Generelle budskap til menneskeheten

DE TO

Det finnes to som ikke har bruk for religion: materialisten og en som er Selvrealisert. Det finnes to som er likegyldige til penger: en som er drukken og en som er Selvrealisert. Det finnes to som er fri fra lyst: barnet og en som har nådd frem til Sannheten.

Selv om det virker som om det Sannhetsrealiserte mennesket er lik materialisten, drukkenbolten og barnet når det gjelder det som er nevnt her, står han egentlig fjernt fra alle disse. Han har oppnådd enhet med Guds uendelige eksistens, noe de andre ikke har.


 

Guddommelig kjærlighet og vin står begge fjernt fra den etablerte religionens trossetninger, den første står hinsides trossetninger og den siste blir fordømt av dem. Begge er berusende og gjør at mennesket glemmer seg bort. Men mens vin leder til selv-dumhet, leder guddommelig kjærlighet til selv-kunnskap.


 

Den kunnskap om Sannheten man oppnår gjennom de etablerte trosretningene, er lik den kunnskapen man får om en by ved å studere den på kartet. For å se og bli kjent med byen må man gjøre seg bryet med virkelig å reise dit.

Det er én ting å se et bilde av en ku, det er noe helt annet å ha en virkelig ku og drikke dens melk.

På samme måte må alle religiøse trosretninger — selv om de er nyttige nok for en tid — til syvende og sist bli erstattet av virkelig erfaring og den indre åndelige sti må vandres til ende før man kan realisere den uendelige Sannheten.


 

KJÆRLIGHETSARBEID*

Kilden til evig salighet er Selvet i alle. Årsaken til evinnelig ulykke er selviskheten i alle. Så lenge tilfredsstillelse oppnås gjennom selviske aktiviteter, vil elendigheten eksistere.

Bare på grunn av Guds uendelige kjærlighet og nåde kan mennesket — gjennom den lærdommen elendigheten i verden gir — lære å forstå at kilden til uendelig salighet er iboende i ham og at all lidelse er hans kjærlighetsarbeid for å fjerne sløret fra sitt eget uendelige Selv.

*Baba ga dette svaret på følgende spørsmål stilt ham på fjernsyn: "Hvorfor må elendigheten stadig eksistere på jorden trass i Guds uendelige kjælighet og nåde?" (Red.)

Se på skyggen din. Den virker så nær deg. Den grenser opp til deg, men du kan ikke gripe fatt i den eller løpe forbi den. Du kan jage etter skyggen din til dommedag, men den vil alltid unnslippe og holde seg et lite stykke foran deg.

Å søke Gud gjennom egosinnet er som å prøve å nå igjen din egen skygge. Det kan ikke gjøres, ikke fordi Gud på noen måte er langt borte, men fordi du aldri kan få det sanne gjennom det falske. Du oppnår det sanne bare når du gir avkall på det falske.

Gud står deg nærmere enn din egen skygge. Faktisk er Han ikke bare inne i deg, Han er ditt eget selv. Du får ikke tak i Ham, for du søker Ham gjennom egosinnet, som forvandler Ham til en luftspeiling. Egosinnet må møte sin egentlige død hvis Gud skal bli sett og realisert.

Siden Gud er uendelig uendelig og udelelig kan ingenting eksistere uten Ham eller utenfor Ham; herav følger at Gud, uten at du vet det, også er i din dualistiske "Jeg Er"-het. Siden Gud er i deg og du er i Gud, hvor kan de grove, subtile og mentale sfærer eksistere uten i din egen eksistens?

Akkurat slik bevisstheten ligger latent i et menneske i dyp søvn, ligger den fulle bevisstheten latent i sjelen. Først begynner den å manifestere seg eller evoluere gjennom flimrende drømmer, dyp søvn og oppvåknende, og en rad erfaringer i mineralenes, plantenes og dyrenes riker i den grove sfære inntil den når menneskets stadium der bevisstheten er full og komplett.

