Meher Baba og hans aktiviteter

LIVETS UKRENKELIGE ENHET

Det er mitt Gudegitte arbeid å vekke menneskeheten til alt livs ukrenkelige enhet og ugjenkallelige guddommelighet. Vite at dere er evige i essens og arvinger til uendelig viten, salighet og makt. Alt som skal til for at du skal kunne nyte din ubegrensede tilstand, er at du legger av deg din uvitenhet, som får deg til å føle at du er adskilt fra resten av livet. Det separatistiske ego eller "jeg" kan forsvinne bare gjennom guddommelig kjærlighet, og denne vil være min gave til menneskeslekten.

La de som tar imot mitt kall forberede seg på å yte menneskeslekten en virkelig tjeneste. La dem gjøre menneskeslekten bevisst på sin enhet, uavhengig av tilsynelatende skillelinjer mellom klasser, sekter og trosbekjennelser. Jeg tillegger ikke dogmer og tro noen betydning. Det ikke hva du tror, men hva du er som vil telle til syvende og sist.

Den Sannheten som jeg vil dere skal dele med meg, har ikke noe å gjøre med synspunkter eller tro, men med direkte erfaring som ikke kan bestrides, og som vil få dere til å forstå at ingenting i verden er verdt å være grådig etter, og at det ikke trenger å være noe hat, sjalusi eller frykt. Da, og bare da, vil mennesket legge ut på den trygge reisen der kreativiteten som aldri tar slutt og lykken som aldri blekner ikke kjenner til forfall eller frykt; han vil ha overskredet motsetningsforholdet "jeg" og "du", "min" og "din".


 

RELIGION

Selv om religionene har oppstått for å frigjøre mennesket fra all sneverhet, kan de selv bli til bur når de ikke blir forstått på skikkelig vis. Alle verdensreligioner kunngjør den samme universelle og evige Sannhet; likevel har menneskets svakhet en tendens til å skape en begrensende og snever lojalitet som stenger porten mot det breddeløse og ubegrensede kjærligheten eller guddommens hav. Det er ikke religionens innhold, men henfallenheten til dens ytre form som har skilt menneske fra menneske og slik gått imot selve hensikten til de store religionsstifterne.

Jeg inviterer mennesket til å bryte seg ut av alle sine selvskapte fengsler og smake det ubegrensede livet jeg bringer. Jeg ber ham elske guddommelig, fryktløst og grenseløst og heve seg over det separatistiske egosinnets begrensede selv. Jeg er kommet for å fortelle den famlende menneskeheten den universelle Sannhet, som overskrider sekteriske skillelinjer og dogmatiske formuleringer.

Gjennom tidene, i mørke og lidelse, venter menneskeheten på meg og min Sannhet. Jeg og den Sannheten jeg bringer, er uatskillelige, én kan ikke skilles fra den andre. Jeg er ett med Sannheten. Må alle dere også bryte gjennom de talløse burene og realisere det at dere er ett med det guddommelige livets grenseløse Sannhet. Den guddommelige Elskede er alltid med dere, i dere og rundt dere. Vit at dere ikke er adskilt fra Ham.


 

Den tausheten jeg har overholdt de siste en og tredve år, har ikke til hensikt å tilsløre min Sannhet, men å manifestere den. Når dere realiserer Sannheten som selve kjernen i deres vesen, er dere fri fra all frykt og hjelpeløshet, og all rivalisering og konflikt avslører seg som meningløs, for da vet dere at dere er urokkelig ett med alt som har liv.

Til den kjempende, sviktende og vaklende menneskeslekten sier jeg: "Ha tillit." Vend dere mot Gud i komplett overgivelse og motta den guddommelige kjærlighet. Dere er alle like mye en del av det ene udelelige guddommelige liv. Det finnes ikke et eneste atom som ikke vibrerer med dette guddommelige livet.

Ingen trenger å fortvile. Den største av alle syndere så vel som den største av alle helgener har fått den samme usvikelige guddommelige forsikring.


 

Arbeid man påtar seg i ærlig hensikt og i kjærlighet til Gud, er Babas arbeid, og de som gjør dette, er alltid hans.

Men det største arbeidet man kan gjøre for Baba er å leve kjærligheten, ydmykheten og oppriktighetens liv i uselvisk tjeneste, der det ikke finnes spor av hykleri. Babas kjærlighet er for alle; og for at hver enkelt av hans elskere skal kunne hjelpe andre til å forstå dette, må hans eller hennes eget liv stråle som eksempler på kjærlighet, slik at det kan virke til å spre Babas kjærlighet og Virkelighetens sannhet. Et slikt liv og en slik kjærlighet er avgjørende og innebærer det høyeste ansvar, for bak hver tanke, hvert ord og hver gjerning er Sannhetens alt-gjennomstrømmende kraft.

