Meher Baba
Innholdsfortegnelse og
introduksjon til syvende utgave
MEHER BABA KILDEN
Oversatt fra engelsk
Originalens tittel Discourses,
1999 © Avatar Meher Baba Perpetual Public Charitable Trust,
All rights reserved.
Mona Brodin
Tennisveien 2F
N-0777 Oslo
Tlf: +47 922 87 823
epost
av Mona Brodin
Sheriar Press, 1987
Ahmednagar, India
|
|
Introduksjon
De syv Realiteter
Den nye menneskeheten
Selviskhet
Gud og individet
Skapelsens begynnelse og slutt
Sanskaraenes dannelse og funksjon
Fjerning av sanskaraer
Del I — Opphør, utsliting og avvikling av sanskaraer
Del II — Spredning og uttømming av sanskaraer
Del III — Utsletting av sanskaraer
|
|
Godt og ondt
Vold og ikke-vold
En ytterligere utdyping av vold og ikke-vold
Handling og ikke-handling
Fullkommenhet
Åndens liv
Uselvisk tjeneste
Hovedveier til forståelse
Problemet med sex
Ekteskapets helliggjørelse
Kjærlighet
|
|
Sannhetens uendelighet
Søken etter Gud
Stiens etapper
Ankomst til Selvkunnskap
Gudsrealisasjon
Et sant disippelforhold
Mesterenes måte
Egoets natur og dets opphør
Del I — Egoet som senter for konflikt
Del II — Egoet som en bekreftelse på adskilthet
Del III — Egoets former og deres oppløsning
Okkultismens plass i det åndelige liv
Del I — Verdien av okkulte opplevelser
Del II — Forholdet til Mesteren i det åndelig liv
Del III — Okkultisme og åndelighet
|
|
Meditasjonstyper
Del I — Meditasjonens natur og dens beskaffenhet
Del II — Hovedtyper i meditasjon og deres relative verdi
Del III — Generell klassifisering av meditasjonsformene
Del IV — Assimilering av de guddommelige sannheter
Avsnitt A — Generelle meditasjonsmåter
Avsnitt B — Lesing som meditasjon
Avsnitt C — De guddommelige Sannheter
Del V — Spesialiserte meditasjoner som er personlige
Del VI — Spesialiserte meditasjoner som er ikke-personlige
Del VII — Nirvikalpa Samadhi
Del VIII — Sahaj Samadhi
Dynamikken i åndelig utvikling
Sadhanas dypere aspekter
|
|
Avataren
Menneskeguden
Del I — Aspiranter og Gudsrealiserte skapninger
Del II — Menneskegudens tilstand
Del III — Menneskegudens arbeid
Kretsen
Avatarens kretser
Det tunge arbeidet til den ny verdensorden
Reinkarnasjon og karma
Del I — Dødens betydning
Del II — Helvete og himmel
Del III — Eksistensen av og minnet om tidligere liv
Del IV — En inkarnasjons spesifikke betingelser
Del V — Behovet for mannlige og kvinnelige inkarnasjoner
Del VI — Karmas funksjon gjennom suksessive liv
Del VII — Det reinkarnerende individs skjebne
Lev for Gud og dø for Gud
|
|
Arbeid for menneskehetens åndelige frihet
Oppgaven for åndelige arbeidere
Aspirantens kvalifikasjoner
Del I — Å gå inn i det indre livs realiteter
Del II — Noen guddommelige egenskaper
Del III — Tjenesteberedskap
Del IV — Tillit
Maya
Del I — Falske verdier
Del II — Falske overbevisninger
Del III — Å overskride Mayas falskheter
Del IV — Gud og Maya
Lykkens betingelser
Del I — Å overvinne lidelsen gjennom ubundethet
Del II — Tilfredshet, kjærlighet og Gudsrealisering
Gud som uendelig kjærlighet
Epilog: Tolv måter å realisere meg på
|
|
Ordliste
Uttaleveiledning
Ord og uttrykk brukt i Forelesninger
Ord og uttrykk ofte brukt i annen Meher Baba litteratur
|
|
Merwan Sheriar Irani ble født i Poona i India den 25 februar 1894. Foreldrene hans, Sheriar og Sherin, var zarathustrianere av persisk opprinnelse. Faren, Sheriar, var en genuin Gudssøker. Merwan gikk på St.Vincent High School der han var en livlig og glad gutt som utmerket seg både i studier og sport uten å vise spesiell interesse for det åndelige. Ved ett tilfelle fikk han imidlertid et lite hefte om Buddhas liv av en skolekamerat; og når han mange år senere fortalte om denne episoden, sa han: "Jeg åpnet boken på det stedet som skildrer Buddhas annen gjenkomst som Maitreya, Barmhjertighetens Herre. Og plutselig gikk det opp for meg at 'det er faktisk det jeg er'—og jeg følte det dypt inne i meg. Så glemte jeg det fullstendig, og årene gikk."
