GUD TALER

   over temaet
   skapelsen og dens hensikt

Av MEHER BABA

Del 6

Etter å ha tatt menneskeform og oppnådd full bevissthet, den fulle bevisstheten som atma (sjelen) ønsket så inderlig for å erfare Paramatma, erfarer fremdeles ikke atma Paramatma; fordi selv etter at den har oppnådd full bevissthet, må atma, så lenge denne fulle bevisstheten forblir konsentrert i grove inntrykk, nødvendigvis få bevissthet om den grove kroppen, og må derfor erfare den grove verden.

Uten å ha menneskeform er det umulig for atma å oppnå bevissthet om subtile og mentale kropper og om Selvet. Likeledes er det umulig å samle erfaring om den subtile verden, den mentale verden og om Paramatma. For bevissthetsevolusjonens skyld, for evolusjonen av form og for erfaringen av den grove verden er det absolutt nødvendig å ha grove sanskaraer (inntrykk), og så lenge det finnes grove inntrykk, har ikke atma noen bevissthet om de subtile og mentale kropper.

I menneskeform, på grunn av evolusjonen av full bevissthet og på grunn av evolusjonen av fullkommen form i et menneskes skikkelse, og på grunn av å ha skaffet seg full erfaring av den grove verden, er det nå ikke lenger behov for grove inntrykk. Grove inntrykk kan bli subtile inntrykk, subtile inntrykk kan bli mentale inntrykk og mentale inntrykk kan forsvinne. Så i menneskeform kan atma ha bevissthet om de subtile og mentale kropper og om atma selv og erfare den subtile verden, den mentale verden og Paramatma. Men det tragiske er at atma, umiddelbart etter at den har oppnådd full bevissthet i menneskeform, ikke oppnår bevissthet om subtile (pran) og mentale (mana) kropper og Selvet, og likeledes ikke erfarer de subtile og mentale verdener og ikke har erfaring av Paramatma. Dette er fordi grove sanskaraer ikke blir til subtile sanskaraer eller mentale sanskaraer og at de heller ikke forsvinner umiddelbart etter at atma har oppnådd full bevissthet i menneskeform. Grunnen til dette er at den første menneskeformen, dannet av den siste dyreformen, etterlater seg en arv av inntrykk fra den første menneskeformen når den forlates, og deretter blir hver enkelt påfølgende inkarnerte menneskeform dannet av den siste menneskeform-sanskaraene. Så atma, trass i at den har full bevissthet, tar en rekke nye menneskeformer så lenge grove sanskaraer eksisterer.

Omsider skjer én av to ting: — Atmas grove sanskaraer kan plutselig helt forsvinne og atma mister bevisstheten om den grove kroppen og oppnår bevissthet om Selvet, slik at den mister bevisstheten om den grove verden og oppnår bevissthet om Paramatma. Eller den andre og mer sannsynlige muligheten er at de grove sanskaraene omsider vil blekne og bli til subtile sanskaraer, de subtile sanskaraene blekner enda mer og blir til mentale sanskaraer og til slutt blekner de mentale sanskaraene til en slik grad at de forsvinner. I dette tilfellet mister atma først bevisstheten om den grove kroppen og erfaringene av den grove verden og får bevissthet om den subtile kroppen og erfaring av den subtile verden. Så mister atma bevisstheten om den subtile kroppen og får bevissthet om den mentale kroppen og mister erfaringen av den subtile verden og får erfaring av den mentale verden. Til slutt mister atma bevisstheten om den mentale kroppen og oppnår derved bevissthet om atma selv og mister erfaringen av den mentale verden og oppnår erfaring av Paramatma.

Etter at atma har oppnådd Selvbevissthet og erfarer Paramatma, arver atma én av disse TRE TILSTANDER (ikke to eller fire tilstander, men definitivt tre tilstander):

Første tilstand A: Rett etter denne opplevelsen av den Høyeste Høye forlater atma vanligvis alle sine skyggekropper (grov, subtil og mental), og nyter for evig den individualiserte erfaringen som et hele — Guds uendelige makt, viten og salighet — uten å bruke attributtene derved.

Første tilstand B: Atma forlater kanskje ikke disse tre kroppene før noe senere, selv om den er totalt uten bevissthet om disse kroppene. Bortsett fra at den beholder kroppene, er dens tilstand faktisk den samme som "A".

