GUD TALER


   over temaet
   skapelsen og dens hensikt

Av MEHER BABA

Mastery in Servitude     

Tillegg 12 - 16

 

Innhold

12. Forskjellig slags krefter
13. Meditasjon
14. Det Guddommelige Tema
15. De fem sfærene beskrevet av Meher Baba
16. Overbevisnings- og kunnskapstypene
 

 

12 Forskjellig slags krefter (Se tekst)

Spiritualitet og spiritisme er to forskjellige ting. Åndelighet har ingenting å gjøre med makt i noen som helst slags form. Åndelighet er gudskjærlighetens sti og lydighet og overgivelse til den Fullkomne Mester.

Etter hvert som man går Stien, møter man krefter på bevissthetsplanene. De som er på planene fra det første til og med det fjerde, fristes noen ganger til å vise disse kreftene.

Det finnes tre slags krefter:

(1)

Det fjerde plans guddommelige krefter

(2)

De okkulte kreftene som hører til de tre første bevissthetsplanene. Disse kalles mystiske krefter.

(3)

Andre okkulte krefter.

(1) Det fjerde plans guddommelige krefter er Guds allmektige krefter. De er kilden til alle krefter, enten de er mystiske eller andre okkulte krefter.

De mystiske og andre okkulte krefter er uendelig ubetydelige i sammenligning med de guddommelige kreftene.

De guddommelige kreftene er alltid de samme fordi Gud alltid er En og samme. De okkulte kreftene, enten de tilhører planene eller ikke, er av forskjellig slag og ulike i uttrykk.

Miraklene som utføres gjennom guddommelige krefters manifestasjon av Avataren og Qutuben, kalles mojezat. Disse utføres for alles beste — i en begrenset målestokk av Qutuben og i en universell målestokk av Avataren. De kan imidlertid utføres for ethvert individ som står i nær forbindelse med Avataren eller Qutuben.

De miraklene som utføres indirekte med hjelp fra de guddommelige kreftene av de som er på det femte og sjette plan, kalles karamaat.

De mystiske kreftene som demonstreres av dem som er på det første og opp til det tredje plan, kan faktisk ikke kalles mirakler. En slik demonstrasjon er ikke annet enn en oppvisning i de kreftene man støter på mens man krysser planene; en slik visning av krefter kalles shobada.

Når den som er på det fjerde plan gjør god bruk av de guddommelige kreftene og utfører et mirakel, kan man kalle det karamat-e-mojeza; når han gjør dårlig bruk av dem, dvs. misbruker det fjerde plans guddommelige krefter, kalles det mojeza-e-shoboda.

Det fjerde planet betraktes som den mentale sfæres "dørterskel", så misbruk av de guddommelige kreftene på det fjerde plan resulterer i et "fall" helt tilbake til stentilstanden og resulterer i bevissthetens desintegrering.

(2) De første tre plans okkulte krefter, kalt mystiske krefter, kan ikke misbrukes av aspiranten på disse planene selv om de noen ganger føler seg fristet til å demonstrere dem. Disse mystiske kreftene er forskjellige og varierer i uttrykk, som: å lese andres tanker, si frem ord eller setninger fra en bok uten å se den, la seg bli levende begravd for flere timer av gangen o.s.v.

Planenes krefter fremkalles ikke. Disse kreftene er alltid tilgjengelige for dem som er på planene innenfor deres egne begrensede områder, og i egenskap av det, trengs det ingen konsentrerte anstrengelser for å stille dem til skue. Denne fremvisning av krefter bør ikke forveksles med forestillingene til tankelesere og andre som opptrer på scenen.

Den som er på bevissthetens tredje plan kan gjenoppvekke døde submenneskelige skapninger, men han kan aldri gjøre et dødt menneske levende igjen. Dette kan han gjøre på grunn av nærheten til og "varmen" fra de guddommelige kreftene på det fjerde plan.

Men den som er på det fjerde plan kan gjenoppvekke døde, inkludert mennesker, ved å ta det fjerde plans guddommelige krefter i bruk.

Den som er på det tredje plan kan forandre sin fysiske form som han vil, og en som gjør det, er kjent som abdal. En slik handling er også en fremvisning av mystiske krefter, men ikke noe misbruk av krefter. Denne handlingen bør imidlertid ikke forveksles med tantrikenes materialisering og dematerialisering av menneskelige skikkelser.

(3) Andre okkulte krefter har ingenting å gjøre med åndelighet eller med planenes mystiske krefter.

Disse okkulte kreftene er av to slag:

     (a) Høyere okkulte krefter

     (b) Lavere okkulte krefter

Den som har disse okkulte kreftene, kan gjøre god eller dårlig bruk av dem. God bruk av okkulte krefter hjelper en til å komme seg inn på planene på Stien og kan til og med gjøre en til en mahayogi. Dårlig bruk av disse okkulte kreftene får en til å lide intenst i ens neste menneskelige skikkelse. God bruk av høyere okkulte krefter plasserer en på bevissthetens femte plan etter fire liv (reinkarnasjoner).

(a) Okkulte krefter av høyere slag får man gjennom tantriske øvelser som chilla-nashini eller gentagelser av visse mantraer o.s.v.

Den som behersker disse kreftene, kan gjøre såkalte mirakler som levitasjon, å fly og sveve i luften, dematerialisering og materialisering o.s.v.

(b) Okkulte krefter av lavere slag trenger ingen tantrik eller spesielle øvelser. De erverves gjennom tidligere livs sanskaraer. Hvis noen for eksempel har gjort visse gode gjerninger mange ganger i fortiden, kan hans neste inkarnasjon kanskje gi ham evnen til å bruke lavere okkulte krefter uten å gjennomgå anstrengende øvelser. Hans sanskaraer gir ham evner som tilhører lavere okkulte krefter, slik som clairvoyance, clairaudience, healing, å hente frem søtsaker eller penger tilsynelatende ut av intet o.s.v.

