Ordlisten består av to deler. Del I er en fortegnelse over uttrykk brukt i Forelesninger, og inkluderer alle ikke-engelske ord og navn og utvalgte engelske uttrykk som krever at måten de brukes på, klargjøres. Del II er en kort liste over ikke-engelske navn og uttrykk som ofte forekommer i annen Meher Baba litteratur.

De fleste ikke-engelske uttrykk i ordlisten er enten fra sufi- eller vedantiske tradisjoner (sufisme og vedanta defineres i Del I), og følgelig merket med henholdsvis forkortelsene "s" eller "v". Sufi-uttrykkene har sin opprinnelse i arabiske og persiske språk. Uttrykkene hentet fra den vedantiske tradisjon, er utledet fra sanskrit. Korresponderende former er gitt for begge tradisjonene der det er hensiktsmessig. Ord som kommer utenfra disse to tradisjonene, er merket med det språket de har sitt opphav i.

Definisjoner. Uttrykkene defineres i følge den betydning og mening Meher Baba brukte dem i, noe som av og til kan være annerledes enn vanlig akseptert eller tradisjonell bruk.

Stavemåte. Stavemåten for de ikke-engelske uttrykkene er generelt den formen som brukes i God Speaks; denne avgjørelsen gjorde det nødvendig med noen forandringer i stavemåten brukt i tidligere utgaver av Forelesninger for å bringe dem i overensstemmelse med hverandre. Siden stavemåten ikke er fonetisk eller basert på en vitenskaplig overføring til det latinske alfabetet, bør uttaleveiledningen og de fonetiske transkripsjonene konsulteres. Ordene er oppført i entall eller flertall avhengig av hvilken form som oftest forekommer i teksten; den motsatte formen er oppgitt der det er hensiktsmessig. Flertall av ikke-engelske uttrykk er som oftest laget ved å føye det engelske flertallssufikset "-s" til ordet.

Kryssreferanser. Det finnes tallrike kryssreferanser i ordlisten, indikert ved se, se også, se under, jfr. og s.d. De vil lede leseren enten fra alternative eller korresponderende uttrykk, eller til beslektede uttrykk under hvilke full informasjon eller tilleggsinformasjon er gitt.

Uthevet skrift. Når et uttrykk står med uthevet skrift innen en definisjon, indikerer det at leseren også bør slå opp på dette uttrykket for dets egen fulle definisjon.

Forkortelser og symboler brukt i ordlisten: adj. adjektiv, ar. arabisk, ca. cirka, jfr. sammenlign/rådfør, d. død, fem. hunkjønn, lit. bokstavelig, mar. marathi, pers. persisk, pl. flertall, ut. uttales, s.d. se det(te), s. sufi, sing. entall, skt. sanskrit, v. vedanta, var. sidestilt stavemåte eller form. Skråstrek (/) mellom to ord indikerer "og/eller" og viser til at variasjoner av form eller bruk kan finnes i teksten; et ord mellom to skråstreker er det forutgående uttrykkets fonetiske transkripsjon.

Uttale. Følgende retningslinjer er så langt som mulig basert på engelsk uttale. Gjennomført nøyaktighet i den fonetiske transkripsjonen er ofret for enkelthetens skyld. Mange av de mer subtile lyddistinksjonene mellom og innen de forskjellige språkene måtte ofte ignoreres. Hovedhensikten med veiledningen er å hjelpe leseren til en tilnærmet korrekt uttale og trykk i ord hentet fra et bredt spektrum av språklig opphav. Vokalene og konsonantene i fortegnelsen nedenfor beskriver bare lydene som faktisk forekommer i ordlisten og representerer ikke alle mulighetene i noen av de angjeldende språkene.

Konsonanter som uttales som på engelsk: b, d, f, j, k, l, m, n, p, t, v, w, y, z

Konsonanter som krever spesielle kommentarer:

bh	i rob him, sagt i et hurtig tempo
ch	i church
dh	i adhere
g	alltid som g i go
gh	guttural g, uttales langt bak i halsen, kan sammenlignes med parisisk fransk r
h	som på engelsk, men uttales også når de forkommer på slutten av en stavelse
kh	guttural k, som ch i skotsk loch eller tysk ach
q	k uttalt så langt bak i halsen som mulig, men ikke guttural
r	lett rullende
s, ss	alltid som i see, cross
sh	sh i show
th, t'h	t-h i but he sagt i et hurtig tempo (aldri som i the eller thin); apostrofen tilføyes i fonetiske transkripsjoner

Doble konsonanter skal uttales nesten dobbelt så lenge som enkle konsonanter, Shakkar uttales for eksempel mer som sják-kar enn sjá-kar.