Andre tilstand: Atma beholder de tre kroppene og er, simultant med Selvbevissthet, også sine tre skygger bevisst (grov, subtil og mental kropp), og på samme tid erfarer den Guds uendelige makt, viten og salighet. Den opplever også den grove, subtile og mentale verden som Guds skygger, men den bruker ikke Guds makt, viten eller salighet for andre atmaers skyld som er mentaltbevisste, subtiltbevisste og grovtbevisste, og således er den uavhengig.

Tredje tilstand: Denne er nøyaktig lik den andre tilstanden bortsett fra at atma bruker sin uendelige makt, viten og salighet for å gjøre grovtbevisste atmaer subtiltbevisste og subtiltbevisste atmaer mentaltbevisste og mentaltbevisste atmaer Selvbevisste; til og med med ett slag gjøre grovtbevisste atmaer Selvbevisste.
 

Full utvikling av subtile og mentale kropper i menneskeform, og bevissthetsinvolusjonen

Bare i menneskeformen er subtile (pran) og mentale (mana) kropper fullt utviklet. Derfor, selv når atma har grov bevissthet og ingen bevissthet om pran og mana, virker den likevel gjennom pran og mana, ikke direkte, men på det grove plan. Så selv om den grovtbevisste menneskelige atma er uten bevissthet om pran og mana og derfor ikke realiserer Energi og Sinn, kan den bruke Energi gjennom forskjellige aspekter ved energien (f.eks. kjernekraft) og den kan bruke Sinn gjennom forskjellige aspekter ved sinnet — som tanker, begjær og emosjoner.

Når atma i menneskeform har subtil bevissthet, er den uten bevissthet om den grove (sharir) og den mentale (mana) kroppen, likevel virker den gjennom sharir og mana, ikke direkte, men på det subtile plan. Så selv om den subtiltbevisste menneske-atma er uten bevissthet om sharir og mana og derfor ikke realiserer den grove og den mentale verden, kan den bruke det grove gjennom forskjellige aspekter ved det grove som å spise, sove, se, føle, høre o.s.v., og den kan bruke Sinn gjennom forskjellige aspekter ved sinnet som tanker, begjær og emosjoner.

Når atma i menneskeform har mental bevissthet, er den uten bevissthet om den grove (sharir) og den subtile (pran) kroppen, men den virker likevel gjennom sharir og pran, ikke direkte, men på det mentale plan. Så selv om den mentaltbevisste menneske-atma er uten bevissthet om sharir og pran og derfor ikke realiserer den grove og den subtile verden, kan den bruke det grove gjennom forskjellige aspekter ved det grove — som å spise, sove, se, føle, høre o.s.v., og den kan bruke Energi gjennom forskjellige aspekter ved energien som for eksempel kjernekraft o.s.v.

For å bruke en lignelse, la oss for eksempel betrakte en grovtbevisst menneskelig atma som en sjel på jorden (som vi bruker som vår standard for det grove plan), langt vekk fra solen som vi bare for vår lignelses skyld for eksempel lar være det subtiles Energikilde og det mentales Sinnets kilde. (Dette bildet av solen og jorden må aldri mistolkes som solen og jorden i solsystemet).

Denne solen som vi nå har valgt som vår målestokk, lar kontinuerlig og simultant sine stråler av Energi og Sinn falle på jorden (som vi har valgt som målestokk på det grove), og den grovtbevisste menneskesjelen på jorden — med bevissthet kun om det grove — suger ubevisst til seg det subtiles Energi fra solens stråler ved å gjøre full bruk av denne Energiens aspekter i form av kjernekraft i den grove verden. Dessuten tar denne grovtbevisste menneskesjelen på jorden ubevisst i bruk aspekter ved Sinnet i den grove verden som tanker, begjær og emosjoner, som den også suger til seg fra denne solens stråler.