Å fremelske disiplin i sitt eget selv krever målrettet og oppriktig anstrengelse hvis man vitende og bevist ønsker å gå kjærlighetens sti. I begynnelsen virker kanskje denne disiplinen tørr som støv, men med utholdenhet vil den automatisk blomstre og forvandles til selve livet for elskeren.

For å hjelpe andre gjennom sitt eget eksempel, må man ikke bare la seg gjennombløte av kjærlighet, man må drukne i den. Som opptakt til dette bør man prøve å en skape likevekt mellom sinnets tanker og hjertets følelser. Sinnet jobber imidlertid mye fortere. Tanker er som lynet — først kommer lysglimtet og deretter tordenbraket. For å oppnå likevekt må sinnet — som er begjærenes sete — tvinges til å fungere langsommere slik at det kan gå i takt med hjertet, og dette kan taushet og faste aldri utvirke.

Hvis individet ønsker å fremtvinge likevekt i riktig retning, må følelsene kontinuerlig akselereres slik at følelser overtar for tankene, dvs. at hjertet overtar for sinnet. Vil man oppnå dette, er kjærlighet det eneste drivstoffet som har effekt — ren, ublandet kjærlighet. Hvis man ikke lærer å elske i ordets sanne betydning, er man ikke i stand til å passere den barrieren som sinnet utgjør. Og hvis man skal forstå kjærligheten i dens sanne betydning, er den eneste utveien at man vier sitt eget selv til kjærlighetens Herre og under alle omstendigheter holder fast på den Fullkomne Mesters føtter. Ethvert avvik fra selvoppgivelse vil lede en på avveier og vekk fra den guddommelige kjærlighetens sti.

Det er godt å faste og overholde taushet som en disiplin i hverdagen. Men dette blir totalt betydningløst når man har bestemt seg for å sulte selve sinnet og bringe det til taushet ved uforbeholdent adlyde en Sadguru — en Fullkommen Mester — i alle ting.

Babas kjærlighet er alltid med hans elskere for å hjelpe og rettlede dem. Og de? De må holde sin kjærlighet til ham levende og glødende ved å gjøre ham til sin faste ledsager i alle sine tanker, ord og gjerninger mens de utfører sine verv og forpliktelser og alle de andre tilsynelatende nødvendige tingene i denne verden, selv om disse ikke har noe eget fundament i Virkelighetens doméne.


 

Mennesket som blir Gud, oppnår fullkommenhet; men når mennesket etter bevisst å ha blitt Gud, kommer tilbake til grov bevissthet som menneske, har han oppnådd den høyeste fullkommenhet. En slik Fullkommen Mester er ikke bare Gud, han lever Guds liv som menneske. Fullkommenhet betyr ikke kun å unnslippe den Mayaviske lov. Den Fullkomne Mester er i Maya og samtidig hinsides Maya. Han er i karmalovens midte, men ikke bundet av den. Uansett hva hans handlinger er, er de ikke-handlinger, for de handlingene som binder et vanlig menneske, er ikke bare ikke-bindende når de utføres av den Fullkomne Mester, de er kanaler for hans universelle åndelige arbeid med å frigjøre menneskeheten fra Mayas uvitenhet. De Fullkomne Mestere er fri fra selve friheten, og slik er de fri til og med fra de ikke-handlingene de utfører for sitt universelle arbeids skyld.

Til dem som gjerne vil vite noe om mine aktiviteter, kan jeg bare si at når det gjelder mitt indre liv og indre aktivitet, er det bare Gud og de som er ett med Gud som kan vite og forstå. Når det gjelder mine ytre aktiviteter angående mitt arbeid med de Gudsberusede, helgener, "sadhuer" og de fattige; med å kontakte dem, arbeide med dem, tjene dem og bøye meg for dem i hengivelse, har alt dette blitt skrevet ned av en av mine disipler i The Wayfarers*.