Vokaler brukt i fonetiske transkripsjoner:

a	i about, tuna; a på slutten av et vedantisk/indisk ord er ofte stum, noe som resulterer i sidestilte stavemåter der den siste a'en utelates
aa	a i father, star
ai	ai i aisle
ar	nærmere a i around enn i far
au	ow i how
ay	a som i fate, say men uten at diftongen glir ut i ee
e	i net
ee	ee i sweet
i	i i sit; slutt-i som y i fancy
ir	som i ear
o	o i old
oo	oo i pool
u	i full

Trykk. Hovedtrykk indikeres av akutt aksent (') over den aktuelle vokalen eller diftongen, f.eks. som i dáaman. Sekundært trykk i sammensatte ord stavet som ett ord, indikeres av en accent grave (`) f.eks. som i Maháabhàarata.

abdal (s.) (sing./pl.): åndelig avansert sjel som kan ta forskjellige fysiske former etter forgodtbefinnende.

Uttale: abdáal.

Abraham: profeten; patriarken. I Koranens fortelling blir Abraham (Ibrahim) kalt til å ofre sin sønn Ishmael (Ismail); i Bibelen blir han kalt til å ofre sin sønn Isak.

abrar. Se wali

Absolutt Vakuumtilstand. Se Nirvana

adhyatma-marga (v.): den åndelige fremgangs indre sti.

ahadiyat. Se under vidnyani sanskaraer.

Aham Brahmasmi (v.): "Jeg er Virkeligheten"; den Gudsrealiserte tilstandens bekreftelse.

Aikya: Se Forening; Vasl.

alam-e-jabrut: Se mentale sfære

alam-e-malakut: Se subtile sfære

alam-e-nasut: Se grove sfære

Alt (-et): Gud, den Uendelige; Altet, fordi det er uendelig, inkluderer Ingenting.

amavasya (skt.): den mørkeste natten i den lunariske måned.

Uttale: amaaváasya.

Anal Haqq (s.): "Jeg er Virkeligheten"; den Gudsrealiserte tilstands bekreftelse.

anna bhuvan. Se grove sfære

anwaya (v.): sinnets syntetiserende aktivitet; den konnektive prosess.

Arjuna. Se under Krishna.

aspirant. Se sadhak; yogi.

astralkroppen: formen som erfarer den astrale verden som tjener som forbindelsesledd mellom den grove og den subtile verden.

Se også semisubtile verden. (For ytterligere informasjon se God Speaks.)

atma (v.): sjelen.

Atmapratisthapana. Se Sahaj Samadhi.

Aum. Se under Ompunktet.

Avatar (-en); (dessuten Avatarisk, Avatarskap) (v.): Guds totale manifestasjon i menneskeform på jorden som den Evige Levende Fullkomne Mester; Virkelighetens direkte nedstigning til Illusjonen; Frelseren; den Høyeste Høye; den Urgamle Ene. Også kalt Gudsmennesket, Messias, Buddha, Kristus, Rasool.

Azad-e-Mutlaq. Se Jivanmukta.

Baba Farid/Fariduddin. Se Ganj-e-Shakkar.

Bahlul: persisk konge som forlot alt og ble en stor mystiker. Uttale: Báahlool

bairagi (hindi): omstreifende asketer eller verdensforsakere.

Baqah-Billah. Se Sahaj Samadhi.

Befrielse: forløsning fra syklus av fødsel og død (reinkarnasjonen).

bevissthetsplan (også bevissthetsinvolusjonsplan): de bevissthetstilstandene som sjelen erfarer når den vandrer på den åndelige sti. I løpet av de første seks plan trekker sjelen gradvis fokus for sin bevissthet fra den grove sfære til den subtile sfære og deretter til den mentale sfære: dette er involusjon. På det syvende plan opplever sjelen Realiseringen og kjenner seg selv som Gud.

(Se God Speaks for ytterligere informasjon.)

Bhagavad Gita. Se under Krishna.

bhakta (v.): en hengiven.