I mai 1913, mens han studerte ved Deccan College i Puna, syklet han en dag forbi den ærverdige muslimske kvinnen Hazrat Babajan, en av den tids fem Fullkomne Mestre. Hun kalte ham bort til seg og kysset ham på pannen. Slik åpenbarte hun for ham hans sanne stilling som Avataren, dvs. Guds totale manifestasjon i menneskeform.
Merwan var fortumlet, men etter hvert som månedene gikk, kunne bevisstheten igjen gradvis fokusere på omgivelsene og lede ham til den Fullkomne Mester Sai Baba fra Shirdi—som i sin tur ledet ham til en annen Fullkommen Mester, Upasni Maharaj, en hindu i Sakori. (Sai Baba røpet aldri sin religion. De andre to Fullkomne Mestre i denne perioden var muslimen Tajuddin Baba og hinduen Narayan Maharaj). I syv år integrerte Upasni Maharaj Merwans Gudsbevissthet med hans bevisstheten om den fysiske verden, og grunnfestet ham gjennom denne prosessen som vår tids Avatar. Hans Avatariske misjon begynte å finne sitt ytre uttrykk i 1921 da han samlet sine første disipler. De ga ham navnet Meher Baba, "Barmhjertige Far".
Etter måneders intenst arbeid med disse disiplene og med reiser i India (inkludert nåværende Pakistan) og Iran, bosatte Meher Baba og hans tilhengere seg i 1923 i en tom militærleir fra første verdenskrig nær Ahmednagar i India. Dette ble kjent som Meherabad. Her startet han flere prosjekter, bl.a. sykehus og poliklinikk, asyl for fattige og sinnssyke og en gratis skole for gutter fra alle religioner, en skole der åndelig praksis ble spesielt vektlagt. Ingen kasteforskjeller ble respektert på denne skolen, her kunne høy og lav omgås i likeverdig kameratskap, sveiset sammen av kjærlighet til Mesteren. Meher Baba underviste alle regelmessig i moralsk disiplin, åndelig forståelse, uselvisk tjeneste og fremfor alt, kjærlighet til Gud.
Tempoet var høyt i alle disse aktivitetene til tross for at Meher Baba opprettholdt sin taushet som han innledet uten særlig forhåndsvarsel den 10 juli 1925. Da han like før han begynte denne tausheten, ble spurt om hvordan han ville forsette å tale og undervise sine tilhengere, svarte han, "Jeg har ikke kommet for å belære, men for å vekke". Under et av hans senere besøk i Vesten var ordene hans like dype og tankevekkende: "Ting som er virkelige, blir gitt og mottatt i stillhet" og videre: "Dersom min stillhet ikke kan høres, til hvilken nytte er ordene?" Fra og med 1929 avsto han også fra å skrive (med unntak av sin signatur), og kommuniserte ved å peke på bokstaver på en alfabettavle. I 1954 oppga han også dette. Deretter kommuniserte Han gjennom sitt eget unike system av håndbevegelser. Hans Forelesninger og God Speaks ble imidlertid diktert før Han oppga alfabettavlen.
Tidlig på 1930-tallet begynte Meher Babas reiser å omfatte Europa, og siden også Amerika. Ved å kontakte hundrevis av mennesker på begge kontinenter ble navnet hans fort kjent av alle som hadde en dyp og oppriktig interesse for det åndelige liv. Bare noen få av disse fikk senere tillatelse til å komme til India, og da kun i små grupper. Besøkene kunne variere fra uker til år, men rett før andre verdenskrig ble alle unntatt en håndfull sendt tilbake til Vesten.
Meher Baba besøkte Vesten på nytt i 1952, 1956 og 1958; på de to siste reisene ble også Australia inkludert. Etter dette dro han aldri mer utenfor India, og personer fra Vesten fikk kun tillatelse til å besøke ham i India ved spesielle anledninger. En av disse sjeldne anledningene var den store Øst-Vestsamlingen i november 1962. Tusenvis av inviterte tilhengere samlet seg i Puna. I løpet av denne knappe uken ga Meher Baba generøst av seg selv. Aktivitetene var like varierte som forsamlingen: korte forelesninger, gruppemøter, personlige intervjuer, sanger og lovprisninger til Guds ære, og en åpen dag med offisiell darshan, der store masser kom strømmende til fra byen for å hylle Mesteren og få hans velsignelse. Verdenslitteraturen henviser ofte til behovet for utveksling mellom Øst og Vest. Her kunne man oppleve en rik folkevrimmel der gjensidig respekt, hengivenhet og samstemte lovprisninger av den Elskede Avatar bygget bro over de enorme forskjellene i kultur og tradisjon.
