Gud og Hans attributter

Gud, den evigvarende og udelelige, gjør sine universelle illusoriske dualitetsforretninger ved å spille Sine duale motsetningsroller simultant og i all evighet. Helgener er Guds aktiva og syndere Hans passiva. Gud, visdommens og rettferdighetens uendelige kilde, fortsetter i all evighet å gjøre sine passiva om til aktiva.


 

Hva menes med den "virkelige gaven"?

Hvis en gave skal være virkelig, må både giveren og mottakeren av gaven glemme transaksjonen fullstendig. Å glemme fullstendig betyr at giveren ikke må føle at han har gitt og mottakeren må ikke vite at han har mottatt. Hvis ikke giveren glemmer, da har han forpliktet mottakeren; og hvis ikke mottakeren glemmer, opplever han en følelse av forpliktelse overfor giveren. Den virkelige kjærlighetsgaven som er skjenket mennesket, kommer fra Gud alene, og erindring er fraværende både i den Ene som gir og i den som mottar. På grunn av denne fullstendige forglemmelsen kan mennesket i all evighet strebe etter å elske Gud, og Gud forblir den evig Elskede for menneskeheten.

Hvordan kan Gud, som er allvitende, glemme? For hvis Han ikke "glemmer", kan ikke den gaven Han skjenker mennesket, være den virkelige gaven den er. Også mennesket blir holdt i uvitenhet om denne gavens funksjon, som han til sist realiserer sin Guddommelighet gjennom.

Når den Allvitende skjenker den virkelige kjærlighetsgaven, manifesterer Han hvordan Han totalt har glemt den ved tilsynelatende å bli ufølsom overfor sine elskere. Det er grunnen til de usigelige lidelsene på kjærlighetens sti som Guds elskere opplever, og også de utrolige atskillelsens kvaler de føler for sin eneste Elskede, Gud.

Fordi Gud er allvitende og vet den virkelige gavens virkelige mening, blir Han ufølsom overfor Sin elsker, som oppslukt i Guds umåtelige kjærlighetsdyp glemmer at han elsker Ham og at det er en gave fra Ham, og derfor elsker han Ham stadig sterkere.

Det er denne "glemsomheten" som vekker atskillelsens ubotelige smerte i elskeren og fortærer ham i denne uforliknelige kjærlighetens alltid voksende ild, som han kommer ut av i sin Elskedes bilde i triumferende og evig forening.


 

GUD ER EVIG EKSISTENS

Filosofer, ateister og andre kan bekrefte eller motbevise Guds eksistens, men så lenge de ikke benekter sin egen værens eksistens, fortsetter de å vitne om sin tro på Gud — for jeg sier dere med guddommelig autoritet at Gud er Eksistensen, evig og uendelig. Han er ALT.

Enten mennesket vet det eller ikke, finnes det for ham bare ett mål i livet, og til sist realiserer han dette målet når han bevisst erfarer sin egen evige og uendelige "Jeg Er Gud"-tilstand.


 

GUD, MENNESKET OG GUDSMENNESKET

Hele universet er Guds skygge og tilhører Gud, men Gud tilhører ikke universet. Guds skygge kommer ut av Gud, gjennomgår uendelige forandringer og går inn i Gud igjen.

Guds skygge er avhengig av Gud; Gud er ikke avhengig av Sin skygge. Uten Gud kan ikke skyggen eksistere. Uten skyggen eksisterer jo Gud. Gud var da universet ikke var. Gud er når universet er. Gud vil være når universet ikke vil være.

Din egen skygge tilhører deg, men du trenger ikke å tilhøre skyggen din. Din skygge klynger seg nødvendigvis til deg, men du klynger deg unødvendig til skyggen din. Uten deg kan ikke din skygge eksistere, men uten skyggen din eksisterer jo du.

I alle tilstander og under alle omstendigheter, enten du drømmer drømmer i søvne, drømmer livsdrømmen her på jorden, drømmer intense helvetes- eller himmeltilstander etter å ha forlatt den grove kroppen, eller du drømmer de virkelige drømmene på de høyere åndelige plan, essensielt forblir du den samme. Alle og allting representerer Gud på den ene eller andre måten, i den ene eller den andre bevissthetstilstanden — men Gudsmennesket (Avataren, Buddha, Kristus, Rasul) representerer Gud på alle måter, i allting og overalt, i alle og enhver av bevissthetstilstandene, manifeste eller latente.

Hafiz, mannen som ble Gudsrealisert, sier:

"Tusen ganger har jeg forvisset meg om og funnet det sant at universet og universets anliggender er totalt ingenting inn til ingenting."

GUD VET IKKE, TIL GUD KJENNER SELVET

Som vanlig menneske, når Gud ikke vet at Han er Gud, forblir for all tid Hans fantasi universet, og Selvet forblir fantasi.

Som den Fullkomne Ene, når mennesket blir Gud og slutter å være noe annet, forsvinner Hans fantasi for all tid og hinsides tid og Han forblir SELVbevisst.

Som en Fullkommen Mester, når mennesket blir Gud og vet at Han har vært menneske, forblir Hans skaperverk for all tid fantasi, og Han forblir SELVbevisst.

Som Gudsmennesket, når Gud blir menneske og vet Han er Gud, blir for en tid Hans fantasi allting, og for all tid og hinsides tid forblir Han SELVbevisst.