Alle slike evner utgjør en del av de lavere eller underordnede slags okkulte krefter.

Hvis man gjør god bruk av de lavere slags okkulte krefter, får man okkulte krefter av et høyere slag i neste liv uten å gjennomgå noen tantriske øvelser. Likeledes oppnår den som gjør god bruk av sin evne til å hypnotisere, okkulte krefter av et høyere slag i sitt neste liv.
 

13 Meditasjon (Se tekst)

EN PLAN FOR BEGYNNERE BASERT PÅ EN STUDIE AV
DET GUDDOMMELIGE TEMA AV MEHER BABA

Meditasjon har ofte blitt misforstått som en mekanisk prosess der tankene tvinges til en idé eller et objekt. Det er derfor ikke annet enn naturlig at de fleste opplever store vanskeligheter i sine forsøk på å tvinge sinnet i en bestemt retning eller få det til å feste seg til én bestemt ting. Enhver rent mekanisk manipulasjon av sinnet er ikke bare trettende, i siste instans er den også dømt til å mislykkes.

Det første prinsippet som aspiranten bør huske, er derfor at sinnet kan kontrolleres og dirigeres i meditasjon bare i henhold til de lovene som er iboende i selve sinnets natur, og ikke ved store prestasjoner i ren viljestyrke.

Mange som ikke "mediterer" i teknisk forstand, befinner seg ofte dypt og intenst engasjert i systematisk og klar tenkning omkring et praktisk problem eller teoretisk tema. I én forstand er deres mentale prosesser svært likt meditasjons i den grad sinnet er fordypet i intens tenkning omkring et spesielt tema til utelukkelse av alle irrelevante ting. Grunnen til at meditasjon ofte er noe lett og spontant i en slik mental prosess er at sinnet konsentrerer seg om et emne det er interessert i og som det forstår stadig bedre. Men den åndelige tragedien ved vanlige tankerekker er at de ikke er rettet mot ting som virkelig betyr noe. Temaet for en meditasjon må derfor alltid velges med omhu og det må være åndelig betydningsfullt. For å lykkes i meditasjon må vi ikke bare få sinnet interessert i de guddommelige temaer eller sannheter, men vi må også starte med et forsøk på å forstå og verdsette dem. Intelligent meditasjon er en naturlig prosess i sinnet som unngår en mekanisk meditasjons stivhet og monotoni. Den blir derfor ikke bare spontan og inspirerende, men også lett og vellykket.

Siden intelligent meditasjon består i å tenke grundig på et bestemt tema, følger det at den beste måten å meditere på vil være å lage en kort og klar redegjørelse for et passende emne. Med det formål for øyet kan det ikke finnes noe bedre enn Det Guddommelige Tema med dets diagrammer som er gjengitt i neste avsnitt.

Meditasjonsprosessen anbefalt av Meher Baba, har tre stadier:

1.

På det første stadiet vil aspiranten lese igjennom Det Guddommelige Tema hver dag og også studere diagrammene mens han tenker grundig igjennom det mens han leser.

2.

På det andre stadiet når aspiranten kan temaet på fingrene, blir lesing i egentlig forstand unødvendig, men utredningens innhold gjennomgås mentalt med diagrammene som hjelp når nødvendig.

3.

På det tredje stadiet, som vil utvikle seg naturlig av det andre, vil det være helt unødvendig for sinnet å gjennomgå ordene eller tankene i utredningen enkeltvis og i rekkefølge eller å sjekke kjensgjerningene, og det vil være slutt på all resonnerende tenkning rundt temaet. På dette stadiet i meditasjonen vil sinnet ikke lenger være opptatt av tankerekker, men vil ha en klar forståelse av de sublime sannhetene som uttrykkes i redegjørelsen.


 

14 Det Guddommelige Tema (Se tekst)
      Av Meher Baba

EVOLUSJON, REINKARNASJON OG VEIEN TIL REALISASJON

(Introduksjon til kartene)

En sjel blir fullkommen 1 etter å ha gjennomgått evolusjonen, reinkarnasjonen og realisasjonsprosessen. For å oppnå full bevissthet får den stadig flere sanskaraer i løpet av evolusjonsprosessen, inntil den i menneskets skikkelse har fått full bevissthet så vel som alle de grove sanskaraene.

I reinkarnasjonsprosessen beholder denne sjelen sin fulle bevissthet og bytter (dvs. erfarer skiftevis) de ulike sanskaraene i seg selv; og i realisasjonsprosessen beholder denne sjelen sin fulle bevissthet, men dens sanskaraer blir blekere og blekere til alle forsvinner og bare bevisstheten blir tilbake. Mens de blir bleke, blir grove sanskaraer til subtile sanskaraer, subtile sanskaraer blir til mentale sanskaraer, og til slutt forsvinner alle.

Opp til menneskeformen blir sanskaraenes oppviklingsprosess sterkere og sterkere i evolusjonsprosessen. I menneskeform, i reinkarnasjonsprosessen, beholder oppviklingsprosessen sin fulle styrke, men i realisasjonsprosessen vikler sanskaraene seg gradvis av til de i Gudstilstanden er fullstendig avviklet.

Alene Gud, Oversjelen, er virkelig. Ingenting annet enn Gud eksisterer. De forskjellige sjelene er i Oversjelen og ett med den. Evolusjonsprosessen, reinkarnasjonen og realisasjonen er alle nødvendige for å sette sjelen i stand til å oppnå selvbevissthet. I oppviklingsprosessen blir sanskaraene instrumentelle i bevissthetsevolusjonen, selv om de også gir sanskariske bindinger, og i avviklingsprosessen tilintetgjøres sanskariske bånd selv om den tilegnede bevisstheten beholdes i sin helhet.

