GUD TALER
over temaet
skapelsen og dens hensikt
Av MEHER BABA
GUD TALER |
over temaet
|
|
Av MEHER BABA |
| |
Tillegg 17 - 32 |
|
17 Paramatma Er Uendelig og Alt (Se tekst) Paramatma er Uendelig og Alt. Alle atmaer er i Paramatma. Noen atmaer erfarer den grove verden, noen erfarer den subtile verden og noen den mentale verden, og noen erfarer Paramatma. Siden alle atmaer er i Paramatma, har de også alle disse ulike erfaringene i Paramatma. De som erfarer (erfarerne) og selve erfaringene er alle i Paramatma. Selv om erfarerne og erfaringene er i Paramatma, er de ikke Paramatmas! De er Ingentings. Paramatma er Alt og Ingenting er i Alt. Følgelig er de atmaene som har bevissthet om bare sharir, pran og manas, uten bevissthet om Selv. Med andre ord har slike atmaer bevissthet om Ingenting og ikke om Alt. Slike atmaer erfarer den grove, subtile og mentale verden og erfarer ikke Paramatma. Det vil si, de erfarer Ingenting og erfarer ikke Alt. Derfor kan det sies at atmaene som er i Paramatma ikke har bevissthet om Selvet og ikke erfarer Paramatma, men de har bevissthet om Ingenting og er Ingentings, og de erfarer Ingenting. Disse atmaene identifiserer seg så realistisk med Ingenting at de tilsynelatende blir Ingenting. Hvert enkelt vesen er det personifiserte Ingenting. Alle vesener og ting er personifikasjoner av Ingenting — som er i Alt.
18 Fem åndelige kjensgjerninger (Se tekst)
19 Virkelig fødsel og virkelig død (Se tekst) Det finnes én virkelig fødsel og én virkelig død. Du fødes én gang, og du dør faktisk bare én gang. Hva er den virkelige fødsel? Det er en dråpes fødsel i Virkelighetens hav. Hva menes med en dråpes fødsel i Virkelighetens hav? Det er individualitetens komme, født av udelelighet gjennom den første mest-avgrensede bevissthetens svake lys, som forankret erkjennelsen av begrensethet i det Ubegrensede. Hva menes med den virkelige død? Det er bevisstheten som blir fri fra alle begrensninger. Frihet fra alle begrensninger er den virkelige død. Det er faktisk alle begrensningers død. Det er frigjøring. I mellomrommet mellom den virkelige fødsel og den virkelige død finnes det ingen slik virkelighet som såkalt fødsel og død. Det som virkelig skjer på det mellomliggende stadiet som kalles fødsel og død, er at bevissthetens begrensninger gradvis slites vekk inntil bevisstheten er fri fra alle begrensninger. I siste instans erfarer bevisstheten, totalt fri fra alle begrensninger, den ubegrensede Virkeligheten for evig. Virkelig å dø er det samme som virkelig å leve. Derfor sier Jeg: Dø for Gud og du vil leve som Gud. Først er du et barn. Så blir du gammel og forlater kroppen din, men du dør aldri og du blir aldri født. I Østen tror vedantistene på reinkarnasjon og på et visst antall fødsel og død før man oppnår Guddommelighet. Muslimene tror på bare én fødsel og bare én død. De kristne og zarathustrikerne har den samme troen. Alle har rett. Men Jesus, Buddha, Muhammad, Zharathustra — alle mente det Jeg mener med virkelig fødsel og virkelig død. Jeg sier du fødes én gang og dør én gang. All såkalt fødsel og død er bare søvn og oppvåkning. Forskjellen mellom søvn og død
er at etter søvnen våkner du opp og finner deg selv i den samme kroppen, men etter døden
våkner du opp i en annen kropp. Du dør aldri. Bare de velsignede dør og blir ett med Gud.