Gjennom alle år ble Meher Babas avatariske virksomhet preget av hans søken etter og kontakt med Gudsberusede sjeler, eller master (uttales som engelske "musts"). I dr. William Donkins bok The Wayfarers, gir Meher Baba en klar og tydelig beskrivelse av mastitilstandene (tilstander av guddommelig beruselse). En mast er et menneske som har mistet kontakten med den ytre verden—ikke gjennom sammenbrudd og sinnssykdom, men fordi han går helt opp i sin intense kjærlighet til Gud. Spesielt i 1940-årene kontaktet Meher Baba hundrevis av disse Gudsberusede sjelene over hele Indias subkontinent. Han tok seg ofte av deres personlige behov og ga hver enkelt det han visste han trengte på sin reise til Gud.
Meher Baba var også opptatt med å yte personlig tjeneste til de fattige, de mentalt syke og de fysisk handikappede, og han ga sin spesielle oppmerksomhet til de spedalske. Med uendelig omsorg og kjærlighet vasket han føttene deres. Han bøyde sitt hode ned til de vridde stumpene de hinket på, og sendte dem avgårde med små gaver og fornyet håp. "De er som vakre fugler i stygge bur" sa han sa ved en slik anledning. "Av alle de oppgavene jeg må utføre, er det dette som berører meg dypest."
Under sine lange reiser og i sin kontakt med mange tusen mennesker la Meher Baba stadig spesiell vekt på at han ikke var her for å belære eller komme med nye formaninger. Gjentatte ganger understreket han at Sannheten allerede er åpenbart gjennom fortidens store Mestere, og at oppgaven for menneskeheten nå er å realisere den sannheten som er nedfelt i deres lære. Meher Babas avatariske arbeid blir derfor å vekke menneskeheten opp til denne realiseringen gjennom sitt urgamle kjærlighetsbudskap. Livet hans er en målestokk "slik at mennesket kan måle hva det er, og hva det kan bli."
Ingen kan vel egentlig vite hvordan Meher Baba kunne oppnå så mange overraskende reaksjoner hos dem som ble dratt til ham—eller hvorfor han forsetter å gjøre det. Det individet opplever, er en mektig kraft som strømmer gjennom livets floker, gir energi og frigjør ens indre væren på en måte som en intuitivt får tillit til. At man aksepterer seg selv er et av de store undre som skjer ved kontakt med Meher Baba. I sin bok The God-Man, skriver Charles Purdom, "Han innbyr menneskene til å se på seg selv, til å akseptere sine egoistiske selv — ikke som gode eller onde, flinke eller dumme, lykkelige eller ulykkelige, men som en illusjon av sitt sanne selv, og å slutte å identifisere seg med denne illusjonen."
Historien om menneskets søken etter sin sjel har frembrakt få verk som i minste detalj beskriver teknikker for sjelens oppdagelse. Meher Babas Forelesninger er et stort bidrag til den lille samlingen slik litteratur. I disse forelesningene, som han holdt for sine nærmeste disipler i 1930-årene og tidlig i 40-årene, beskriver han hvordan den åndelige vekst integreres i hverdagen. Han skisserer også skapelsens struktur og klargjør aspirantens forhold til Avataren og Mesteren. I sitt senere klassiske arbeid, God Speaks, beskriver Meher Baba Guds bevissthetstilstander i detalj, Guds vilje til å bevisstgjøre seg sin Gudommelighet og skapelsens rolle i alt dette. Forelesninger er på den andre siden en praktisk veileder i det daglige liv for dem som sakte men sikkert finner sin vei tilbake til Enheten etter å ha utviklet sin bevissthet gjennom evolusjonens dyp.
Forelesninger beskriver ikke bare den åndelige sti og dens disipliner, den kaster også et klart lys over målet som den veifarende streber mot. Leseren vil oppdage at det ikke på noen måte gis en ferdigsydd formel for åndelig utvikling, teksten dreier seg snarere om det uopphørlige behovet for kjærlighet til Gud. Kjærlighet til Gud er den ledende kraft på veien, og det er kjærlighet og overgivelse til Gud som til sist gjør at målet realiseres gjennom en Fullkommen Mesters nåde. En slik Mester er den allvitende leder som allerede har gått veien og opplevd Sannheten, og som sørger for å gi den uendelige tålmodighet og trygghet som sakte men sikkert kan lede disippelen til målet.