I prosessen der sanskaraene vikles opp, gjennomgår sjelen syv nedstigningsstadier og i prosessen der sanskaraene vikles av, gjennomgår sjelen syv oppstigningsstadier. Men nedstignings- og oppstigningsfenomenet er begge illusoriske. Sjelen er overalt og udelelig uendelig, og den beveger seg ikke eller stiger ned eller stiger opp.

Sjelene til alle menn og kvinner, av alle nasjonaliteter, kaster og trosretninger er egentlig ett; og deres opplevelser av godt og ondt, av å sloss og hjelpe, av å føre krig og leve i fred er alle deler av illusjon og selvbedrag fordi alle disse erfaringene oppnås gjennom kroppene og sinnene, som i seg selv er ingenting.

Før formenes og dualitetens verden fikk eksistens, var det ingenting annet enn Gud, dvs. et udelelig og grenseløst hav av Makt, Viten og Salighet. Men dette havet var uten bevissthet om seg selv. Forestill deg dette havet som absolutt stille og rolig, uten bevissthet om sin Makt, Viten og Salighet og uten bevissthet om at det er havet. De billioner av dråper som er i havet, har ingen bevissthet, de vet ikke at de er dråper eller at de er i havet eller at de er deler av havet. Dette representerer den opprinnelige tilstand av Virkelighet.

Denne opprinnelige tilstanden av Virkelighet blir forstyrret av en tilskyndelse til å kjenne seg selv. Denne tilskyndelsen lå alltid latent i havet, og når den begynner å manifestere seg, gir den dråpene individualitet. Når denne tilskyndelsen får det stille vannet til å bevege seg, springer det umiddelbart frem tallrike bobler eller former rundt dråpene, og det er disse boblene som gir dråpene individualitet. Boblene deler ikke, og kan ikke virkelig dele havet, de kan ikke skille dråpen fra havet; de bare gir disse dråpene en følelse av atskilthet eller begrenset individualitet.

La oss nå studere én dråpesjels liv gjennom dets forskjellige faser. Fordi boblen oppstår, blir dråpesjelen, som var fullstendig uten bevissthet, forsynt med individualitet (eller en følelse av atskilthet) så vel som et minimum av bevissthet. Denne bevisstheten som har oppstått i dråpesjelen, er ikke en bevissthet om den selv, heller ikke er den om havet; den er om boblen eller formen, som i seg selv er ingenting. Denne ufullkomne boblen på dette stadiet representeres av en stens form. Etter en tid brister denne boblen eller formen, og en ny boble eller form oppstår i dens sted. Nå, når en boble brister, skjer to ting: (1) En økning av bevissthet og (2) de inntrykkene eller sanskaraene som ble akkumulert i løpet av den forutgående boblens liv, vris om eller konsolideres. Dråpesjelens bevissthet har nå økt litt, men dråpesjelen har fremdeles bare bevissthet om denne nye boblen eller formen og ikke om seg selv eller om havet. Denne nye boblen representeres av metallets form. Også denne nye boblen eller formen brister når tiden er inne, og samtidig skjer en ytterligere økning av bevisstheten og en ny omvridning eller konsolidering av sanskaraene, noe som blir opphav til at en annen slags boble eller form dukker opp.

Denne prosessen fortsetter gjennom hele evolusjonen, som dekker sten-, metall-, plante-, orme-, fiske-, fugle- og dyrestadiene. Hver gang den tidligere boblen eller formen brister, tilegner den seg mer bevissthet og tilføyer en ny omvridning til de allerede akkumulerte sanskaraene helt til den når frem til den menneskelige boble eller form der den evig-økende bevisstheten blir full og komplett. Prosessen der sanskaraene vikles opp, består av disse regelmessige omvridningene, og det er disse omvridningene som holder den bevisstheten som dråpesjelen har oppnådd, rettet mot og fiksert på boblen eller formen istedenfor på dens virkelige Selv, selv når bevisstheten er fullt utviklet i menneskets form.

I det menneskeformen oppnås, begynner den andre prosessen; dette er reinkarnasjonsprosessen. På dette punktet stopper sanskaraenes oppviklingsprosess. Dråpesjelen tar tallrike menneskeformer én etter én, og disse skikkelsene er nøyaktig åttifire lakh i antall. Disse menneskeformene er noen ganger menn, noen ganger kvinner; og de forandrer nasjonalitet, utseende, farve og trosretning. Gjennom menneskets reinkarnasjon erfarer dråpesjelen seg noen ganger som en tigger og noen ganger som en konge, og slik samler den erfaringer om motsetningene lykke og elendighet i henhold til sine gode og dårlige sanskaraer. I reinkarnasjonen (dvs. i sine suksessive og forskjellige menneskeskikkelser) beholder dråpesjelen sin fulle bevissthet men fortsetter å ha alternerende opplevelser av motsatte sanskaraer inntil realisasjonsprosessen begynner. Og i løpet av denne realisasjonsprosessen blir sanskaraene viklet av. I reinkarnasjonene blir sanskaraene brukt opp, men dette forbruket er noe helt annet enn sanskaraenes avvikling, som finner sted i løpet av realisasjonsprosessen. Dette forbruket av sanskaraer skaper i seg selv nye sanskaraer som binder sjelen, men avviklingen av sanskaraer skaper ikke i seg selv nye sanskaraer, og den har til hensikt å løsne det meget harde grepet som sanskaraene holder sjelen fanget i.

Opp til den menneskelige form blir sanskaraenes oppvikling sterkere og sterkere i løpet av evolusjonsprosessen. I reinkarnasjonens menneskeskikkelser fortsetter oppviklingen å fungere som en begrensende faktor, men med hvert enkelt bytte av den menneskelige boble eller form blir de harde knutene, ervervet i løpet av evolusjonen, gjort løsere gjennom åttifire lakh rystelser 2 før de er klare for å bli avviklet i realisasjonsprosessen.