Jeg liker sport, særlig cricket, å leke med klinkekuler, fly drager og også å lytte til musikk, selv om det bare er ved sjeldne anledninger jeg kan gjøre det. I uminnelige tider har jeg lekt med det mayaviske universet, og jeg finner fremdeles glede i å leke. Noen ganger går jeg på kino (særlig på humoristiske filmer) og nyter min virkelige tilstand som den evige Produsent av den enorme, alltid-foranderlige, aldri-opphørende filmen som kalles universet. Jeg kan også slappe av med å lytte til morsomme historier — mens jeg hele tiden ser humoren i at sjelen, som er kilden til uendelig makt og herlighet, blir narret til å føle seg så hjelpeløs i sin menneskelige uvitenhets fangenskap, oppstått av dens forskjellige former for dualitet.

Jeg lar vegetarianere følge sin diett og ikke-vegetarianere får spise kjøtt, fisk osv. Men som regel følger de som bor sammen med meg en vegetarisk diett i henhold til mine instrukser, bortsett fra når jeg gir andre instrukser fra tid til annen. En sjelden gang gir jeg mine elskere vin og får dem til å forstå at det ikke er denne druevinen, men den rene kjærlighetsvinen som gir den guddommelig beruselse som bidrar til forening med Gud.

Jeg blander meg ikke inn i noen religion og hindrer ingen i å følge sin egen tro. Når man sammenligner dem med kjærlighet til Gud, har ikke ytre seremonier noen verdi. Kjærlighet til Gud fører automatisk og naturlig til selvfornektelse, mental kontroll og egoets tilintetgjørelse enten elskeren overholder eller fornekter disse ytre formene.

Av og til gir jeg "darshan" og kjærlighets-"prasad" til store folkemengder, og den enkelte har nytte av det i henhold til sin egen mottakelighet. Jeg gir "updesh" (åndelig veiledning) i form av instrukser til dem som står i nær kontakt til meg. Fullkomne Mestere kan kommunisere guddommelig kunnskap, skjenke guddommelig kjærlighet og la Gudsforeningens nåde regne ned over andre gjennom bare et blikk, en berøring eller en enkelt guddommelig tanke.

Fra den begynnelseløse begynnelse til denne dag er Jeg Det Jeg Er uavhengig av lovprisning eller universell motstand, og det vil jeg fortsette å være inntil den endeløse ende.

*Av William Donkin

"Hvordan kan den individualiserte sjelen, som kontinuerlig erfarer salighet, lide av fysiske sykdommer og være sårbar overfor vanlig hete og kulde?" kan en spørre.

Det er sant at illusoriske ting, alle som én, individuelt og kollektivt, lokalt og universelt opphører å eksistere selv som illusjoner når mennesket først blir Gudsrealisert, blir den Fullkomne Ene, evig bevisst sin egen uendelige Enhet. Enten en slik Fullkommen En beholder sine grove, subtile og mentale kropper eller de forlates, EKSISTERER DE IKKE for ham. Det finnes ingenting i illusjonen som eksisterer for ham — likevel eksisterer han for alle ting innen uvitenhetens illusjon, og hans overstrømmende Guddommelighets fylde tar vare på dem, inkludert hans kropp. Inntil den forlates, er den Fullkomne Enes kropp immun overfor sykdommer og upåvirket av hete og kulde, for de nøytraliseres automatisk gjennom hans egen alt-gjennomstrømmende Gudsbevissthet.

En Fullkommen En blir bare svært sjelden en Fullkommen Mester — slik Frans av Assisi ble det — og kommer tilbake med Gudsbevissthet til illusjonens rike. Når han gjør det, er han fullt bevisst sin fysiske kropp og den illusoriske eksistensens sfærer alle som én, uten å erfare noe avbrudd i sitt vesens udelelige Enhets uendelig salighet.

Kort sagt: den Gudsrealiserte eller Fullkomne Ene har Gudsbevissthet uten noen som helst bevissthet om noe annet, siden ingenting annet enn Gud eksisterer for ham. Den Fullkomne Mester har Gudsbevissthet pluss bevissthet om illusjonen.

Det er hans fulle og absolutte ubevissthet om sin kropp (så vel som om alle andre illusoriske ting) som gjør den Fullkomne Enes kropp uberørt av omgivelsenes forutsetninger og innflytelser, mens det derimot er hans gjenvinning av denne kroppsbevisstheten som gjør den Fullkomne Mester mottakelig for dens vanlige plager og lidelser.