Uttale: bhákta.

bhakti (v.): hengivenhet eller kjærlighet.

Uttale: bhákti. Se også para-bhakti.

bhas (v.) (sing.): illusjon.

bibelen. Se under Abraham; Jesus; Kristus.

Brahmi Bhoot. Se Majzoob-e-Kamil

Buddha: Gautama Buddha, den Opplyste Ene; Avataren (se God Speaks for full definisjon) hvis lære kommer til oss gjennom buddhismen.

Uttale: búddha, gáutama búddha. Var.: Siddhartha Gautama.

Chisti, Muinuddin, Khwaja: Sufi Fullkommen Mester fra Ajmer, India i det 12. århundre.

darshan (v.): det å se; å folde hendene i tilbedelse eller bøye seg ned for føttene til den man tilber for å uttrykke hengivelse; stille tilstedeværelse hos helgener og Mestere; offentlig uttrykk for ærbødighet.

Uttale: dársjan. Var.: darsjana.

dharma shastra. Se under karma-kanda.

dnyan (v.): kunnskap; kunnskap om de åndelige sannheter; gnosis.

Uttale: dnyaan. Var.: dnjana; jnana. s.: irfan/irfáan/. Se også under vidnyani sanskaraer.

egosinnet: individualitetens sete (dvs. den individualiserte sjelen) som opplever inntrykk gjennom den grove, subtile og mentale kroppen.

fana (s.): tilintetgjørelse, oppløsning; tilintetgjørelse av et aspekt ved det falske selv (ego); som går forut for inngangen til hvert enkelt bevissthetsplan.

fana-e-batili (s.)(pl. -er): tilintetgjørelse av det falske; det å smelte inn i det annet bevissthetsplan.

fana-e-jabruti (s.): tilintetgjørelsen av alle begjær; det å smelte inn i det femte bevissthetsplan.

Uttale: fanáa e djabrúti. Var.: fana-e-jabaruti.

fana-e-mahabubi (s.): tilintetgjørelsen av selvet (elskeren) i den Elskede (Gud); det å smelte inn i det sjette bevissthetsplan.

fana-e-malakuti (s.): tilintetgjørelsen som leder henimot frihet; det å smelte inn i det fjerde bevissthetsplan.

fana-e-zahiri (s.): tilintetgjørelsen av det tilsynelatende; å smelte inn i det tredje bevissthetsplan der man erfarer videh samadhi, eller den guddommelige komatilstanden.

Uttale: fanáa e záhiri. Var.: fana-e-zaheri.

Fana Fillah (s.): de Fullkomne Enes "Jeg er Gud" tilstand, den endelige tilintetgjørelse av det falske selvet i Gud; det å smelte endelig inn i det syvende bevissthetsplan.

Uttale: fanáa filláah. V.: Nirvikalpatilstanden. Se også Realiseringen.

Fana, endelig. Se under Nirvana.

Forening: tilstand av forening med Gud, den Uendelige.

s.: Vasl. v.: Aikya/áikja.

Franciscus, St. (1181 eller 2 - 1226): av Assisi, Italia.

Frihet: befrielse fra bindingene til fødsel og død (reinkarnasjonen); Frigjørelse. Se også Befrielse; Mukti.

Frigjørelse: se frihet

Fullkommen En: en som har realisert Gud og oppnådd Fullkommenhet i menneskeskikkelse.

s.: Insan-e-Kamil/insáan e káamil/. v.: Shiv-Atma/sjiv áatma/.

Fullkommenhet: tilstand av Gudsrealisering. Se også Realisering

Fullkommen Mester: Menneskegud. En Gudsrealisert sjel som simultant opprettholder Gudsbevissthet og skaperverkets bevissthet, og som arbeider i skaperverket for å hjelpe andre sjeler til Realisering av Gud. Refereres vanligvis til som bare "Mester" i teksten.

Var.: Visdommens mester. s.: Qutub; Salik-e-Mukammil. v.: Param Mukta/páram mokta/; Sadguru.

Ganj-e-Shakkar (også Baba Fariduddin): en velkjent wali som ble sittende fast i en tilstand av trollbundethet (hairat), men som til slutt ble ført videre av sin Mester Khwaja Muinuddin Chisti til å bli en Fullkommen Mester.

Uttale: ganj e sjákkar, báaba faríduddin. Var.: Baba Farid Ganje-Shakar.

