne sykdommen tilbake. Egentlig hadde han den ikke, det hele var en test for piken. Til slutt lovte han at ingen av dem skulle ha den, og bare da hun hadde fått det løftet, ga hun seg. Imidlertid sa han at på veien tilbake skulle hun be sin onkel, en berømt forfatter, om å skrive en bok for ham om Guds Hundre Navn. Mannen trodde hun var blitt gal og nektet, men med jevne mellomrom klarte Baba å sende ham beskjed om at han ventet på boken, helt til han ga seg og skrev den. Da han hadde avsluttet de siste kapitlene, bestemte han seg til å ta med manuskriptet til Baba selv. Det ble lest opp for Baba i det store rommet der mandaliene satt med ham, og plutselig strålte det et klart lys ut fra pannen hans og fylte rommet. Alle så det, men ble så fylt av ærefrykt at de ikke våget å stille spørsmål. Onkelen spurte Baba om han noensinne ville se ham igjen, og Baba svarte: "Ja, like før du dør." Syv år senere kom Baba til ham, og fire dager senere var mannen død. HOW A MASTER WORKS, s. 45

Kjælehesten Begum Bhau Kalchuri Med Begum, Satara, 1950 I Satara fikk kvinnene en hoppe som Baba kalte Begum, som betyr "Dame." Men hun fulgte kvinnene rundt til en slik grad at hun like gjerne kunne hett Bissevov. Hun vandret fritt rundt i huset og gikk til og med inn på soverommene, og lot dem aldri være alene. Det var fantastisk hvordan hun oppførte seg mer som en kjælehund enn som en hest. Baba pleide å klappe henne og gi henne gulrøtter. Begum kom ofte bort til Baba, og hvis hun ikke fikk kos, ville hun ikke gå igjen. Baba hadde moro av oppførselen hennes og lot med vilje være å klappe henne. Begum ventet tålmodig, og først når Baba hadde vist henne oppmerksomhet, travet den lille hesten lykkelig vekk. LORD MEHER, 10, s. 3616

Dyrehagen oppe på høyden Katie R. Irani Mens vi bodde i Meherabad, var det noen som ga oss et bidrag til den dyrehagen Baba hadde oppe på høyden, nemlig to engelske griser. Da de kom til oss, var de to små raringer, veldig søte med rosa neser og krøll på halen. En stund, mens de var små, bodde de sammen med oss ovenpå i sovesalen (i det som er lesesalen nå) i et bur ved sengen min. Elisabeth matet dem fra flaske, og hele natten gikk de rundt i buret sitt mens de gryntet og snøftet. Nasik, 1935 Rett ved siden av dem hadde vi noen baby-aper i et annet bur som også hoppet rundt hele natten. Da vi tok med oss rubb og rake og hele dyrehagen til Bangalore, ga Baba jobben med å mate grisene — som hadde vokst en del — til meg og Manu. Han ga oss beskjed om å gi dem godt med mat. Så i tillegg til all den andre maten jeg lagde, måtte jeg sørge for at alt grønnsakskrell og annet ble spart til dem. Jeg puttet alle restene i et stort kar og kokte det sammen med hvetemel slik at det ble god mat for grisene. Baba døpte grisene Nutty og Grutty siden de spiste så mye og ble så digre og fete etter hvert. En dag ga Baba alle de kvinnelige mandaliene som satt rundt ham, navn etter kjæledyra våre. Manu og jeg, som jobbet på kjøkkenet, ble kalt Nutty og Grutty! Så der ser dere, Baba satte meg til og med til å lage mat for grisene! Da Baba dro av gårde på det Nye Livet, ga Han bort alle kjæledyra sine til forskjellige tilhengere, med ordre om at de ikke måtte ta livet av eller selge noen av kjæledyra Hans, men at de skulle ta seg av dem så lenge de levde. COOKING WITH KATIE, s. 246

Katten Pegu Bhau Kalchuri En dag mens Baba oppholdt seg der (på Guruprasad) det året, kom en katt på besøk til ham. Det var en hannkatt, en siameser fra bungalowen rett overfor Guruprasad. Katten nektet å la Baba være og pleide å vente på ham utenfor døren til soverommet hans. Så snart Baba nærmet seg og lot døren åpne, gikk katten foran ham inn i rommet, la seg ned og gned hodet mot føttene hans. Med Pegu, Poona, 1963 Katten ble eid av Dolly M. Diddi. Hun var svært glad i katten sin og ble bekymret da den forsvant. Noen dager senere kom hun til Guruprasad for å lete etter Pegu, og katten ble gitt tilbake til henne. Men på vei hjem med katten hoppet den ut av armene hennes og gikk inn i Babas rom. Mrs. Diddi gjorde sitt beste for å få Pegu til å bli med henne hjem, men katten var tiltrukket av Babas magnetisme og nektet å gå fra ham. Det hele endte med at Pegu begynte å bo på Guruprasad og eieren ble Baba hengiven. "Så heldig Pegu er," sa mrs. Diddi, "og så heldig jeg er som har funnet Baba gjennom katten min!"... Senere kom Pegu inn i rommet og hoppet opp på Babas fang. Baba forklarte de som var til stede at katten tilhørte mrs. Diddi som bodde i nabohuset. Den hadde kommet til Guruprasad hver dag i det siste og nektet å gå hjem på tross av mrs. Diddis desperate forsøk. Pegu ville være sammen med Baba. Baba forklarte: "Alle dyr som kommer i kontakt med Avatarens kropp, får selv menneskekropp i sitt neste liv." LORD MEHER, 18, ss. 6133, 6177

En maur for alle maur i skaperverket Meher Baba For menneskeheten er det lett og enkelt å hevde at Avataren er Gud og at det betyr at Gud blir menneske. Men dette er ikke alt ordet "Avatar" innebærer eller formidler. Det ville passe bedre å si at Avataren er Gud og at Gud blir menneske for hele menneskeheten og at samtidig blir Gud også en spurv for alle spurver i Skaperverket, en maur for alle maur i Skaperverket, en gris for alle griser i Skaperverket, et støvkorn for alt støv i Skaperverket, en luftpartikkel for all luft i Skaperverket o.s.v. for alt og alle som er i Skaperverket. Når de fem Sadguruene iverksetter en fremstilling av Guds Guddommelighet i Illusjonen, gjennom-trenger faktisk denne Guddommeligheten Illusjonen og fremstiller Seg i utallige forskjellige slags former — grove, subtile og mentale. I Avatariske perioder omgås Gud følgelig med menneskeheten som et menneske og med maurenes verden som en maur o.s.v. Men et verdslig menneske kan ikke se dette og derfor sier han ganske enkelt at Gud har blitt menneske og er fornøyd med denne forståelsen i sin egen menneskehetens verden. GUD TALER, s. 170

Meher Baba Kilden Trosterudveien 25C 0778 Oslo, Norway Eric og Sigrid Solibakke Tlf:  +47 2292 0961 Epost   Hjemmesiden Norske oversettelser ved Mona Brodin 2003 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust, Ahmednagar, India