Ikke bare unnlater de Fullkomne Mestere å bruke sine guddommelige krefter for å unngå eller lindre sin egen fysiske lidelse som de selv bevisst opplever som illusjon, de tar også på seg fysisk lidelse for å lindre den åndelige uvitenheten til andre som er bundet i illusjon. Frans av Assisi led under en så grusom hodepine at han måtte dunke hodet mot sten, selv om andre kunne leges ved en berøring av hans hånd. Jesus Kristus gjennomled korsfestelsens tortur for å ta på seg universets lidelse. Fordi Han var både Fader og Sønn samtidig, ble Hans egen uendelige salighet ikke forstyrret av korset, heller ikke hadde Hans status noen som helst innvirkning på den fysiske agoni som Han led som vanlig menneske. Den sublime forskjellen i individuell lidelse ligger i den kjensgjerning at et vanlig menneske lider for seg selv, Mestere lider for menneskeheten, og Avataren lider for hver enkelt og alle skapninger og ting*.

*Baba ga denne forklaringen på ovenstående spørsmål da det dukket opp hos flere etter bilulykken i USA i 1952 da han fikk store kroppslige skader. Dr. Goher Irani var blant de disiplene som fulgte etter i en annen bil da ulykken skjedde, og dette er utdrag fra hennes rapport: "Babas ansikt og venstre side av kroppen ble hardt skadet med resulterende fraktur i venstre humerus og venstre tibia og fibula. Nesen ble hardt skadet, nesebenet ble brukket og forskjøvet og septum merkbart bøyd med påfølgende kraftige blødninger fra nesen. Som et resultat av dette er nesens strukturelle utseende betydelig forandret. Nesens slimhinne og tilhørende sinuser har blitt svært sensitive og tenderer mot tiltetning med påfølgende orbitale og frontale hodesmerter, følelse av tyngde og tetthet i nesen og hevelser under øynene ved den minste eksponering for kulde. Tilstanden forverres i fuktig vær og i løpet av vintermånedene."

Som Avatar er de fysiske smertene som Baba tar på seg, en viktig del av hans arbeid, og Baba har ikke tillatt dem å virke inn på noen andre aspekter ved hans arbeid. Baba tok i mot hundrevis av mennesker i Amerika, England og Sveits med benet i gips og armen i fatle. Da han kom tilbake til India, og ikke lenge etter at han hadde sluttet å bruke krykker, gjennomførte Baba en virvelvind av en tur der han ga darshan til massene i Nord- og Sør-India. Han reiste hundrevis av mil, besøkte utallige byer og landsbyer, dikterte over hundre budskap på alfabettavlen og delte personlig ut "prasad" av søtsaker og frisk frukt til omkring femten tusen menn, kvinner og barn på en gang. Denne formen for intens aktivitet har Baba fortsatt med uten å ta hensyn til de fysiske anstrengelsene det innebærer, bare avbrutt av perioder med isolasjon og faste. Det universelle åndelige arbeidet som Baba utførte i løpet av sin isolasjon, gjorde at det menneskelige aspektet ved hans sinn og kropp ble etterlatt i en fullstendig avkreftet tilstand. Men arbeidet fortsatte, og Baba fortalte oss at hans besøk til Vesten midt i hans isolasjonsperiode 1955/1956 var av avgjørende betydning. (Red.)

Gjennom tidene kommer Avataren midt i blant menneskeheten for å bevare sitt eget illusoriske skaperverk, derved vekker han også menneskeheten opp til bevissthet om det. Illusjonens rammeverk er alltid ett og samme, men mønstrene innen illusjonen er utallige og alltid-skiftende. Min advent er ikke for å ødelegge illusjonen, for illusjonen, slik den er, er absolutt ingenting. Jeg kommer for å gjøre dere klar over illusjonens intethet. Gjennom dere bevarer jeg automatisk illusjonen, som ikke er annet enn skyggen av mitt uendelige Selv, og gjennom meg forkaster dere automatisk denne illusjonen når dere erfarer dens falskhet.


 

Meher Baba forlot sin kropp den 31. januar 1969. De siste årene han var fysisk tilstede, tilbrakte han i streng isolasjon preget av hans svært intense og utmattende oppslukthet i sitt universelle arbeid. I 1968 erklærte han at dette var fullført til hans hundre prosents tilfredshet. Den samme perioden var også vitne til den gressbrannaktige veksten i det antall mennesker som vendte seg til ham for nøkkelen til mening i livet. Tusener av disse hilste den kjente og kjære skikkelsen de syv dagene den lå i gravkammeret i Meherabad nær Ahmednagar i India. Ytterligere tusener over hele verden møtte opp til den april/juni-darshanen han hadde arrangert måneder i forveien. Den sterke virkningen disse hendelsene hadde på menneskets indre, og de månedene som har gått siden da, bærer vitnesbyrd om kraften i den kjærligheten som ble satt i bevegelse av den Ene vi har kjent og akseptert som vår tids Avatar.