20 Fana og Fana-Fillah (Se tekst) Fana er den ubevisste Bevissthets tilstand. I fana-fillah er sjelen uten bevissthet om noe, bortsett fra at Selvet er Gud. Før sjelen mister sin mennesketilstand og oppnår nirvikalpas guddommelige tilstand, må den erfare nirvanas vakuumtilstand. Nirvana er det uendelige vakuum, en tilstand der sjelen har full bevissthet om virkelig Ingenting, og hvis kroppen legges vekk mens man er i nirvana-tilstanden, går man inn i en tilstand av Guds uendelige salighet. I noen tilfeller følges nirvana umiddelbart og uvilkårlig av nirvikalpa eller fana-fillah, der sjelen har full bevissthet om det virkelige Alt. Nirvana og Nirvikalpa er så tett sammenkjedet at hver enkelt av dem kan sies å være det guddommelige mål; falskt ingenting = falskt alt Falskt ingenting leder til falskt alt, og virkelig Ingenting leder til virkelig Alt. Falskt
ingenting er knyttet til falskt alt og virkelig Ingenting er knyttet til virkelig Alt. Til slutt ender
falskt ingenting i falskt alt og virkelig Ingenting ender i virkelig Alt. I dualitet er falskt
ingenting falskt alt. I enhet er virkelig Ingenting og virkelig Alt ett.
Meher Baba har også pekt på følgende:
21 Sufibegrepene Fana og Baqa (Se tekst) Dette er en kort studie i begrepene fana og baqa slik sufiene forstår dem. Hvert enkelt plan har sin egen fana og baqa. Man må huske at planenes fana ikke er det syvende plans fana, og at planenes baqa ikke er den baqa som tilhører Qutub-tilstanden — fullkommenhetens tilstand. Det følgende er noen sammenlignende hovedpunkter i sufienes gnosis, og man vil se at deres redegjørelse stort sett angår det syvende plan og at deres begreper selvfølgelig har en transcendental gyldighet. Fana betyr bokstavelig talt utslettelse eller tilintetgjørelse. Det er en tilstand som ikke er permanent.. Baqa betyr bokstavelig talt permanens, og er en tilstand som vedvarer for alltid. Fana betegner slutten på reisen mot Gud. Baqa betegner begynnelsen på reisen i Gud. Fana skal ikke betraktes som en attributt; det er ikke som når sukker løses opp i vann. I følge Hujwiri betegner det ikke at essensen forsvinner. Baqa representerer det som ikke var ikke-eksisterende før, og som ikke vil være ikke-eksisterende etterpå; som Guds essens. Fana er at erkjennelsen av ghair (den andre, dvs. dualitet) forsvinner. Baqa er den kunnskapen om Gud som man oppnår etter at ghair har forsvunnet. Fana i følge Mahmud Shabistari i Gulshan-e-Raz, er lidenskapens, egenviljens og egoets død, som resulterer i åndelig oppvåkning til evig liv (baqa). Det betyr også det falske egoets (khudis) glemsomhet, det som så lenge har skjult menneskets virkelighet fra ham selv. Hvis det faller aspiranten inn at han er utslettet fra selvet, er det feil. Den høyeste tilstand er å være utslettet fra utslettelsen. Fana er av to slag, ytre og indre: Ytre fana. Dette er gjerningenes fana og de guddommelige gjerningers herlighet. Innehaveren av denne fana blir så absorbert av guddommelige gjerninger at han glemmer seg selv og alt bortsett fra Guds ønsker og vilje. Noen hellige aspiranter har nådd en slik muqam der de er så likegyldige overfor personlige behov at Gud utnevner noen til å ta hånd om dem. Indre fana. Dette er egenskapenes fana i zat (Virkeligheten). Den som eier hal (opplevelse) i Guds egenskapers åpenbaring er noen ganger nedsunket i sine egne egenskapers fana og noen ganger i manifestasjonen av Guds innflytelse (asar) og herlighet (tajalli). Ytre fana er deres lodd som er hjertets herrer og følgesvenner til hal. Indre fana er særegen for de edle som har vokst fra hals herredømme og har revet i stykker hjertets slør; og fra et samfunn av hjertets menn har de meldt seg inn i et samfunn av hjertenes omdanner (Gud). Baqa i relasjon til ytre fana er dette: Etter fana av begjær og vilje gjør Gud slaven til herre over begjær og vilje og gir ham absolutt kontroll over veiledningens tøyler. Baqa i relasjon til indre fana er dette: Sjelen blir hverken Gud som Skaperverkets slør eller
Skaperverket, Guds slør. I fana er Gud Skaperverkets slør, og for dem som ikke har
nådd fana-tilstanden, er Skaperverket Guds slør.
