FORORDDr. W. Y. Evans-Wentz |
Denne lille, men kostelige boken med amerikansk-fødte budskap fra Meher Baba, Indias lysende sadguru, vil trolig vise seg å bli en kilde til uendelig inspirasjon ikke bare for hans egne disipler, men for alle pilegrimer som har trådt inn på Stien. På sin egen unike måte tilfører hver enkelt slik bok noe til vår Ene Menneskelighets åndelige arv, og slik befordrer de Rett Kunnskap ikke bare i vår generasjon, men i alle kommende generasjoner. Disse budskapene utgjør en autentisk journal over de transcendentale tanker Meher Baba gjorde Seg i løpet av tre uker sommeren 1956 på Sin reise gjennom de Forente Stater, der Han møtte sine mange tilhengere og observerte livets komplekse blendverk i den delen av verden. Mens han hele tiden strengt opprettholdt sin taushet, som nå har vart uavbrutt i to og tredve år, overleverte Læreren sine budskap gjennom håndbevegelser, ikke ved hjelp av sitt alfabetbrett. Mange av de observasjonene Meher Baba gjorde den gang i Amerika, synes å gjøre metaforisk tjeneste når han formidler sin lære. Dette antydes av stykket kalt "Teori og Praksis" på side 23, der han sammenligner åndelig ukanalisert tanke, tale og skrift med dampen som slippes ut gjennom fløyta på et lokomotiv. Fløyta lager lyd, men samme hvor kraftig den er, kan den ikke sette lokomotivet i bevegelse. Bare ved å utnytte dampen på en annen måte kan lokomotivet med sine vogner nå sitt fjerne mål. På lignende vis kan man uten klok, målrettet disiplin aldri oppnå noen åndelig utvikling. Ren teoretisering får ikke disippelen til å gjøre fremskritt; det er praksis, ikke teori, som gir resultater. Denne yogi-truismen understrekes ytterligere på side 52 i "Viten gjennom erfaring;" og også mer subtilt på side 37 i "Undervisning og intuisjon." På side 23 er forskjellen mellom det langsomme godstoget, lokaltoget med sine stopp på alle stasjoner og ekspresstoget dyktig anvendt på de tre klasser hengivne. En av de mest originale av disse metaforiske anvendelsene utvikles på side 25 i "Ydmykhet avvæpner antagonisme": Når disippelen møter antagonisme, "bør han være som en fotball som sparkes, for nettopp sparket hever den høyt i været og driver den fremover til målet er nådd." Også avdøde Mahatma Gandhi ville sagt som Meher Baba gjør i denne sammenhengen: "Sann ydmykhet er styrke, ikke svakhet. Den avvæpner antagonisme og beseirer den til syvende og sist." Så snart nasjonenes ledere ser at slik er det, vil menneskenes krigføring ta slutt. "Kontroll" på side 26 forklarer meget fyndig og konsist, i seks og seksti ord, hele essensen ved utøvd yoga. Ingen klokere definisjon av ordet Gud har noensinne blitt formulert enn den som anføres på side 13:
Som Einstein ga en matematisk demonstrasjon av, er energi og materie lik hverandre; og nå, i "Sinnets kontroll over energi og materie" på side 38, gjør Meher Baba det klart at energi og materie avles av sinnet, en sannhet som Vestens vitenskap raskt synes å komme nærmere. Av de mange gylne rettesnorene teksten inneholder, skulle de tre følgende være nok til å indikere hvor dyp forfatterens innsikt er:
I den faste overbevisning at de åtte og femti budskapene fra Meher Baba som utgjør denne boken, vil vise seg å være slik det har blitt sagt om budskapene til Tibets store yogi Milarepa "en nytelsens fest for de som opprettholder guruenes dynasti ved å leve etter deres bud," slutter jeg dette forordet med "Sluttoppgjøret" på side 58: Når livsmålet er nådd, blir all urett gjort godt igjen, alle sår heles, alle fiaskoer rettes opp, alle lidelser blir sødme, alle anstrengelser slappes av, man får vite svaret på alle gåter og den virkelige og fulle meningen med alt liv fortid, nåtid og fremtid.
|