Nå begynner den tredje prosessen, realisasjonsprosessen, som er en oppstigningsprosess. Her gjennomgår dråpesjelen en gradvis avvikling av sanskaraer. I løpet av denne avviklingsprosessen blir sanskaraene blekere og blekere, og på samme tid rettes dråpesjelens bevissthet mer og mer mot seg selv, og slik passerer dråpesjelen gjennom de subtile og mentale plan inntil alle sanskaraer forsvinner helt og setter den i stand til å bli seg selv bevisst som havet.

I Oversjelens uendelige hav er du dråpen eller sjelen. Du er sjelen i en vanlig tilstand, og du bruker din bevissthet til å se og oppleve boblen eller formen. Gjennom boblens grove skall opplever du den delen av den enorme grove boblen som er jorden. Du er for evig festet i og ett med Oversjelen, men du opplever det ikke. I den avanserte tilstanden, opp til og med det tredje plan, bruker du din bevissthet til å se og erfare den enorme subtile boblen kalt den subtile verden gjennom den subtile boblen eller formen kalt den subtile kropp, men du ser og erfarer ikke Oversjelen som du er i, siden din bevissthet ikke er rettet mot Oversjelen nå. I en avansert tilstand fra det fjerde til og med det sjette plan bruker du din bevissthet til å se og erfare den enorme mentale boblen som kalles den mentale verden gjennom den mentale boblen eller formen som kalles den mentale kroppen, men selv nå erfarer du ikke Oversjelen. Men i den Gudsrealiserte tilstanden bruker du hele tiden din bevissthet til å se og erfare Oversjelen, og da vet du at alle formene ikke er annet enn bobler.

Så, se nå på deg selv som sjeledråpen, festet i Oversjelen bak fem lag etter den grove kroppen. Du, sjeledråpen, ser nå på den grove kroppen og gjennom den på den grove verden. Når du ser på det andre laget og gjennom det, vil du se det første laget som bare et lag og ikke noe annet, og slik vil du, i det du ser bak hvert enkelt lag, oppdage at alle disse lagene bare er dine skyggetepper, og til slutt, når du (dvs. sjeledråpen) ser på og blir sammensmeltet med Oversjelen, realiserer du at bare du var virkelig og at alt du så og opplevde til nå, bare var din egen skygge og ingenting annet.
 

(Forklaring på Kart nr. IX og nr. X)

KART IX

Den store halvsirkelen i Kart IX representerer Oversjelen som inneholder alt i universet. Livet til en enkelt individuell sjel fremstilles i de tre hovedstadiene evolusjon, reinkarnasjon og realisasjonsprosessen. "S" står for den individuelle sjelen. Før den oppnår den menneskelig form, gjennomgår den syv stadier av hver av de følgende eksistensslag, nemlig sten, metall, plante, orm, fisk, fugl og dyr. På det syvende stadiet, dvs. rett før den går inn i en ny slags eksistens, vil du legge merke til en billedlig representasjon av en omvridning eller knute som står for en konsolidering av tidligere ervervede sanskaraer. Den ytre røde sirkelen rundt den individuelle sjelen "S" representerer de sanskaraene som ble samlet sammen i løpet av evolusjonsprosessen; og det blå vedhenget til "S" representerer bevisstheten som vil utvikles samtidig. Sjel "A" blir til sjel "Å" etter å ha gått gjennom evolusjonen, reinkarnasjonen og realisasjonsprosessen. Det er bare i Gudstilstanden at bevisstheten er fri for sanskaraer.

De grove, subtile og mentale verdener (dvs. anna bhumi, pran bhumi og mano bhumi) er alle enkeltvis representert av en stor sirkel på høyre side. Siden bevissthet om den grove verden ikke er fullt utviklet i evolusjonens førmenneskelige stadier, er linjene som forbinder sten-, metall-, plante-, fiske-, fugle- og dyresjelene gjennom deres respektive sten- metall-, plante-, fiske-, orme-, fugle- og dyreformer, vist kun som linjer som berører den grove verden bare delvis; mens den, siden bevisstheten er fullt utviklet i menneskeform, vises (gjennom korresponderende linjer) at den er i stand til å forstå hele den grove verden i alle dens forskjellige aspekter.

I reinkarnasjonsprosessen kan sjelen ta en mannlig eller kvinnelig form, og den kan tilhøre enhver nasjonalitet, trosretning eller religion. I selvkunnskapens perspektiv representerer prosessen opp til ervervelsen av de menneskelige formene en faktisk nedstigning, selv om den ser ut som en oppstigning; og realisasjonsprosessen representerer en faktisk oppstigning, selv om den ser ut som en nedstigning; og disse to prosessene representeres henholdsvis av en linje (som representerer nedstigning) av sanskaraknuter i oppvikling som går opp fra stenstadiet til den grove verden, og av en linje (som representerer oppstigning) av sanskaraknuter i avvikling som kommer ned fra den grove verden til Gudstilstanden. Den vanlige reinkarnasjonsprosessen begynner etter at oppviklingen er komplett, og den fortsetter til avviklingen har startet.

I realisasjonsprosessen har avanserte sjeler fra det første til og med det tredje plan bevissthet kun om den subtile verden gjennom sine subtile kropper. De er bevisste om vanlige sjeler som er grovtbevisste og kan virke på dem i den subtile verden, men alt dette gjøres av dem gjennom den subtile kroppen og i den subtile verden, og de har ingen forbindelse med den grove verden gjennom den grove kroppen. På samme måte har avanserte sjeler fra det fjerde og til og med det sjette plan bevissthet om grovtbevisste så vel som subtiltbevisste sjeler, men de virker på dem i den mentale verden gjennom den mentale kroppen, og de har ingen forbindelse med den grove verden gjennom den grove kroppen, heller ingen forbindelse med den subtile verden gjennom den subtile kroppen. Derfor binder linjene i diagrammet de subtiltbevisste sjelene bare sammen med den subtile verden, og de korresponderende linjene binder de mentaltbevisste sjelene bare sammen med den mentale verden.