22 Bevissthetens involusjon (Se tekst) Meher Baba sier videre: "Full bevissthet, som er komplett så snart den første menneskelige form blir tatt, trekkes seg gradvis tilbake, plan etter plan. Denne bevissthetsinvolusjonen (til den bevisstheten som allerede er komplett) begynner for første gang når de tette, grove inntrykkene tynnes ut. Slik opplever bevisstheten det første plan. Ettersom inntrykkene tynnes ytterligere ut, trekker bevisstheten seg ytterligere tilbake (involuerer) og opplever det annet plan, og så videre til det syvende planet nås. "En tilbaketrekking av bevisstheten betyr at først var bevisstheten som var komplett,
fokusert på grove inntrykk og langt fra fokusert på Selv. Senere, i involusjonsprosessen, etter
hvert som inntrykkene gradvis tynnes ut mer og mer ved hjelp av erfaringer av mangfoldige
motsetninger, skifter bevisstheten samtidig sin fokus gradvis mot Selv. På det syvende plan
er ikke denne bevisstheten lenger en inntrykkspreget bevissthet, og dette resulterer naturligvis
i at bevisstheten fokuserer på sitt Selv. Dette betyr at bevisstheten identifiserer seg selv med
Selv ettersom alle inntrykkene har forsvunnet."
23 Fem algebraiske definisjoner (Se tekst)
24 De fire formene for Mukti eller Frigjøring (Se tekst) Visse velkjente begreper som brukes for å beskrive forskjellige typer fullkommenhet blir her kort fremlagt slik at søkeren kan plassere dem innenfor Gudsrealisasjonstemaets ramme. I beskrivelsen av disse fullkommenhet benyttes her nøkkelordet mukti, som bokstavelig talt betyr "frigjøring", til å definere fire typer frigjøring. I tabellen som følger, tilhører alle de fire formene for sjelens frigjøring (mukti) det syvende plan.
1) Vanlig mukti (moksha) Vanlig mukti (najat) blir bare oppnådd etter døden av noen spesielt Gudfryktige, Sannhetselskende gode sjeler, og denne mukti kommer som regel tre til fem dager etter at sjelen har forlatt kroppen. Siden denne mukti nås uten kroppen, nyter den individuelle sjelen bare salighet (anand); og selv om makt og viten er der, kan en slik Mukta ikke oppleve dem. En slik frigjort sjel er seg bare bevisst Foreningens salighet, og for ham eksisterer ikke Skaperverket lenger, og gjennom det blir den konstante runden av fødsel og død ført til ende. Nirvikalpa samadhi må ikke forveksles med denne vanlig mukti- eller
mokshatilstanden. Hvis en sjel skulle rekke frem til muktitilstanden, gjør den det etter den
fysiske kroppens død. En slik sjel når frem til Gud, men dette skjer bare etter døden. Altså
finnes det en viktig forskjell mellom vanlig mukti på den ene siden og nirvikalpa samadhi på
den andre, fordi den sistnevnte erfares mens sjelen beholder kroppen og altså blir Videh
Mukta.
2) Videh Mukti Noen Gudsrealiserte sjeler kjent som Videh Muktaer beholder kropen for tre eller fire
dager etter å ha blitt realisert. Deres bevissthet er fullstendig sammensmeltet med deres eget
Virkelige Selv (Gud), og de har derfor ikke bevissthet om kroppene sine eller om
Skaperverket. De erfarer uavbrutt Guds uendelige salighet, makt og viten, nå deres eget Selv,
men de kan ikke bruke dem bevisst i Skaperverket eller hjelpe andre til å nå frem til
frigjørelse. Ikke desto mindre er deres tilstedeværelse på jorden, de få dagene de ennå er der,
et sentrum for utstålingen av Guds uendelige makt, viten og salighet, og de som kommer til
dem, tjener dem og tilber dem, høster enorme fordeler. Andre beholder kroppen i flere år i
henhold til deres "prarabdha". Videh Mukta er Brahmi Boot eller sufienes Majzoob-e-Kamil,
og han erfarer automatisk Guds trefoldige natur — sat-chit-anand.
3) Jivanmukti Jivanmukta (Azad-e-Mutlaq) i turiya avastha (fana-ma-al-baqa) nyter All-Salighet,
All-Viten og All-Makt, og hans bevissthet er "Jeg er Gud"tilstandens og også de tre sfærers
— den grove, subtile og mentale, men siden han er uten plikter, bruker han ikke sin salighet,
viten og makt for andre.