Ghausali Shah: muslimsk helgen fra Nord-India.

Uttale: gausáali sjaah. Var.: Ghousali Shah.

Gudsberuset. Se mast; unmatta.

Gudsmenneske: Guds direkte nedstigning til jorden i menneskeform; Gud-blitt-menneske; Avataren (s.d. for full definisjon). Se også Menneskegud.

Gudsrealisering. Se Realisering.

Gudstilstand: tilstand av Gud; den tilstanden der sjelen erfarer seg selv som Gud.

Gopichanda: stor indiske konge som ga avkall på alt i jakten sin jakt på Sannheten.

Uttale: gópitsjanda.

grov kropp/form: den fysiske kroppen eller formen som fungerer i den grove sfære.

s.: jism-e-kasif/djism e kasíf/. v.: sharir; sthul sharir.

grov sfære/verden: materiens verden; skaperverkets synlige og usynlige verdener som kan erfares av den grove kroppen gjennom ens tette, grove inntrykk.

hairat (s.): trollbundethet.

haram (s.): forbudt eller ulovlig i islam.

helgen: en som utmerker seg i fromhet eller dyd; en sjel på vei gjennom de indre

bevissthetsplanene. (Se God Speaks for ytterligere informasjon).

hinduisme. Se under Krishna; Rama; Vedanta.

Hinsidestilstanden: en Guds tilstand hinsides tid og rom; også den høyeste tilstand, der Gud i manifestert form er uendelig bevisst både Virkeligheten og Illusjonen. (Se God Speaks for ytterligere informasjon).

Illuminasjon: Tilstand av åndelig opplysthet i hvilken sinnet ser Sjelen (Gud), men ikke har realisert Gud.

Illusjon. Se bhas; Maya.

Intetheten: Altets (Guds) uendelige skygge.

inntrykk. Se sanskaraer.

Insan-e-Kamil. Se Fullkommen En.

involusjon, bevissthetsinvolusjon, bevissthetsinvolusjonsplan. Se bevissthetsplan.

irfan. Se dnyan.

Ishmael og Isak. Se under Abraham.

islam. Se under Muhammad, Profeten; sufisme.

Jalaluddin Rumi. Se Rumi, Jalaluddin, Maulana.

Jami (1414 - 1492) : Persisk poet og mystiker.

Uttale: djáami.

jan. Se atma.

"Jeg er Gud": bekreftelsen i den Gudsrealiserte tilstand

s: Anal Haqq. v: Aham Brahmasmi. Se også Realisering

Jesus Kristus: Guds Sønn; Avataren (s.d.) hvis lære kommer til oss gjennom kristendommen og Bibelens Nye Testamente. Se også Kristus.

jism-e-altaf. Se karan sharir; manas; mental kropp.

jism-e-kasif. Se grov kropp; sharir; sthul sharir.

jism-e-latif. Se pran; subtil kropp; sukshma sharir.

Jivanmuktaer (sing. Jivanmukta): de som har oppnådd "Jeg er Gud" tilstanden med skaperverksbevissthet, men er uten åndelige plikter; frigjorte inkarnerte sjeler.

Jivanmukti. Se under Mukti.

jnana. Se dnyan.

Kabir (1440-1518): Nordindisk Fullkommen Mester og poet.

Uttale: kabíir.

Kalyan: (1) den Fullkomne Mesters Swami Ramdas Samarths yndlingsdisippel, nevnt i forelesningen "Et sant disippelforhold"; (2) Kalyan (nevnt i epilogen "Tolv måter å realisere meg på"), også kjent som Kamal, den Fullkomne Mester Kabirs yndlingsdisippel.

Kamal. Se under Kalyan.

karan sharir (v.): den kausale eller mentale kropp; sinnets sete.

Uttale: káaran sharír. Var.: karana sharira, s.: jism-e-altaf/djism e altáaf/. Se også manas.

karma (v.) (adj. karmisk): handling, arbeid; effekt; skjebne. Naturlige og nødvendige hendelser i ens liv, forutbestemt av ens forutgående liv.

Uttale: káarma eller kárma.

karma-kanda (v.): ytre konformitet og troskap mot dharma shastra (religiøse påbud og tradisjoner); ortodoksi.

karma-yoga (v.): de uselviske handlingers yoga; yoga gjennom uselvisk utførelse av plikter.