Som beskrevet detaljert i forelesningen om Avataren, er det Guds periodiske manifestasjon som Avatar—som Gudsmennesket, Messias, Buddha, Kristus, Rasool—som frembringer menneskehetens åndelige gjenfødelse; for det er Avataren som åpner for en guddommelig tilskikkelse som antar ubegrensede dimensjoner. Uavhengig av den Fullkomne Mesters nåde strømmer Avatarens nåde ut til alle uansett hvor de måtte befinne seg på veien til Sannheten, hvis bare den intense kjærligheten og lengselen etter Gud er til stede. Avatarens ledelse og nåde er ikke bare tilgjengelig så lenge han er fysisk tilstedeværende. Han eksisterer ikke bare for menneskeheten i sin samtid, han eksisterer like mye for fremtiden. Hans nåde og hans ledelse frem til Sannheten er alltid tilgjengelig og tilstede for alle og enhver. For å oppnå målet og kunne ta det siste spranget fra tosidighetens rike til evig erfaring av Virkelighetens enhet, vil det alltid være nødvendig å motta nåden fra en levende Fullkommen Mester eller fra Avataren — DEN EVIGE LEVENDE FULLKOMNE MESTER.
Meher Babas taushet som varte i 44 år, var fremdeles ubrutt da han gikk bort 31. januar 1969. Hans siste år var preget av stor fysisk lidelse på grunn av to alvorlige bilulykker. Den første inntraff nær Prague i Oklahoma mens han var på reise gjennom de Forenede Stater i 1952, den andre skjedde i India nær Satara mot slutten av 1956. Begge ulykkene påførte Meher Baba alvorlige skader som gjorde det svært smertefullt og vanskelig for ham å gå—og til og med å stå. Slik fysisk lidelse er en ytre manifestasjon av den indre intense lidelsen som en Avatar påtar seg for menneskehetens skyld hver gang Han kommer blant oss.
Meher Baba levde stort sett sine siste år i streng tilbaketrukkenhet fra omverdenen og i intens og utmattende fordypelse i sitt universelle arbeid. I midten av 1968 meddelte han at hans arbeid var fullført til hans hundre prosents tilfredshet. I den samme perioden ble man også vitne til en eksplosiv vekst i antallet på dem som vendte seg til ham i sin søken etter nøkkelen til livets mening. Da han døde, kom tusener for å få et siste glimt, og for å ære den høyt elskede "formen" mens den lå syv dager i graven i Meherabad før jordfestelsen der. Enda flere tusen fra hele verden deltok i et darshan-program i Puna fra april til juni 1969, et program han hadde arrangert måneder før han gikk bort, og som ga en dyp opplevelse av hans kjærlighet og tilstedeværelse i alles hjerter.
I dag sprer Meher Babas kjærlighet seg ut i stadig større sirkler og trekker til seg mennesker fra alle verdenshjørner, fra alle samfunnsklasser og fra alle religioner—mennesker som søker etter Sannheten under Hans kjærlige veiledning. Selv om hundrevis av Meher Babagrupper virker over hele verden, opprettet han selv to viktige sentre i Vest: Meher Spiritual Center i Myrtle Beach, South Carolina, U.S.A. og Avatar's Abode i Woombye, Queensland, Australia. Hundrevis av søkende kommer til sentrene hvert år, og flere tusen reiser på pilegrimsferd til Avatar Meher Babas gravsted og til hans tilholdssted i senere år, Meherazad, også det nær Ahmednagar i India.
Don E. Stevens
Poona: Ny offisiell stavemåte: Pune (norsk Puna. o.a.). Sassoon Hospital der Merwan ble født, ble på den tiden drevet av en jødisk familie, kjent for sin velgjørenhet. Tilbake
The Wayfarers: William Donkin, The Wayfarers (Ahmednagar, India: Meher Publications, 1948; 2nd edition, San Francisco: Sufism Reoriented, 1969). Tilbake
The God-Man: C. B. Purdom, The God-Man (London: Allen & Unwin, 1964; 2nd edition, Crescent Beach, S.C.: Sheriar Press, 1971). Tilbake
DEN EVIGE LEVENDE FULLKOMNE MESTER: Denne belysende utredningen om Avatarens bestandige tilgjengelighet er fra en av Meher Babas mandali (nære disipler).- D.E.S. Tilbake