4) Param mukti Param Mukta, som er kjent som den Fullkomne Mester, Qutub eller Sadguru, kommer tilbake til normal bevissthet etter Gudsrealisering og er seg samtidig bevisst "Jeg er Gud"-tilstanden og de tre relative eksistenser og deres korresponderende sfærer. Han ikke bare nyter All-Makt, All-Viten, All-Salighet, men han bruker dem på alle eksistensens plan gjennom det universelle sinn og den universelle kropp. Slike Param Muktaer er bevisste seg selv som Gud, både i Hans umanifeste og manifeste aspekter. De kjenner seg selv både som den uforanderlige guddommelige essens (zat) og som de uendelig varierte manifestasjonene (sifat). De opplever seg som Gud uten Skaperverket, som Gud Skaperen, Opprettholderen og Ødeleggeren; og som Gud Som har akseptert og overskredet Skaperverkets begrensninger. Dette betyr at en slik en er seg bevisst hver eneste av Guds ti tilstander som vises på diagrammet som står overfor side ... Param Mukta erfarer uavbrutt, og bruker, Guds trefoldige naturs absolutte fred og
fullkommenhet — sat-chit-anand. Han nyter og gjennomlider til fulle Skapelsens
guddommelige spill. Han kjenner seg selv som Gud i alt og er derfor i stand til å gi alle
åndelig hjelp, og kan få andre sjeler til å realisere Gud som enhver av de fire Muktatypene.
Han er virkelig menneskehetens hjelper i særdeleshet og Skaperverkets i alminnelighet.
25 Et sammendrag av fire former for Mukti (Se tekst) Meher Baba oppsummerer disse fire formene for mukti på følgende måte:
26 Tegn på Fullkommenhet (Se tekst) Som svar på et spørsmål fra en disippel som ba om en ufeilbarlig metode til å gjenkjenne en Fullkommen Mester, forklarte Meher Baba: "Et vanlig menneske er kanskje ikke i stand til å skjelne tilfredsstillende mellom de forskjellige stadiene i åndelig utvikling opp til det sjette plan. Han kan være i stand til å forstå at slike sjeler er avanserte, men ikke til hvilken grad de er avanserte. Men når en oppriktig og tålmodig Sannhetsøker kommer i kontakt med en som er åndelig fullkommen, vil han se visse ytre tegn som står i uadskillelig forening med indre åndelig fullkommenhet. De viktigste av disse tegnene er tre: for det første er ikke Fullkommenhet bare 'Enhet med Gud,' men den konstante og uavbrutte opplevelsen av 'Enhet i alt.' En Fullkommen Mester erfarer og realiserer, ustanselig og uten avbrudd, sitt eget Selv som Selvet i alle. Denne indre opplevelsen manifesterer seg objektivt i den spontane kjærligheten en slik en føler og uttrykker overfor hele Skaperverket. For ham er ingenting tiltrekkende eller frastøtende. God og ond, helgen og synder, det vakre og det stygge, visdom og idioti, helse og sykdom — alt er hans egne måter å manifestere seg på. Når legemliggjort Fullkommenhet elsker, klapper eller gir mat til en hvilken som helst levende skapning, føler den og nyter den som om den elsket, klappet og ga mat til sitt eget Selv. På dette stadiet er ikke den minste rest av 'andre' tilbake. Det andre tegnet er den atmosfæren av salighet som Fullkommenheten utstråler i sin umiddelbare nærhet, en atmosfære som en fremmed som søker etter den, ikke kan unngå å føle. En Fullkommen Mester ikke bare nyter uendelig salighet, han opplever også universell lidelse. Lidelsens intensitet oppheves eller dempes imidlertid av den overveldende følelsen av salighet. Derfor er Fullkommenheten i stand til å virke lykksalig fredfull stilt overfor alle slags lidelser og forfølgelser. Det tredje tegnet på Fullkommenhet er evnen til å tilpasse seg til et hvilket som helst av menneskehetens nivåer. Den kan være like ubesværet på en trone som i rennestenen. Den kan med selvfølgelighet være nøysom med de fattige, ekstravagant med de rike, kongelig med konger, vis med de lærde og enkel med analfabetene og de uvitende. Akkurat slik en lektor i språk lærer bort engelsk på en annen måte til begynnere enn til hovedfagstudenter, slik tilpasser en Fullkommen Mester seg også til nivået til dem han ønsker å oppløfte åndelig." Ghaus Ali Shah Qalander sa en gang da han samtalte om åndelig fullkommenhet (faqiri): "Å gi fullkommenhet til en disippel kan gjøres på brøkdelen av et sekund. Et ord i øret er nok til å løfte et menneske fra avgrensethet til uendelighet, og en slik forvandling er ikke avhengig av bønn eller faste." Maulana Rumi har sagt:
Da en av disiplene hørte dette, bemerket han: "Herre, hvis det er så enkelt å oppnå realisering, hvorfor er det da slik at disiplene alltid må å gjennomgå en lang periode med prøvelser og askese?" Til svar fortalte Ghaus Ali Shah følgende anekdote: "En mann som hadde to fat overgrodd av mange års rust og skitt, bestemte seg for å få dem renset. Han ga et av fatene til en profesjonell som lovte å gjøre det rent på førti dager, og det andre til en mann som tok på seg å gjøre jobben i løpet av en enkelt dag. Den profesjonelle begynte å arbeide med sitt fat etter vitenskapelige metoder. Han lot det gjennomgå mange forskjellige prosesser i løpet av en førtidagersperiode, og han gjorde ikke fatet bare gullende rent, men også til noe som kunne brukes. Den andre mannen, som hadde lovet å gjøre jobben på én dag, valgte den meget drastiske metoden å brenne fatet på et stort bål. Dette renset fatet både fort og fullstendig, men det gjorde det sprøtt og verdiløst. Slik kan man derfor se at selv om begge fatene ble rene, var det bare det som gjennomgikk en langvarig prosess, som kunne brukes til noe." Mesteren fortsatte med å si at dette var grunnen til at en Fullkommen Mester sjelden ga realisasjon til en aspirant umiddelbart, men førte ham langsomt til den slik at han kunne bli et robust, nyttig fat for Guds arbeid. I den forbindelse bemerket Meher Baba en gang til sine disipler: "Realisasjon kan
overrekkes enhver på et sekund. Da vil den bare være for ens eget selv uten at noen andre får
nyte godt av den. Den perioden fylt av askese, selvfornektelse og strev som man gjennomgår
med en Mester, avføder makt og gir autoritet til å bruke Realisasjonen når man har oppnådd
den, til andres åndelige oppvåkning 1."
27 Hal og muqam (Se tekst) Her er noen hovedpunkter ved hal (erfaring) og muqam (stadium) i lys av sufienes gnosis. Noen sufier mener at det ikke finnes noen vesentlig forskjell mellom hal og muqam, de hevder at enhver muqam er hal i begynnelsen og utvikler seg til muqam ved slutten. Dette gjelder for alle plan inkludert i den subtile og den mentale sfære. Det er imidlertid mange som ser på hal som noe annet enn muqam.
I følge Abdullah Haris Muhasibi fra Basra: Hal er Guds gave, den er så flyktig som lynet, og den sikres gjennom praksis (mujahida). Muqam er et resultat av anger og sikres gjennom at hals hele tiden overskygger den. Forfatteren av Awarif-ul-Maarif sier det slik: Hal betyr en skjult begivenhet som stiger ned fra den øvre verden til pilegrimens hjerte, og som fortsetter å komme og gå inntil den guddommelige tiltrekningskraften trekker ham fra det laveste til det høyeste nivået. Muqam er den stasjonen på Stien som pilegrimen kommer til. Den blir oppholdsstedet hans inntil han avanserer ytterligere. Hal er ikke under pilegrimens kontroll, pilegrimen blir kontrollert av den. Muqam står under den reisendes herredømme. Hal er en gave (maohib). Muqam er en ervervelse (kasb). Hal kan aldri eksistere uten i forbindelse med muqam. Muqam kan aldri eksistere uten i forbindelse med hal. Sheikh Mohammed Ibrahim, også kjent som Ghazur-e-Ilahi, sier i sin Irshadat: Når hal fortsetter, blir den muqam. Den som får hal, er en begynner, og den som fortsetter i den, blir en innviet. Meher Baba forklarer at: I ordets generelle betydning er hal den indre opplevelsen (inkludert ekstase, både kontrollert og ukontrollert) som hører til den relative eksistensen på Stiens første til og med sjette plan (stadium). I dets spesielle betydning er hal en tilstand av guddommelig ekstase og oppleves alltid i sterkere eller svakere grad i henhold til dens muqam. Hal i Vedanta kalles bhav og muqam kalles sthan. Muqam er pilegrimens opphold på et bestemt plan i dette planets spesielle hal. Hal og muqam hører sammen opp til og med det sjette plan. Hal dominerer alltid muqam. Hal og muqam eksisterer ikke på det syvende plan. Der det er hal, er det dualitet. Når en fra det syvende plan kommer ned til normal
bevissthet og etablerer seg på et hvilket som helst plan for å gjøre sin plikt, da blir dette
spesielle planet hans muqam. For Qutub (Sadguru) er det altså ingen hal, det er bare muqam.