Uttale: kárma yóga.

karma-yogi (v.): en som praktiserer de uselviske handlingers yoga.

Uttale: kárma yógi. Var.: karmayogin.

kasturi-mriga (skt.): moskushjort; en hjort hvis navle utsondrer moskus.

Uttale: kastúuri mríiga.

Kauravaer. Se under Krishna.

kausal kropp. Se karan sharir; manas; mental kropp.

Khwaja Saheb. Se Chisti, Muinuddin, Khwaja.

Koranen. Se under Abraham; Muhammad, Profeten.

Krishna: Avataren (s.d.) hvis historie fortelles i det hinduistiske eposet Mahabharata og hvis lære kommer til oss gjennom hinduismen. Hans forelesning til krigeren Arjuna like før slaget mot Kauravaene er kjent som Bhagavad Gita.

Kristus: Messias, Frelseren, Avataren (s.d. for full definisjon). Se også Jesus Kristus.

Kutub. Se Qutub.

lahar (v.): impuls; bølge, krusning; Guds innfall som forårsaket skapelsen.

Layla. Se Majnun og Layla.

Mahabharata. Se under Krishna.

Mahapralaya (v.): hele skaperverkets oppløsning ved enden av en kosmisk syklus.

mahapurush. Se wali.

Majnun og Layla: den islamske historien om Majnuns ensrettede kjærlighet til Layla er opprinnelig fra Arabia og antas å være bygd på en sann historie.

Uttale: majnóon; láyla. Var.: Majnu; Laila; Leila.

Majzoobiyat. Se Videh Mukti.

Majzoob-Saliker. Se Paramhansaer.

Majzoober-e-Kamil (s.) (sing.: Majzoob-e-Kamil): Gudssammensmeltede sjeler på det syvende bevissthetsplan som er guddommelig absorbert og overveldet, men som beholder sin grove kropp for en tid.

manas (v.) (sing.): lit. sinnet; den kausale eller mentale kropp; sinnets sete.

mano bhuvan. Se mental sfære.

Manonash. Se Nirvana.

master (s.) (sing. mast; fem. sing. mastani): sjeler i en tilstand av Gudsberuselse (masti) på den åndelige sti.

Uttale: mastáani; máasti. Se også unmatta.

Maya (v.) (adj. mayavisk): Illusjonen, Uvitenheten; Guds skygge.

Mejaz. Se Maya.

Menneskegud: menneske-blitt-Gud; en Fullkommen Mester (s.d. for full definisjon).

s.: Qutub; Salik-e-Mukammil. v.: Param Mukta/páram múkta/. Se også Gudsmennesket.

mental kropp /form: den kausale kropp som fungerer i den mentale sfære; sinnets sete.

s.: jism-e-altaf/djism e altáaf/. v.: karan sharir; manas. Se også ego-sinnet.

mental sfære/verden: sfære bestående av det femte og sjette bevissthetsplan slik de erfares av den mentale kroppen gjennom de mentale inntrykkene som er finere og svakere (i.e.) mye mindre tette) enn de subtile inntrykkene.

Messias: den forventede Frelser; Avataren (s.d. for full definisjon).

Moksha (v.): vanlig Mukti, eller den Frigjørelsen de fleste sjeler oppnår, i.e. befrielsen fra syklusen av fødsel og død (reinkarnasjonen).

moksha-marga. Se adhyatma-marga.

Muhammad, Profeten: Rasool; Avataren (s.d.) hvis lære kommer til oss gjennom islam og koranen.

Muinuddin Chisti. Se Chisti, Muinuddin, Khwaja.

mujahida. Se sadhana.

mukam-e-afasan. Se muqam-e-afsan.

Mukta. Se under Mukti.

Mukti (v.): Frigjørelse; forløsning fra syklusen av fødsel og død (reinkarnasjonen). Det finnes fire slags Mukti: (1) vanlig Mukti eller Moksha; (2) Videh Mukti; (3) Jivanmuktaenes Jivanmukti; (4) de Fullkomne Mesteres Param Mukti.

muqaddar. Se prarabdha.

muqam. Se under muqam-e-afsan.

muqam-e-afsan (s.): innbilningenes bolig; den illusoriske forestillingen av å være ved den åndelige stiens slutt mens man fremdeles vandrer på den.

mystiske krefter. Se okkulte/erfaringer/krefter; siddhis.