For å videreføre vår lignelse tar vi nå den subtiltbevisste menneskesjelen for en sjel i luften og altså mye nærmere solen enn den grovtbevisste menneskesjelen på jorden. Denne subtiltbevisste menneskesjelen i luften er bare det subtile bevisst — suger bevisst til seg den fulleste energi fra denne solen som er energikilden, og gjør bevisst bruk av denne enorme energien i dens vorden. Slik blir denne subtiltbevisste menneskesjelen i stand til å utøve en voldsom makt og blir i full stand til å gi syn til den blinde og lemmer til den lemlestede. Dette er de tre første planenes doméne, og sjelens evne til å frigjøre energi i en hvilken som helst intensitetsgrad erverves i henhold til den grad av subtil bevissthet den oppnådde på det andre og tredje plan.

Mens denne subtiltbevisste menneskesjelen i sitt Energirike gjør bevisst bruk av energien i dens vorden, er den uten bevissthet om det mentale. Derfor gjør den ubevisst bruk av aspekter ved Sinnet som tanker, begjær og emosjoner. Så selv om den har evnen til å utøve en voldsom makt gjennom sin bevissthet om Energi, er den utsatt for å bli viklet inn i sinnet mens den gjør ubevisst bruk av Sinnets aspekter. Av den grunn glir denne subtiltbevisste menneskesjelen, selv om den er aldri så mektig, av og til ned til det lavere nivået av subtil bevissthet når den gjør bevisst bruk av sin energi i form av mirakuløse krefter.

For å være mer presis er den subtiltbevisste menneskesjelen enten på det første eller det andre eller det tredje plan i henhold til den grad av subtil bevissthet den har oppnådd; eller man kan si at den subtile sfæres doméne innbefatter det første, det andre og det tredje plan. Det fjerde plan er den bevissthetstilstanden som trekker en grenselinje mellom den subtile verdens doméne og den mentale verdens doméne. Med andre ord er den subtiltbevisste menneskelige atma på det fjerde plan lik en menneskesjel som står på dørterskelen (til den mentale verden) som avgrenser den subtile verden fra den mentale verden.

Derfor er den subtiltbevisste menneskesjelen på det fjerde plans bevissthetsstadium fullt bevisst det første, andre og tredje plan og erfarer den subtile verden fullt ut og er altså fullt bevisst den subtile verdens enorme energi. Derfor er denne menneskesjelen på dørterskelen til den mentale verden med kommandoen over energien på sitt høyeste nå like i nærheten av Sinnets doméne som er den mentale verden, og derfor mye mer utsatt for sinnsaspektenes overveldende krefter, dvs. tanker, begjær og emosjoner. Og selv om denne subtiltbevisste menneskesjelen på det fjerde plan gjør bevisst bruk av den subtile verdens energi som nå står i senit, er den fremdeles uten bevissthet om Sinn. Derfor gjør den ubevisst bruk av Sinnets aspekter som nå er for overveldende og altså ytterst lokkende for denne sjelen som så og si må møte og tåle det fulle trykket fra sinnets aspekter (tanker, begjær og emosjoner) på sitt høyeste.

Denne situasjonen er ekstremt farlig for menneskesjelen på det fjerde plan, siden den er ekstremt forrædersk. Her må sjelen, utstyrt med den høyeste energi som kan brukes enten til det beste eller til det verste, opprettholde en slags balanse mellom to krefter i senit, dvs. den subtile verdens energi på sitt høyeste og den mentale verdens sinnsaspekter på sitt overveldende høyeste. Hvis denne menneskesjelen på det fjerde plan, mens han gjør ubevisst bruk av Sinnets aspekter, overvinnes av disse overveldende lokkende aspektene (tanker, begjær og emosjoner), da kan han ikke motstå fristelsen til å bruke denne aller høyeste energien til det verste ved å utrette mektige mirakler som å gjenoppvekke døde, helbrede de blinde, de syke og de lemlestede o.s.v. bare for å tilfredsstille sine egne overveldende begjær. Han er til og med i stand til å skape hele formenes verden med alt det som er skapt der, så sterk er den makten han tilegner seg fra energien på sitt høyeste, som denne subtiltbevisste menneskesjelen er bevisst.