Vanlige mennesker som har en følsom natur, kan nyte en vanlig hal mens de lytter til musikk,
men dette er en pseudo-hal og kan ikke sammenlignes med den åndelige hal som tilhører en
pilegrim på Stien.
28 Avatarens Advent (Se tekst) Da Han fikk spørsmål om hvorvidt Avataren er den første individuelle sjelen som har blitt Gudsrealisert, svarte Meher Baba: "Det var Gud Som først ble uendelig bevisst (se forklaring i Gudstilstand II B). Alt dette betyr at Gud realiserte Seg først. Samtidig er Gud, i Sin Tilstand II A, uendelig ubevisst (se forklaring i Gudstilstand II A). De andre tilstandene til Gud og alle guddommelige posisjoner er resultatet av at Guds Tilstand II A for evig streber etter å oppnå uendelig bevissthet. Som et resultat av dette finner vi at mennesket blir Gud. Sadguruen er Menneskegud (dvs. mennesket som blir Gud) og må gjennomgå evolusjons- og involusjonsprosessen, mens Avataren er Gudsmenneske, det vil si Gud blir menneske direkte uten å gjennomgå evolusjons- og involusjonsprosessen. De fem Sadguruene (Qutuber, Fullkomne Mestere) effektuerer Avatarens (Rasool, Kristus, Buddha) advent på jorden, og derfor var ikke den første Avatars advent på jorden mulig uten at det først fantes fem Sadguruer som kunne iverksette hans advent. I begynnelsen ble følgelig de fem Fullkomne Mesterne realisert først, og så fant Avatarens første advent på jorden sted. Hvorvidt det har vært seksogtyve Avatarer siden Adam, eller en lakh og firogtyve
profeter slik det av og til hevdes, eller hvorvidt Jesus Kristus var den siste og eneste Messias
eller Muhammad den siste Profet, er saken uvedkommende og uten betydning når evigheten
og Virkeligheten er under overveielse. Debatten om hvorvidt det har vært ti eller seksogtyve
eller en million Avatarer, har liten betydning. Sannheten er at Avataren alltid er én og den
samme og at de fem Sadguruene utvirker Avatarens advent på jorden. Dette har foregått i
syklus etter syklus, og millioner slike sykluser må ha gått og vil fortsette å gå uten å berøre
evigheten det aller minste."