Najat. Se Frigjørelse; Moksha; Mukti.

neti-neti (v.): lit. ikke-dette, ikke-dette; forsakelsens prinsipp.

Nirvana (v.): total og endelig absorbasjon i guddommeligheten (Gud); tilintetgjørelse av sinnet (selvet); den Absolutte Vakuumtilstand; den endelige Fanas første stadium.

Nirvikalpa Samadhi (v.): guddommelighet i uttrykk; de Fullkomne Enes erfaring av "Jeg er Gud" tilstanden.

Nirvikalpatilstanden (v.): de Fullkomne Enes "Jeg er Gud" tilstand.

nuqush-e-amal. Se sanskaraer.

okkult: hinsides ordinære erfaringsområder; skjult, gjemt, ikke åpenbart; psykisk, overnaturlig.

okkulte erfaringer/krefter: opplevelser og krefter som man møter i den grove og den semisubtile sfære, inkludert den astrale verden. På de første tre bevissthetsplan (s.d.) er de okkulte kreftene kjent som mystiske krefter. Det fjerde plans krefter er Guds guddommelige allmektige krefter.

okkultisme: okkult teori eller praksis; troen på eller studiet av okkulte eller overnaturlige makter og krefters virkning og innflytelse.

okkultisme som kunst: anvendt okkultisme; bruk av okkulte krefter, spesielt i åndelig hensikt.

okkultisme som vitenskap: studiet av okkulte fenomener.

Ompunktet (v.): Skapelsespunktet; det punktet som hele skaperverket springer ut av.

(Om: den primale, oseaniske lyden ved skapelsens begynnelse; den hellige stavelse.) Uttale: om. Var.: Aum.

Oversjelen: den høyeste, universale Sjel; den Allmektige Gud.

Var.: Over-Sjel. v.: Paramatma. Se også Glossarets Del II under Ahuramazda; Allah; Yezdan.

para-bhakti (v.): guddommelig kjærlighet.

Uttale: paráa bhákti.

Paramatma (v.): Oversjelen (s.d.); den høyeste, universale Sjel; den Allmektige Gud.

Uttale: páramàtma. Var.: Paramatman.

Paramhansaer (v.): (sing. Paramhansa): Fullkomne Ene som noen ganger er fullstendig absorbert i Gud (såkalt Majzoob-Saliker), og som til andre tider er seg skaperverket bevisst (såkalt Salik-Majzoober).

Param Mukta. Se Fullkommen Mester.

Param Mukti. Se under Mukti.

prakriti (v.): fenomenenes verden; skaperverket. Dessuten den umanifesterte kosmiske energi som i forening med Purusha genererer den fenomenale eksistens.

pran (v.): vital energi; den subtile kroppens (begjærenes og de vitale kreftenes sete).

prarabdha (også prarabdha sanskaraer) (v.): hvert enkelt livsløps unngåelige skjebne; de inntrykkene (sanskaraene) som forutbestemmer en persons skjebne.

psykisk. Se under okkult.

purna vairagya (v.): fullstendig lidenskapsløshet eller ubundethet; total forsakelse.

Uttale: púurna vairáagya.

Purusha (v.): den høyeste Ånd som i forening med prakriti forårsaker den fenomenale eksistens.

Qiamat. Se Mahapralaya.

Qutub (s:): lit. nav eller akse; universets åndelige sentrum; en Fullkommen Mester (s.d. for full definisjon).

Radha-Krishna: Radha var den melkepiken som hadde en slik uovertruffen kjærlighet til Herre Krishna (s.d.) at den gjorde henne fortjent til status som Hans elskede.

rah-e-tariqat. Se tariqat.

rahrav. Se sadhak; yogi.

Rama: Avataren (s.d.) hvis liv er temaet for det hinduistiske eposet Ramayana og hvis lære kommer til oss gjennom hinduismen.

Ramdas Samarth, Swamai: Fullkommen Mester fra det 17. århundre.

Rasool (s.): Guds Budbringer; Avataren (s.d. for full definisjon).

Realiseringen (også Gudsrealiseringen, Selvrealiseringen): når sjelen erfarer seg selv som Gud; "Jeg er Gud" tilstanden.

rishier (v.) (sing.: rishi): vismenn; seere.

Uttale: risjier.

ruh. Se atma.