Altså skaper dette misbruket av energien i senit med sinnets aspekter — også de i senit — som medium og som overveldende lokkelse, en slags voldsom, uopprettelig kortslutning i de to fundamentale supernaturlige kreftene — energien i senit i form av utrolig makt og sinnet i senit i form av uimotståelig begjær — noe som resulterer i et sammenstøt og en utrolig voldsom eksplosjon i denne fjerde plans subtiltbevisste menneskesjels avanserte bevissthet. Slik skapes en absolutt forstyrrelse i denne sjelens bevissthet, noe som resulterer i en fullstendig desintegrering av denne menneskesjelens avanserte bevissthet. Derpå faller denne subtiltbevisste menneskesjelen uvegerlig ned til bevissthetens laveste nivå, nemlig den mest avgrensede type bevissthet i dens mest grove form. Derfor må denne menneskesjelen ta stenens form og må nok en gang gjennomgå evolusjonsprosessen.
 

En grovtbevisst vitenskapsmann som eksempel

La oss forsøke å forklare denne situasjonen gjennom en illustrasjon av noe som av og til skjer selv på det grove plan med et vanlig menneske som håndterer enorme krefter og som ikke sjelden blir overveldet av et intenst ønske om å demonstrere sin makt.

La oss så sammenligne den subtiltbevisste menneskesjelen på det fjerde plan, slik det beskrives ovenfor, med en stor og vel ansett vitenskapsmann på det grove plan. Den sistnevnte, som er seg det grove plan fullt bevisst, realiserer til fulle — kun gjennom egne anstrengelser og mange vitenskapelige undersøkelser på energiens område — muligheten av å utløse en voldsom energi gjennom visse eksperimenter.

Vi antar for illustrasjonens skyld at denne vitenskapsmannen gradvis blir seg fullt bevisst den voldsomme energien som er kommet innenfor hans rekkevidde og til slutt vil komme under hans fullstendige kontroll. Da ønsker han intenst å gjøre bruk av den.

Selv når denne grovtbevisste vitenskapsmannen i den grove verden er bevisst Energiens høyest mulige grove aspekt, er han seg overhodet ikke bevisst denne Energien i dens vorden som bare tilhører den subtile verdens doméne og som bare kan erfares og kontrolleres av den subtiltbevisste menneskesjelen, og som aldri, under noen omstendigheter, kan eksperimenteres med eller erfares av noe grovtbevisst menneske.

Derfor, når denne grovtbevisste vitenskapsmannen i den grove verden på jorden er bevisst kjernekraftens høyest mulige grove aspekt, er han faktisk fullt bevisst bare ett av de høyere grove aspekter ved energien som er av den subtile verdens doméne.

Og når denne vitenskapsmannen som er bevisst det ene av energiens høyeste grove aspekter som nå står direkte under hans kontroll, overveldes av et intenst begjær — som likeledes er det høyeste aspektet ved den mentale verdens Sinn — etter å bruke det, da er vitenskapsmannens hele karriere uviss, og slik blir den svært ofte satt på spill.

Det er ved denne korsveien av motstridende tanker som på den ene siden provoserer vitenskapsmannen til å demonstrere sin makt og på den andre siden beroliger ham til å være tilbakeholdende, at vitenskapsmannen må være uhyre nøye med å beholde likevekten — det vil si, å holde de voldsomme energiaspektene han har til sin rådighet, i balanse. Det er opp til ham å enten bruke dem til beste for verden, eller misbruke dem for deres ødeleggende virknings skyld eller ikke å bruke dem i det hele tatt. Han konfronteres av den uimotståelige, overveldende kraften i sinnets dominerende aspekt i form av intense begjær som hjemsøker ham med berømmelse, ære og makt og pirrer hans ego til det ytterste mot selviske mål uten hensyn til den potensielle ødeleggelsen og forintelsen som kan anrettes.

Hvis vitenskapsmannen altså gir etter for dette overveldende begjæret som nå står i senit, og gjennom det ledes for sine selviske måls skyld til å misbruke de kreftene han kontrollerer i form av ett av de høyeste energiaspekt, da leder han seg selv bevisst til å forsøke å detonere det mest dødelige våpenet han har kontroll over — mektigere enn, la oss si, den siste hydrogenbomben.

Det er på dette stadiet at det avgjørende punktet nås.

Vitenskapsmannen detonerer sitt våpen og sprer altødeleggende resultater; og den likevekten som hittil så vidt ble opprettholdt mellom maktbruk og overveldende begjær, blir totalt forrykket.

