GUD TALER

   over temaet
   skapelsen og dens hensikt

Av MEHER BABA

Del 3

For å oppnå bevissthetens fullstendige utvikling i den menneskelige form, måtte evolusjonsprosessen gjøre syv hovedsprang, nemlig fra sten til metall, fra metall til plante, fra plante til orm, fra orm til fisk, fra fisk til fugl, fra fugl til dyr og endelig fra dyr til mennesket, der hver enkelt har forskjellige kjennetegn.
 

Kjennetegn ved stenenes rike og metallenes rike

I stenformene og metallformene får sjelen sine første erfaringer av den grove verden. Metallenes rike er i likhet med stenenes rike inorganisk og massivt. Begge rikene inkluderer en rik mangfoldighet av arter i sine rekker. I stenenes og metallenes massive tilstander ligger liv og energi i dvale. Derfor betraktes de som livløse. Stenformene og metallformene kan ikke bevege seg på egen hånd, dvs. de har ingen bevegelsesfrihet. Av den grunn er bevisstheten som assosierer seg med disse formene, tilbøyelig til å hevde seg gjennom en liggende, horisontal stilling (i stedet for en oppreist stilling eller en vertikal, rett holdning) i den grove verden.
 

Kjennetegn ved planteriket

I planteriket realiserer bevisstheten seg som halvt levende og halvt livløs. Planteformens forøkte bevissthet hevder sin eksistens i den grove verden gjennom en rett eller oppreist holdning. Planteformene må ha hjelp fra andre ting som jord eller sten for å opprettholde en oppreist stilling. De kan hverken stå ved egen hjelp eller bevege seg frivillig fra et sted til et annet, siden de er rotfestet på én plass.
 

Kjennetegn ved ormenes rike

I sin ormebevissthet samler sjelen erfaringer om bevegelsesfrihet. Den erfarer seg som levende. I sin streben etter å oppnå mer og ytterligere bevissthet erfarer den ormebevisste sjelen seg selv i den grove verden, først som et virvelløst vesen og senere som et virveldyr, og fortsetter å krype i forskjellige ormearter. Viljestyrte bevegelser utføres ved å krabbe ved hjelp av et par ben, noen ganger ved hjelp av flere par ben, og noen ganger ved hjelp av både ben- og vingepar. Ormer kan ha overflater som er hårete, glatte, silkeaktige, knudrete eller skjellbelagte. Ormen gjennomgår en kamp for tilværelsen og for å overleve, og er utrustet med fornemmelser og liv. Noen ganger er den et amfibium, dvs. den har ikke bare bevegelsesfrihet på land men kan også bevege seg i vannet. Hva angår denne forklaringen, innbefatter ormeformen alle ormer, insekter, slanger og amfibier av deres arter. Selv når de har ben og vinger, har de en tendens til å krype, og de skiller seg ut fra fugler og firbente dyr. Ormeformen er liggende, har ikke en rett eller oppreist holdning, og har for vane å ligge flat.
 

Kjennetegn ved fiskenes rike

Den fiskebevisste sjelen identifiserer seg med ulike fiskearter og erfarer den grove verden som en levende skapning i vann (et virveldyr utrustet med liv og fornemmelser og bevegelsesfrihet), og har finner. Den gjennomgår en kamp for føden og for å overleve. Den fiskebevisste sjelen hevder ikke sin eksistens i den grove verden gjennom en oppreist holdning, men erfarer seg som liggende og holder aldri hodet høyt og oppreist.
 

Kjennetegn ved fuglenes rike

Fugleformen gjør bevisstheten rikere (opplyser den) med nye erfaringer siden den, som et fjærkledt virveldyr, har evnen til å fly i luften og med sine to ben, til å opprettholde en oppreist holdning i den grove verden.
 

Kjennetegn ved dyrenes rike

Dyreformen bringer en ytterligere utvidelse til bevisstheten, siden den kan bidra med nye erfaringer gjennom de større variasjonene som eksisterer i dyrenes rike. Utrustet med liv, fornemmelser og evnen til viljestyrte bevegelser, må de firbente dyrene kjempe for tilværelsen og for å overleve. De er noen ganger planteetere og noen ganger kjøttetere. Dyrebevisstheten hevder ikke sin eksistens i den grove verden gjennom en oppreist eller rett holdning, men har en tendens til å se ned med hengende hode. Men aper er det mest evoluerte dyreslaget, og de har en tendens til å stå oppreist som mennesker.
 

Kjennetegn ved menneskenes rike

I den menneskelige form når sjelens evoluerende bevissthet sin fulle utvikling. Bevissthetens evolusjonsprosess har sin endestasjon i den menneskelige form. Her er bevisstheten full og komplett.

Når et menneske blir født, kan det bare ligge flatt, og det fortsetter å erfare denne tilstanden over en ganske lang periode. Men snart uttrykker det tilbøyeligheten til først å sitte oppreist og siden til å stå oppreist. Sjelens fullt evoluerte menneskebevissthet hevder til slutt sin eksistens i den grove verden gjennom en rett holdning ¹.