I Gudstilstanden, der alle sanskaraer er viklet av, er bevisstheten rettet bare mot Gud; dette er tilstanden til en Majzoob-e-Kamil ikke har noen kontakt med den grove eller den subtile eller den mentale verden. Men noen få av dem som nyter Gudstilstanden kommer også ned og gjenvinner bevisstheten om hele Skaperverket. Dette er Mestrenes sjeler. Mesterens sjel representeres av syv konsentriske farvede ringer 3. Man bør nøye merke seg de følgende punktene (som illustreres ved hjelp av forbindelseslinjer):— (i) Mesterens sjel er forbundet med Gud-Hinsides, som er vidnyan eller Mesterenes hvilested, (ii) den er forbundet med Gudstilstanden og (iii) den er ikke bare forbundet med alle de tre verdener, men alle sjeler, enten de er mentaltbevisste, subtiltbevisste eller reinkarnerende mennesker (som er grovtbevisste), eller sjeler på et før menneskelig evolusjonsnivå.
 

KART X

Kart X tydeliggjør detaljene som har med evolusjonsprosessen å gjøre opp til den menneskelige form, og realisasjonsprosessen opp til en Gudsrealisert skapnings tilstand. Den aller innerste lille sirkelen som refereres til som "S", representerer den individuelle sjel. Sjelen vises med et økende antall sirkler rundt seg opp til menneskets nivå, og vises med sirklene i behold fra da av. Sirkel nummer to, som er nærmest sjelen, representerer bevisstheten som fortsetter å øke opp til menneskets form, men deretter forblir den konstant. I evolusjonen erverver plantene et mest uutviklet instinkt, men ikke en subtil kropp 4, som viser seg i en uutviklet form i ormer og krypdyr. Denne subtile kroppen fortsetter å utvikle seg inntil den er fullt utviklet i menneskets form. Side om side med utviklingen av den subtile kroppen foregår en simultan utvikling av instinktet. Intellektet, i sin delvise utvikling, kommer først til syne på dyrenes nivå; men den mentale kroppen kommer først til syne på det siste nivået, representert av menneskeformen.

I menneskets form representerer den første aller innerste sirkelen den individuelle sjelen, den neste ytre sirkelen representerer full bevissthet, og så representerer de andre ytre sirklene (i den rekkefølgen de er tegnet) (i) individualitetens sete, (ii) sanskaraene eller uuttrykte begjær, (iii) intellektet (iv) den mentale kroppens opplevde begjær, (v) den subtile kroppen (der det forekommer et delvist uttrykt begjær) og (vi) den grove kroppen (der begjærene får fullt uttrykk). Alle sirklene rundt den aller innerste sjelens sirkel, med unntak av bevissthetens første sirkel, er bevissthetslag. Av disse lagene representerer den aller ytterste sirkelen og sirkelen nærmest den henholdsvis den grove og den subtile kroppen, mens de andre fire lagene rundt bevisstheten representerer én mental kropps fire funksjoner. Av denne mentale kroppens fire funksjoner pleier to (dvs. opplevde begjær og intellekt) vanligvis å bli inkludert under sinnet, og de andre to (dvs. sanskaraer eller uuttrykte begjær og individualitetens sete) pleier vanligvis å inkluderes under ego. På menneskets nivå har sjelen med sin bevissthet altså tre kropper men seks lag (inkludert det grove laget kjent som den grove kroppen).

Når (etter reinkarnasjoner) den menneskelige sjel går i gang med realisasjonsprosessen, erstattes intellektet av inspirasjon, som kommer til uttrykk fra det første til det tredje plan; og fra det fjerde til det sjette plan transformeres denne inspirasjonen til opplysning.

De fargede ringene eller konsentriske sirklene representerer en Gudsrealisert persons sjel, med alle befordringsmidlene til sin rådighet. Når det gjelder dette diagrammet, bør man nøye merke seg de følgende punktene: (i) De tre ytre ringene representerer henholdsvis de grove, subtile og mentale kroppene. Alle disse kroppene finner vi også hos vanlige mennesker. (ii) I det Gudsrealiserte mennesket har det dukket opp en ny åndelig kropp, kjent som den universelle kropp eller mahakarana sharir, som er sete for det universelle sinn. Akkurat slik begeret inneholder vann, kan den universelle kroppen sies å inneholde det universelle sinn. Selv om den universelle kropp og det universelle sinn er representert av to forskjellige sirkler, er de derfor uatskillelige fra hverandre. (Mesterens universelle sinn, som virker gjennom hans universelle kropp, står i direkte forbindelse med alle de mentale kroppene til alle individuelle sjeler i Skaperverket; og den kan gjennom disse mentale kroppene frembringe en hvilken som helst forandring i de mentale, subtile og grove verdener. Selv om Mesteren har en vanlig mental kropp som vanlige mennesker, arbeider han alltid bare gjennom sitt universelle sinn.) (iii) I Mesterens sjel er det menneskelige stadiums begrensede ego forvandlet til det ubegrensede Ego, dvs. følelsen av adskilthet og snever individualitet er erstattet av realisasjonen av ubegrenset udelelig og alt-omsluttende eksistens. (iv) Mesterens sjel er begavet med uendelig bevissthet. Det menneskelige stadiums fulle bevissthet åpenbarer og uttrykker ikke sjelens uendelighet på grunn av sanskaraenes begrensninger, men i det Gudsrealiserte mennesket blir ikke denne bevisstheten begrenset av noen sanskaraer og den åpenbarer og uttrykker derfor sjelens uendelighet.
 