Denne vitenskapsmannen kunne ikke se seg tilfreds og var ikke i stand til å opprettholde en likevekt eller balanse mellom de veldige energiaspektene som lå latent i hans våpen og styrket ham med makt, og det intense begjæret etter bevisst å detonere våpenet uten å gi akt på det utenkelige resultatet.

Tragedien ved det hele var at denne vitenskapsmannen som var seg bevisst og intenst selv-interessert i resultatet av bombeeksplosjonen, var den første som ble direkte påvirket av eksplosjonens krefter på tross av alle de nødvendige forholdsreglene som ble tatt. Den umiddelbare konsekvensen for ham selv var at først ble han fullstendig overveldet av sitt eget eksperiment og ble redselslagen; og han falt nesegrus om på gulvet, totalt bevisstløs. Og for å gjøre tragedien enda større fikk han bevisstheten tilbake bare på bekostning av hva? Han hadde helt glemt sin stand som stor og avansert vitenskapsmann og han var også ute av stand til å huske sin umiddelbare fortid, sin barndom og sine handlinger som ung mann med alle dens assosiasjoner til ektefelle, barn og venner. Den største forandringen som fant sted i ham, var at han ikke en gang følte at han hadde mistet noe som helst — dvs. sin hukommelse og sin bevissthet om at han var en stor vitenskapsmann. Legene kaller en slik hendelse et tilfelle av hukommelsestap. Han hadde bevissthet om å være et menneske kun av det mest rudimentære slaget. Han startet deretter livet på nytt uten noensinne å forestille seg at han en gang hadde levd livet til en stor vitenskapsmann som hadde hatt veldige og voldsomme energikrefter under sin kontroll. På lignende vis skjer også tragedien til den avanserte subtiltbevisste menneskesjelen på det fjerde plan. Han som er personifisert energi, misbruker denne energien i senit i den subtile verden og mister følgelig all bevissthet bortsett fra den mest avgrensede bevissthet som i henhold til evolusjonens lov, må ta en mest rå stenform for å erfare denne mest avgrensede bevisstheten.

En av funksjonene til de Fullkomne Mestere er å beskytte den fjerde plans sjel mot å ødelegge sin åndelige karriere gjennom misbruk av guddommelige krefter ¹. Hvis sjelen på det fjerde plan står i ferd med å miste kontrollen over sitt sinn, blir evnene hans svært ofte ganske enkelt nappet vekk av de Fullkomne Mestere, som kan kontrollere sinnene til alle subtiltbevisste og grovtbevisste sjeler. Tilfeller av faktisk tilbakefall er følgelig sjeldne, og skjer som unntak fra regelen. De må til syvende og sist ikke attribueres til en svikt i den årvåkenheten de Fullkomne Mestere opprettholder, men til den opprinnelige tilskyndelse innen Gud Selv. Så det er bokstavelig talt sant at hver eneste ting, liten eller stor, som skjer i universet, bare skjer i følge den Allmektiges vilje.

Her er det viktig å vite at selv om det er en stadfestet kjensgjerning at når først full bevissthet er oppnådd i den menneskelige form, går den slett ikke tapt; finnes det likevel i dette tilfellet når det gjelder den subtiltbevisste menneskesjelen på det fjerde plan, en mulighet for å miste den oppnådde bevisstheten. Dette skjer hvis det fjerde plans krefter misbrukes og hvis balansen ikke opprettholdes med den høyeste energien til rådighet oppveid av den overveldende lokkelsen til å gi etter for de uendelige begjærene som er Sinnets høyeste aspekt. Selv om Sinnets tre fundamentale aspekter er tanker, begjær og følelser, er det begjærene som danner Sinnets høyeste aspekt.

Men, hvis den subtiltbevisste sjelen på det fjerde plan ikke misbruker den energien den kommanderer, og opprettholder likevekten gjennom klok bruk av uendelig energi til det beste, da ikke bare krysser denne sjelen på det fjerde plan denne fjerdeplans dørterskel og trer inn i den mentale verdens femte og sjette plans doméne, men han oppnår det sjette plans bevissthet direkte. Dette skjer fordi sjelen (med subtil bevissthet og klok bruk av Energien i senit) hadde evnen til å overvinne og motstå de mest forføreriske og overveldende høyeste aspektene ved Sinnet, nemlig begjærene, tankene og følelsene som var så mektig forræderske i senit. Altså oppnår denne subtiltbevisste menneskesjelen det sjette plans bevissthet direkte ved å overvinne begjærene, tankene og følelsene i senit og blir deres mester som nå kontrollerer dem og til og med har evnen til å skape dem.