Rumi, Jalaluddin, Maulana (ca. 1207 - 1273): Sufi Fullkommen Mester og persisk poet; dervisj-dansens opphavsmann og disippel av Shams-e-Tabriz.

Sadguru (v.) (pl. -er): Sannhetens Veileder, en Fullkommen Mester (s.d. for full definisjon).

sadhak (v.): aspirant; en som vandrer den åndelige sti.

sadhana (v.) (pl.-er): utøvelse; streben, anstrengelse; målrettethet.

Sahaj Samadhi (v.): de Fullkomne Mestere og Avatarens spontane opplevelse av sitt ubesværede og kontinuerlige liv i Fullkommenhet; guddommelighet i handling.

Sahajawasta (v.): ubesværet tilstand av uendelig bevissthet med ubegrenset spontanitet og uavbrutt Selvkunnskap.

sahavas (v.) (sing./pl.): bofellesskap med; samvær med.

Saheb-e-Zaman. Se Avatar, -en.

Salik-e-Kamil. Se Jivanmuktaer.

Salik-e-Mukammil (s.): en opphøyd Fullkommen Én; en Fullkommen Mester (s.d. for full definisjon).

Salik-Majzoober. Se Paramhansaer.

samadhi (v.) (pl.-er): meditativ transe; oppslukthet, forening.

Samarth, Swami Ramdas. Se Ramdas Samarth, Swami.

sanskaraer (v.) (sing. sanskara; adj. sanskarisk): inntrykk; akkumulerte avtrykk etter tidligere erfaringer som determinerer ens ønsker og handlinger.

sant. Se helgen; wali.

Selvrealiseringen. Se Realiseringen.

semisubtile verden: stadium mellom den grove og den subtile sfære der den ulegemliggjorte sjelen erfarer himmel- og helvetestilstandene gjennom den astrale kropp (s.d.).

Shams-e-Tabriz (d.1247): Sufi Fullkommen Mester og Jaladuddin Rumis Mester.

shariat (s.): ytre konformitet til religiøse påbud og tradisjoner; ortodoksi.

sharir (v.): lit.: kropp; den fysiske form eller den grove kropp.

Shivaji (1630-1680): grunnla Maratha-kongedømmet i India; sosial reformator, militær leder og talsmann for religiøs toleranse.

Uttale: sjiváadji. Var.: sivaji.

Shiv-Atma. Se Fullkommen Én.

shmashan vairagya (v.): lit. gravsteds- eller kirkegårdsubundethet; plutselig men flyktig ubundethet.

Siddha (v.): en som har realisert Gud og oppnådd Fullkommenhet.

siddhier (v.) (sing. siddhi): guddommelige eller mystiske krefter; også okkulte krefter.

Sita-Ram: Sita var Herre Ramas (s.d.) ledsager og elskede.

Skapelsespunktet: se: Ompunktet

sthan. Se under muqam-e-afsan.

sthul bhuvan. Se under grove sfære.

sthul sharir (v.): den fysiske form eller grove kropp.

Stien: den åndelige utviklings indre sti som aspiranten krysser bevissthetsplanene (s.d.) på.

subtil kropp /form: den vitale energikraften (pran) som virker i den subtile sfære; begjærenes og de vitale kreftenes befordringsmiddel.

subtil sfære/verden: sfære som består av de første fire bevissthetsplan slik de erfares av den subtile kropp gjennom de subtile inntrykkene som ikke er så tette som de grove inntrykkene. Det fjerde plan tjener som dørterskel inn til den mentale sfære, men er hverken helt subtilt eller helt mentalt.

sufisme (også sufi, pl. sufier): mystisisme der målet er å rense hjertet for alt bortsett fra Gud gjennom åndelig kontemplasjon og ekstase for til slutt å oppnå total absorbasjon i Gud. Slik mystisisme, med sin begynnelse skjult i historiens mørke, er et uttrykk for den måten å leve på som man finner etter hver av Avatarens tilkomster hos dem som bekjenner seg til selve kjernen i Hans lære. De som bekjente seg til Profeten Muhammads esoteriske lære, ble kjent som sufier.

sukshma sharir (v.): den subtile kropp, som er begjærenes og livskreftenes befordringsmiddel.

tajalliyat. Se siddhier.

tariqat (s.): veien; den åndelige utviklings indre sti.

tivra vairagya (v.): intens lidenskapsløshet, ubundethet eller forsakelse.

trollbundethet. Se hairat

unmatta (v.): en som er i en tilstand av uhemmet Gudsberuselse og ikke tar hensyn til verdslige normer og verdier; frenetisk.

vairagya. Se bairagi; purna vairagya; shmashan vairagya; tivra vairagya.

vali. Se wali.