15 De fem sfærene beskrevet av Meher Baba (Se tekst)

Meher Baba sier at det finnes fem sfærer: — (1) grov, (2) subtil, (3) mental, (4) sammensatt og (5) Virkelig. De fire første angår den relative eksistens og den femte utgjøres av den ene og eneste Virkelige Eksistens.

Måten detaljene behandles på er desto mer viktig når et emne ligger hinsides vanlig menneskelig forståelse. På den ene siden gjør flere detaljer at man blir enda mer forvirret, og færre detaljer forklarer mindre. Dette gir anledning til en mangfoldighet av ord og vendinger til bruk fra forskjellige synsvinkler og i forskjellige sammenhenger. I fravær av underliggende erfaring virker beskrivelser av en og samme ting ofte motstridende. Men i lys av relative erfaringer eller den endelige realisering av Sannheten viser de samme motsigelsene seg å være utfyllende uttrykk for den samme ene Sannheten. Kjensgjerningene og den kjensgjerningenes kjensgjerning som ligger bak de fem sfærene, vil bekrefte dette.

Den første sfæren, den grove, er — selv om dens eksistens avhenger fullt og helt av den subtile — utpreget forskjellig fra den subtile i svært mange henseender. Den grove sfære består av utallige verdener, soler, måner, stjerner og faktisk alt materielt fra det groveste til det fineste. Noen av verdenene i den grove sfære inneholder bare mineraler og vegetasjon, en del andre inneholder også utallige legemlige vesener, og i noen er også mennesker inkludert. Selve hovedpunktet av primær viktighet i den grove sfære er vår verden (Jorden). Her, midt blant alle andre vesener som har bevissthet om det grove i større eller mindre grad, er mennesket med sin fulle bevissthet overlegen alle andre vesener fra alle grove verdener 5. Men inntil mennesket her våkner opp til det subtile, har hans fulle bevissthet sitt fulle engasjement i det grove, selv når han leser om og tenker på åndelige temaer som for eksempel det som diskuteres her.

Sfære nummer to, den subtile, er energiens sfære, og selv om den er delt inn i syv seksjoner, er den én verden i seg selv. Dens tilværelse avhenger av den mentale sfære, men den eksisterer helt uavhengig av den grove sfære. I en terminologi som tilhører tid og rom, er den grove sfæres doméne, med dens uendelig rom som inneholder universer av utallige soler, planeter og verdener, inkludert vår Jord, bare et støvkorn sammenlignet med den subtile sfære.

Selvrealiseringens sti, sufienes rah-e-tariqat og vedantistenes adhyatmic marga, med sine syv plan (muqamer eller sthaner), er den ene og eneste broen mellom det groves første sfære og den femte, den Virkelige, sfæren. Stien har sine første tre plan i den subtile sfæren, sfære nummer to.

Mens den gjennomtrenger selve den grove sfære, gjennomtrenger den subtile sfære, ved sin energi, sine engler og fremfor alt gjennom menneskets delvise og fulle subtilbevissthet (menneskets bevissthet delvis eller helt befridd fra det grove, i det grove), også det uendelige rom med dets soler, stjerner, planeter og faktisk hver eneste ting og hvert eneste vesen i hver eneste verden innen den grove sfære.

De grenseløse variasjonene og intensiteten i de subtile syner, lyder, følelser og krefter kan ikke sammenlignes med noe i den grove sfære, bortsett fra energien som blir begrenset innenfor det groves grenser og den menneskelige bevissthet omringet av grove begrensninger.

Den tredje sfæren, den mentale sfære, er sfærenes sfære. Den er absolutt selvstendig i forhold til både den subtile og den grove sfære og blir uavhengig opprettholdt av Guddommen. Den mentale sfære er selve Sinnets bolig, det individuelle, kollektive og universelle sinn. Sinnet gjennomtrenger sin egen sfære like mye som det gjennomtrenger hele den subtile og grove sfære.

Denne Sinnets sfære innbefatter alt som har å gjøre med intellekt, intuisjon, innsikt og opplysning. Heri rommes også Stiens høyere plan, det femte og sjette. Det fjerde plan er bare en forbindelse mellom det tredje plan i den subtile sfære og det femte plan i den mentale sfære.

Ikke desto mindre kan og vil ikke den mentale sfære berøre den Virkelige Sfære siden ingenting kan berøre den uten dens egen Virkelighet, seg selv bevisst i Guds evige "jeg er Gud"-tilstand.

Den fjerde sfæren, den sammensatte, er den som oftest nevnes og minst forstås. Den er komponert av enogtyve subsfærer og slik sett er den i seg selv både en sfære og ikke en sfære.

De enogtyve forbindelsesleddene er satt sammen av syv subgrove og subsubtile sfærer mellom den grove og den subtile sfære, syv subsubtile og submentale sfærer mellom den subtile og den mentale sfære, og syv submentale og subsupramentale sfærer mellom den mentale sfære og den Virkelige Sfære.

Den sammensatte sfæres spesielle natur og posisjon bør kunne oppfattes lettere gjennom en av de følgende tabellene:

TABELL I
1.

GROV

,——>

7

(lavere)

|

2.

SUBTIL

4.   SAMMENSATT

|——>

7

(midtre)

|

3.

MENTAL

`——>

7

(høyere)

5.

VIRKELIG


TABELL II

(1)

Den grove sfære (Første Sfære)
Syv lavere subsfærer
      av
(4) Den Sammensatte Sfære (Fjerde Sfære).

(2)

Den subtile sfære (Annen Sfære)
Syv midtre subsfærer
      av
(4) Den Sammensatte Sfære (Fjerde Sfære).