29 Det syvende plans gnosis (Se tekst) Meher Baba beskriver det syvende plans gnosis "Jeg er Gud" 2 henholdsvis tilhørende en Majzoob, en Azad-e-Mutlaq, en Qutub og Rasool som følger:
30 Avataren og Sadguruen (Se tekst) Forståelsen Meher Baba ønsker å formidle, er: "Når en Sadguru sies å være ved god helse eller syk, blir alt dette sagt og sett og følt av vanlige mennesker. Den underliggende sannheten fra Sadguruens synspunkt er at hverken god helse eller sykdom eller noe som helst innvirker på (berører) hans væren (uendeligheten) det aller minste fordi han er seg fullkomment bevisst (fullt klar over) Illusjonen som illusorisk og altså fullt klar over at både helse og sykdom er illusorisk (dvs. de er resultatet av Ingenting). "Hvordan kunne Ingenting noensinne innvirke på ham? Sadguruen har overvunnet Ingentings inntrykk gjennom evolusjons-, reinkarnasjons- og involusjonsprosessen, og han har realisert at han er Alt (som selvfølgelig inkluderer Ingenting). Selv om Sadguruen holder seg innenfor Skaperverkets lov, berører ikke loven ham. "'Sadguru' betyr at mennesket har blitt Gud. Derfor, når mennesket har blitt Gud, kan han ikke lenger være menneske, og hvis han må leve som menneske, må han handle, oppføre seg og virke som et menneske ved spontant å agere ut, det vil si demonstrere, alle menneskets naturlige tendenser. "Siden han er en Fullkommen Mester, gjennomfører han sin del (eller spiller rollen eller gjennomlever rollen) så fullkomment på alle nivåer og på alle plan at det under alle omstendigheter og i alle andre henseender fremstår han på vanlige mennesker som om han var et menneske blant den grove verdens mennesker. Han fremstår også som om han var et av menneskene på de subtile plan for dem som er på de subtile plan, og for dem som er på de mentale plan virker han som om han var én av dem. "Sadguruen befinner seg samtidig på den lavestes nivå og den høyestes. På den ene siden er han etablert i uendeligheten (Virkeligheten) og på den andre siden er han Illusjonens mester. Altså har Sadguruen makt over de to ytterlighetene, og forsoning mellom de to ytterlighetene kunne bare etableres og opprettholdes gjennom alle mellomliggende stadier og tilstander ved at Sadguruen handlet på alle plan og på alle nivåer samtidig. "Når det gjelder Avataren, er det helt annerledes. Hele forskjellen rommes i den kjensgjerning at Sadguru innebærer at mennesket blir Gud, mens Avatar innebærer at Gud blir menneske. Det er svært vanskelig å gripe den hele og fulle mening i ordet 'Avatar'. For menneskeheten er det lett og enkelt å hevde at Avataren er Gud og at det betyr at Gud blir menneske. Men dette er ikke alt ordet 'Avatar' innebærer eller formidler. "Det ville passe bedre å si at Avataren er Gud og at Gud blir menneske for hele menneskeheten og at samtidig blir Gud også en spurv for alle spurver i Skaperverket, en maur for alle maur i Skaperverket, en gris for alle griser i Skaperverket, et støvkorn for alt støv i Skaperverket, en luftpartikkel for all luft i Skaperverket o.s.v. for alt og alle som er i Skaperverket. "Når de fem Sadguruene iverksetter en fremstilling av Guds Guddommelighet i Illusjonen, gjennomtrenger faktisk denne Guddommeligheten Illusjonen og fremstiller Seg i utallige forskjellige slags former — grove, subtile og mentale. I Avatariske perioder omgås Gud følgelig med menneskeheten som et menneske og med maurenes verden som en maur o.s.v. Men et verdslig menneske kan ikke se dette og derfor sier han ganske enkelt at Gud har blitt menneske og er fornøyd med denne forståelsen i sin egen menneskehetens verden. "Hva nå enn menneskets forståelse kan være, er det en kjensgjerning at Avataren blir og Sadguruen handler. "Avatarens sykdom har ingenting å gjøre med å ta på seg individers karma. Siden Avataren er Gud Som har blitt menneske i alle henseender, er det ingen grunn til at Han ikke skulle være utsatt for alle de naturlige tendensene et menneske har. Når alt kommer til alt har Gud blitt menneske og Han er faktisk et menneske. Men selv om Avataren virkelig blir syk, slik et menneske blir sykt, må man huske at Han også samtidig har Sin uendelige makt, viten og salighet i bakgrunnen. "Avataren tar aldri på seg individers karma, men Hans Guddom virker universelt."
31 Handling og ikke-handling (Se tekst)
32 Meher Baba om Hierarkiet (Se tekst) Meher Baba sier: "I hver tidssyklus 4, som strekker seg fra 700 til 1400 år, er det elleve tidsaldere av 65 til 125 år hver. Fra begynnelsen til slutten av hver enkelt syklus finnes det alt i alt 55 Fullkomne Mestere, og det betyr at hver enkelt tidsalder bare har fem (5) Fullkomne Mestere. I den siste og ellevte tidsalderen i hver syklus er Avataren (Saheb-e-Zaman) også til stede. Bortsett fra de 55 Fullkomne Mesterne og Avataren finnes det også 56 Majzoober-e-Kamil i hver syklus. Disse Majzoobene, som opplever en tilstand av fana-fillah, er 'sovende' eller 'inaktive' partnere i oppførelsen av Skaperverkets guddommelige spill (lila).