Vasl (s.): Forening; tilstand av forening med Gud, den Uendelige.

vedanta (dessuten vedantisk; -ist, -ister): hinduistisk filosofisk system (utledet fra og avhengig av tanker uttrykt i vedaene), som omhandler den endelige Virkelighet, sjelens Frigjøring og sjelens identifisering med Oversjelen.

Videh Muktaer. Se Majzoober-e-Kamil.

Videh Mukti (v.): tilstand av Frigjørelse eller Mukti (s.d.) der den grove kropp beholdes for en tid.

videh samadhi (v.): tilstand av guddommelig koma der man er totalt uten bevissthet både om kroppen og verden.

vidnyan. Se under vidnyani sanskaraer.

vidnyani sanskaraer (v.): den spesielle sanskara- (inntrykks)typen som Avataren har før sløret som dekker Ham, fjernes, og den sanskaratypen Han gir til dem som befinner seg i Hans Kretser.

vyatireka (v.): sinnets analytiske aktivitet.

Uttale: vyatiréeka.

wali (s.): lit. venn; Guds venn; en som befinner seg på det femte bevissthetsplan.

yoga (v.): sammenbinding, forening; disiplinert handling eller måte å leve på.

yoga-bhrashta (v.): aspirant som har tilbakefall eller mislykkes på den åndelige Sti.

Uttale: yóga bhrásjta.

yogayoga sanskaraer (v.): de ikke-bindende sanskaraene (inntrykkene) til de Fullkomne Ene som kommer tilbake til normal bevissthet; inntrykkene til de Inntrykkløse Ene.

yogi (v.) (pl.-er): en som praktiserer eller har oppnådd yoga; en aspirant.

Ahuramazda (Avestan): den Allmektige Gud; den høyeste Væren i zarathushtrianismen.

Allah (s:): den Allmektige Gud; den høyeste Væren i islam.

Uttale: alláah. Jfr.: Oversjel i ordlistens Del I.

Amartithi (hindi/mar.): lit. amar, udødelig; tithi, dag. Markering av dagen (31. januar) da Meher Baba, den udødelige Ene, forlot kroppen Sin.

arti (v.) (pl.-er): sang eller bønn som uttrykker hengivelse, med refreng som skildrer lengselen etter den tilbedte og viljen til å ofre seg til denne; andaktsøvelse; forrettelse av sanger og bønner i tilbedelse.

Avesta. Se under Zarathushtra.

daaman (urdu): kanten på et klesplagg; slik det brukes av Meher Baba innebærer "å holde fast på Hans daaman" å holde fast ved Ham, Avataren (s.d. Glossarets Del I ).

dhuni (hindi): rensende ild som symboliserer det guddommelige lys.

Elahi (ar./pers.): den Ene Gud; beslektet med hebraisk Elohim (Gud).

Ezad (avestan): den Ene Gud; den Ene Som er tilbedelse verdig.

jai (dessuten -ki jai) (skt./hindi): hill, seier, herlighet; -ki er et suffiks som betyr til eller tilhører. Oftest brukt i "Jai Meher Baba" og "Avatar Meher Baba-ki jai."

mandali (skt./mar.): krets av intime disipler.

Uttale: mándali.

Parabrahma (v.): den høyeste Ånd; Gud i Hinsides Hinsidestilstanden (s.d. i God Speaks).

Parameshwar (v.): den Allmektige Gud.

Parvardigar (s.): Gud som Bevareren og Opprettholderen.

Prabhu (v.): Herren (Gud).

samadhi (hindi/mar.): grav; gravsted, her: Meher Babas Grav.

Vedanta. Se Vedanta, ordlistens Del I.

Vishnu. Se Parvardigar.

Yezdan (avestan): den Allmektige Gud.

Uttale: yezdáan. Se også Ahuramazda. Jfr.: Oversjel, Glossarets Del I.

Zarathushtra: Avataren (s.d. i Glossarets Del I ) hvis lære overleveres gjennom zarathustrismen og Avesta.