Noen subtiltbevisste menneskesjeler hverken bruker eller misbruker den voldsomme energiflommen når den er på sitt høyeste sluppet løs i den subtile verden; og når slike sjeler ikke blir offer for sine begjær som også er på sitt høyeste, krysser disse subtiltbevisste menneskesjelene det fjerde plans dørterskel og oppnår det femte plans bevissthet i den mentale vedens doméne. Her er ikke disse mentaltbevisste sjelene lenger slaver under sine sinn, fordi de nå er bevisst den første Sinns-tilstanden, som kontrollerer tanker.

De mentaltbevisste sjelene på det femte og sjette plan er seg nå Sinnet fullt bevisst og erfarer den mentale verden i henhold til bevissthetens utviklingsgrad på det femte og sjette plan. Disse mentaltbevisste sjelene på det femte og sjette plan er seg ikke lenger bevissthetsgradene på det første, andre, tredje og fjerde plan i den subtile verden bevisst, og de erfarer heller ikke den subtile verden lenger. Derfor er disse mentaltbevisste menneskesjelene uten bevissthet om den subtile verdens voldsomme energi. Altså er disse mentaltbevisste menneskesjelene, selv om de er Sinnets bevisste mestere, nå totalt uten bevissthet om kraften i den subtile verdens Energi, og det er grunnen til at disse mentaltbevisste menneskesjelene aldri kan utrette mirakler. De kan hverken gjenoppvekke døde eller gi syn til de blinde eller lemmer til de lemlestede på tross av at deres avanserte bevissthet er større enn bevisstheten til den subtiltbevisste menneskesjelen. Men siden disse mentaltbevisste menneskesjelene er Sinnets bevisste mestere, kan de skape og kontrollere sinnene til alle grovtbevisste og subtiltbevisste menneskesjeler. For dem er det å skape og kontrollere sinnene den rene barnelek, om nødvendig.

Når det gjelder den mentaltbevisste menneskesjelen, la oss anta at dens posisjon er nær solen (som vi har tatt for standard som en lignelse). Denne sjelen i menneskeform suger bevisst til seg og kontrollerer bevisst aspekter ved Sinnet som tanker, begjær og emosjoner, og i den mentale verden gjør den full bruk av Sinnet som kommer ut av solen (som vi for å gi en forklaring, betrakter som kilden). Altså vil denne mentaltbevisste menneskesjelen i det femte og sjette plans riker ikke bare ha full bevissthet om sinnet og dets aspekter, men den har dessuten evnen til å skape og kontrollere tankene, begjærene og emosjonene til alle andre sinn også. Sjelen er nå helt stabil og kan aldri mer falle eller gli ned til lavere bevissthetsnivåer slik den subtiltbevisste sjelen på det fjerde plan sto i fare for (fordi den grovtbevisste menneskesjelen og den subtiltbevisste menneskesjelen er slaver under sine sinn, men den mentaltbevisste menneskesjelen er mester over sitt sinn).

Endelig, når det gjelder den Selvbevisste menneskesjelen, er den lik en sjel inne i selve solen. (Når man forsøker å forstå denne forklaringen, må man huske at solen refereres til kun som en slags lignelse. Man må ikke mistolke denne solen som vår jordiske sol eller mistolke vår jordiske sol som et virkelig mål på den uendelige og evige kilden til uendelig makt, viten og salighet, heller ikke må vi tillegge vår jords sol noen som helst betydning, for vår jords sol er ikke annet enn ett av objektene i sjelens eget selvskapte Skaperverk.)

Denne syvende plans Selvbevisste menneskesjel er seg bevisst denne solen (som vi bruker som et eksempel på kilden til Energi og Sinn), og selv om han uten unntak erfarer og utstråler uendelig makt, viten og salighet, gjør også en slik sjel i enkelte tilfelle direkte og bevisst bruk av denne uendelige makt, viten og salighet for å befri andre sjeler fra den grove, subtile og mentale verdens sanskaraer.