Når vi studerer denne tabellen, må vi huske at: —
Resultatet er at i en gitt tidsalder er det bare tre Majzoober som blir i kroppen sin. Altså finnes det, fra det fungerende hierarkis synspunkt, faktisk bare tre Majzoober i hver tidsalder. Meher Baba fordeler de 7000 medlemmene i en gitt tidsalders fungerende hierarki på og mellom de syv åndelige plan på følgende måte: På det første plan og også mellom det 1. og det 2., mellom det 2. og det 3., mellom det 3. og det 4., mellom det 4. og det 5., mellom det 5. og det 6. og mellom
Det finnes alltid, til enhver tid og i alle tidsaldere, femtiseks Gudsrealiserte sjeler eller Shiv-Atmaer i menneskeskikkelse på jorden, og av disse femtiseks er det bare åtte som er offentlig anerkjent og fungerer som aktive medlemmer av det fungerende åndelige hierarkiet bestående av 7000 medlemmer, som utfører sine tildelte åndelige plikter i henhold til sin åndelige avanserthet eller fullkommenhet. De resterende førtiåtte Gudsrealiserte befinner seg ikke i det fungerende åndelige hierarkiet bestående av 7000 medlemmer. De holder seg for seg selv og folk kjenner ikke til deres guddommelighet, selv om alle førtiåtte har den samme erfaringen og nyter den samme guddommelige "Jeg er Gud"-tilstanden som de andre åtte. Disse førtiåtte står på sett og vis på venteliste, beredt til å hjelpe i enhver åndelig eventualitet som kan dukke opp gjennom at en eller flere av de fungerende medlemmene legger vekk kroppen sin. Av de åtte Gudsrealiserte sjelene som leder det fungerende åndelige hierarkiet bestående av 7000 medlemmer, er fem Fullkomne Mestere som ved siden av å være bredt offentlig anerkjent, har en plikt å utføre i å yte hele menneskeheten åndelig tjeneste og være den til åndelig nytte. De resterende tre er Majzoober som, selv om de har oppnådd Guddommelighet og fortsetter å være i den fysiske kroppen, ikke har noen åndelige plikter å utføre overfor menneskeheten. Likevel er de en kilde til åndelig gode for alle som kommer i kontakt med dem. Så det kan sies at mens de fem Fullkomne Mesterne yter åndelig tjeneste til menneskeheten som et hele, høster de få som kommer i kontakt med og tjener de tre Majzoobene, åndelige fordeler fra dem, mens de førtiåtte Gudsrealiserte holder seg borte fra anerkjennelse og funksjon inntil en åpning skapes i det fungerende hierarkiet ved at en eller flere av de åtte Gudsrealiserte legger vekk sin fysiske kropp.
1 Se også Meher Baba: "Fullkommenhet," Discourses, Vol I, (Forelesninger, Bind I) for å få en forståelse av forskjellen mellom åndelig fullkommenhet og den relative fullkommenheten som gjelder i dualitetens doméne. Red. TILBAKE 2 Etter ulegemliggjøring (fysisk død) fortsetter alle disses gnosis for evig å være "Jeg er Gud". TILBAKE 3 [I det Han pekte på den subtile forskjellen mellom Qutubens og Saheb-e-Zamans (Avatarens) gnosis, forklarte Meher Baba videre: Qutubs gnosis er "Jeg er Gud og Gud er Alt" mens Saheb-e-Zamans gnosis er "Jeg er Gud og Jeg er Alt." Red.] TILBAKE 4 I Vedanta kalles en tidssyklus for yuga og en tidsalder kalles kal, sufiene kaller en syklus for daor eller zaman og en tidsalder waqt. TILBAKE | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Del: | 1 | | 2 | | 3 | | 4 | | 5 | | 6 | | 7 | | 8 | | 9 | | 10 ||| | Tillegg: | 1-11 | | 12-16 | | 17-32 | | 33-37 |
| Innhold: | Tekst | | Kart | | Tillegg ||| | Introduksjon | | Ordliste | | Søk |