(3)

Den Mentale Sfære (Tredje Sfære)
Syv høyere subsfærer
      av
(4) Den Sammensatte Sfære (Fjerde Sfære).

(5)

Den Virkelige Sfære (Femte Sfære).

De syv lavere subsfærer er den grove sfære åndelig overlegne og de berører ikke det grove, mens de syv høyere subsfærer hverken er den mentale sfære åndelig overlegne eller i stand til å berøre den Virkelige Sfære, noe som vil bli klart ut fra ytterligere detaljer som følger nedenfor.

På den ene siden går den ytterst viktige Stien, den ene og eneste broen mellom mennesket og Gud, gjennom det subtile og det mentales to sfærer; og på den andre siden finnes det utallige ting og vesener i disse to sfærene så vel som mellom de syv lavere og syv høyere subsfærene, og hver eneste av disse tingene og vesenene er direkte eller indirekte livsviktige for Stien.

Fra de syv lavere til de syv midtre subsfærene inkludert den subtile sfære, finnes blant andre ting de ulegemliggjorte sjelenes (åndenes) bolig og de ulegemlige sjelene (engler). Fra de syv midtre til de syv høyere subsfærer, inkludert den mentale sfære, finnes blant andre ting erkeenglenes bolig.

Åndene (ulegemliggjorte sjeler), både gode og onde, må være i en "ventetilstand" både før og etter de har erfart lyst- og smertetilstandene — tilstander vanligvis kjent som himmel og helvete. (Tillegg 37)

Englene (ulegemlige sjeler) er ene og alene automater for Guds vilje og de gjør ingenting som ikke er ønsket eller tilskyndet av Gud. Disse ønskene er ikke annet enn et rent uttrykk for en guddommelig makt og handling som er alt-gjennomtrengende. Kort sagt er englene rene og ikke besudlet av fysisk legemliggjøring. I dette er de høyere enn mennesket med sin grove bevissthet som ikke har strukket seg hinsides det groves begrensninger (det vil si et menneske som ennå ikke er på Stien). Paradoksalt nok er faktisk mennesket, den underlegne som har oppnådd å bli besudlet av fysisk legemliggjøring, overlegen når det gjelder styrken i de potensialene som ligger latent i ham. I det han erfarer sine ufullkommenheter, begrensninger og svakhet, er han potensielt moden for å realisere sin virkelige styrke og renhet som er langt høyere enn erkeenglenes og hinsides selv deres rekkevidde.

Erkeenglene er medier som uttrykker Guds guddommelige hovedattributter, å skape, bevare og ødelegge begrenset liv i en ubegrenset grad, og å kommunisere ubegrenset Viten i en begrenset grad. Erkeenglene er vesener som alltid nyter og aldri lider.

Erkeenglenes bolig, de subsupramentale sfærene som tilhører den fjerde, den sammensatte sfære som blir utredet her, kommer etter den tredje — den mentale sfære — og er nærmest den femte, den Virkelige Sfære. Dette er sant, men allikevel ikke hele sannheten, for på tross av sin nærhet kan den ikke røre ved den Virkelige Sfære. En erkeengel fra den høyeste subsupramentale sfære kan aldri se Gud, mens et menneske på den tredje, mentale sfæres sjette plan kan og ser Gud ansikt til ansikt overalt og i alt. Det er denne siste utpost i den siste av de subsupramentale sfærer som sufiene kaller sadrat-ul-muntaha (den siste grense) og som muslimene vanligvis og med rette tror selv ikke erkeengelen Gabriel kan overskride.

Mennesket har og mennesket skal (fordi alene mennesket kan) ta spranget over de siste syv leddene i alle de fire sfærenes egentlig ikke-eksisterende relative eksistens og inn i den som egentlig er hans egen — den femte, den Virkelige Sfære. Kort sagt må engler nødvendigvis slutte å være engler og bli mennesker før de kan oppnå den Virkeligheten som er oppnåelig for mennesket. Og når mennesket slutter å være menneske og går inn i "Jeg er Gud"-tilstanden, realiserer han engler og erkeengler som faktisk sine egne attributter i en eller annen forstand.

Endelig er oppløsningen av den fjerde sfæres — den sammensattes — høyere syv subsfærer det fenomenet som kalles quiamat eller mahapralaya, og når dette finner sted, trekker hele Skaperverkets ikke-eksisterende eksistens med alle sine sfærer og subsfærer seg tilbake lik et manifestert tre til den ikke-eksisterende ikke-eksistensens umanifesterte frøform, bare for å bli manifestert på nytt nok en gang i evighetens neste øyeblikk.

Den fjerde sammensatte sfære inkluderes vanligvis i de første tre sfærene på følgende måte:

1)

Den grove sfære pluss en del av den fjerde, den sammensatte, sfære er sufienes alam-e-nasut og vedantistenes anna bhuvan.

2)

Den subtile sfære pluss en del av den fjerde, den sammensatte sfære, er sufienes alam-e-malakut og vedantistenes pran bhuvan.

3)

Den mentale sfære pluss en del av den fjerde, den sammensatte sfære, er sufienes alam-e-jabrut og vedantistenes mano bhuvan.

De sistnevnte kaller også de tre (inkludert den fjerde) sfærene tribhuvan (den trefoldige sfære) som en samlebetegnelse, og sufiene kaller dem do alam (to sfærer) som en samlebetegnelse, nemlig den grove på den ene siden og den subtile og den mentale (inkludert den sammensatte) på den andre.