Selv om bevisstheten er fullt manifestert i mennesket, sitter den i klemme mellom dualitetens nødvendige motsetninger. Enten han vet det eller ikke, prøver mennesket alltid å sette den fri for å kunne vende den mot sitt eget sanne Selv.

Om den er ørliten, liten, mer eller full; om den er grov, subtil, mental eller Selvets, er sjelens bevissthet begynnelsen og slutten i et Guds uendelighets panorama uten begynnelse og slutt, og gjennom den realiserer du din egen uendelige makt, umåtelige viten og uutgrunnelige salighet.


 

Den Evige Sannhet har tre aspekter: Dnyana eller viten, Shakti eller makt, og Ananda eller salighet. Sakshatkara eller realiseringen av denne trefoldige Guddom eller Sannhet er søkerens mål. De som tar Prem eller kjærlighetens sti, soler seg i evig glede. De som går handlingens sti, søker trygghet i evig makt. De som søker visdom, fester sin lit til evig viten.

Men der Stien ender, kommer alle frem til Sannhetens udelelige fullstendighet i alle dens aspekter, samme hvor forskjellige de stiene de valgte, kanskje var. Han som kommer frem til Målet, er et Sannhetsrealisert individ, og han blir selve Kilden til uendelig viten, uendelig makt og uendelig salighet.


 

Gjennom sin trelldom under det foreløpige og det flyktige berøver mennesket seg selv det evige og det varige. Hvert eneste øyeblikk som mennesket konfronteres av, kan enten stramme det falskes grep eller befri ham til Sannheten.

Gud er den enste Virkelighet og Han er kilden til all kjærlighet, skjønnhet, fred og lykke. Selv i og gjennom det falskes "flyktige nå" inviterer Gud mennesket til Seg og bekrefter Seg som Sannheten i menneskets vesen. De som våger å se Gud og å elske Gud i alle og alt, erfarer Ham som en evig umiddelbar Tilstedeværelse.

Bare når sinnet hans er helt løsrevet fra det falske, er det mulig for mennesket å vikle seg ut av det flyktige øyeblikkets stadig gjentagende grep. Da og bare da kan han etableres i det "evige nå", som bestandig inkluderer den evige fortiden og den evige fremtiden. Det evige "Jeg Er" er en usvikelig bekreftelse på den eneste Virkeligheten som noensinne var, er og vil være.

Veien til fred og fullending i forening med Gud, den guddommelige Elskede, er å våge å stupe inn i det "evige nå". Ikke ved fruktesløse analyser av fortiden eller vage lengsler etter fremtiden, heller ikke ved trelldom under det forsvinnende øyeblikket, men ved å satse alt for Gud blir det mulig for deg å erfare deg selv som kjærlighetens grenseløse hav. Her og ingen andre steder ligger den endelige løsningen på alle dine problemer. Kjærlighet født i Sannhet frigjør uten å binde og fullbyrder uten å overmanne; den er en ren velsignelse, ikke bare for deg selv, men for hver og en, for evig og alltid, i det "evige nå".


 

Ikke gjennom jordisk visdom, men gjennom å dukke dypt ned til det aller innerste blir det mulig å forenes med Gud, Som samtidig er Elskeren og den Elskede. For denne foreningens skyld må man samle mot nok til å heve seg over de forlokkende skyggene i sansepersepsjonenes illusoriske verden. Bevisstheten, ladet med bindinger, nagles fast til dualitetenes sanseverden. En ren tilbaketrekking av bevisstheten fra formenes verden introduserer et vakuum av ingenting. Men når bevisstheten opplyses av Sannhet, åpenbarer den Gud som alt, og den erfarer én uavbrutt og endeløs bestandighet av grenseløs salighet, kjærlighet, makt og forståelse.


 

Når livsmålet er nådd blir all urett gjort godt igjen, alle sår heles, alle fiaskoer rettes opp, alle lidelser gis sødme, alle anstrengelser slappes av, man får vite svaret på alle gåter og den virkelige og fulle meningen med alt liv — fortid, nåtid og fremtid.