Den femte, den Virkelige Sfære, er også Stiens syvende plan, planet for full superbevissthet som med enkle ord betyr menneskets fulle bevissthet fullstendig fridd fra enhver rest eller snev av den dualiteten som i ulike grader er iboende i den relative eksistensens alle fire sfærer. Det ville ikke vært feil å si at den femte sfære eller det syvende plan hverken er en sfære eller et plan men den Virkeligheten som selve Guds Selv er — referert til av menneskeheten som Allah, Paramatma, den Allmektige Gud, Yezdan og så videre. I overensstemmelse med den samme ene Guds forskjellige tilstander fra er til "Jeg er Gud", og fra "Jeg er Gud" til "Jeg er alt", finnes det forskjellige betegnelser for den Virkelige Sfæres forskjellige stadier eller aspekter — som sufienes alam-e-hahut og alam-e-lahut eller vidnyan bhumika og vidnyan.
 

16 Overbevisnings- og kunnskapstypene (Se tekst)

I følge sufiene består det åndelige liv av fire stadier, og menneskets liv på jorden i alle dets aspekter er ikke annet enn en forberedelse, bevisst eller ubevisst, til de områdene av viten og illuminasjon som ustanselig folder seg ut og leder til Gudsrealisering. Disse fire stadiene er shariat (dharma shastra), tariqat (adhyatma marga), haqiqat (Gudsrealisasjon eller aikya) og marefat-e-haqiqat (Gnosis eller satyanubhuti).

Imam Muhammad Ghazali har sammenlignet disse fire stadiene med valnøtten som har fire bestanddeler: den ytre huden eller skallet, den indre huden eller fôret, kjernen og oljen inne i den. For å gjøre analogien tydeligere kan vi si at shariat er det ytre skallet, tariqat det indre fôret, haqiqat kjernen og marefat-e-haqiqat oljen.

Som aspiranten går fremover gjennom disse fire stadiene oppnår han en stadig-økende grad av visshet når det gjelder Sannheten. Sufiene kjenner disse varige visshetene som:

(1)

Ilm-ul-yaqin

(2a)

Yaqin-ul-yaqin

(2b)

Ain-ul-yaqin

(3)

Haqq-ul-yaqin

(4)

Urf-ul-yaqin

(1)

Ilm-ul-yaqin eller intellektuell visshet (overbevisning) oppnås gjennom fjellfast tro.

(2a)

Yaqin-ul-yaqin eller perseptuell visshet gjennom erkjennelse av Gud utledes fra indre følelser, visjoner eller åndelige erfaringer på Stien. Det er sjelens overbevisning på det første til og med det femte plan.

(2b)

Ain-ul-yaqin eller visuell visshet (dvs. overbevisning ved syn) er opplevelsen av faktisk å se Gud overalt og kontinuerlig; dette er antar drishti. En pir og en wali (dvs. en på det sjette, respektivt det femte plan)

(3)

Haqq-ul-yaqin eller Realisasjonens visshet (dvs. overbevisning ved faktisk erfaring) oppnås av sjelen på den åndelige reises syvende plan, som er haqiqat. Her realiserer sjelen seg selv gjennom seg selv. Denne tilstanden er aikya (forening med Gud).

(4)

Urf-ul-yaqin eller visshet ved gnosis angår guddommelighetens fullkommenhet i mennesket gjennom hvilken mennesket som lever Guds liv, kjenner alle Selvets og universets mysterier. Den evnen som blir gjort gjeldende her, er det universelle sinn (sarvabhaumic manas eller aql-e-kull) som er setet for all guddommelig sondring.

For videre å illustrere disse overbevisningstypene kan vi anta at et menneske får vite at det er melk i en bestemt beholder. Å ha ubetinget tillit til denne kunnskapen gjennom intellekt og intuitiv persepsjon er ilm-ul-yaqin og yaqin-ul-yaqin. Hvis han ikke er tilfreds med denne intellektuelle og intuitive overbevisningen og faktisk gjør seg den uleilighet å gå bort til beholderen og se melken med egne øyne, og slik bli overbevist om at fakta er i overensstemmelse med hans intellektuelle og intuitive kunnskap, erfarer han den vissheten som er kjent som ain-ul-yaqin. Å drikke melken og i alt vesentlig bli ett med den, gir ham opplevelsen av Haqq-ul-yaqin; og å finne inne i seg selv kunnskapen om alt som uttrykker og representerer melk, som sukker, vann, fett, vitaminer o.s.v. og å være i stand til å beskrive disse og melkens ulike bruksområder i detalj til andre, er vitens eller gnosis' visshet, dvs. urf-ul-yaqin, som er marefat-e-haqiqats stadium.
 

FEM KUNNSKAPSTYPER

I følge sufiene er det fem kunnskapstyper som angår menneskene:

Den første er kunnskapen om verden, som er begrenset til ervervelse av materiell velvære.

Den andre er shariats kunnskap som mest brukes av dem som har tilegnet seg den for å felle sine motstandere gjennom logikkens og argumentenes verdslige krigføring. Denne kunnskapen er kunnskap for de eksoteriske geistlige.

Den tredje kunnskapstypen er den åndelige Stiens viten, og den finnes hos dem som i fullt alvor har gitt seg i kast med en av de indre disiplinene og som har unngått selskap med de eksoteriske. I denne kunnskapen har ego fremdeles ikke sluppet taket og kunnskapen om godt og ondt klynger seg fremdeles til sjelen. Filosofers og tenkeres viten ligger på grensen mellom den andre og den tredje kunnskapstypen.

Den fjerde kunnskapstypen er den som tilhører Gud — Selvet (haqiqat). Den som når frem til denne viten, har ikke det minste snev av ego igjen og alle spor etter dualitet forsvinner.

Den femte kunnskapstypen er den virkelige gnosis — haqiqat's marefat — som, sier Meher Baba, er en fullstendig viten om Gud og en fullstendig viten om universet. Dette er den Fullkommenhetens viten som eies av Rasool (Avatar) eller Qutub (Sadguru).

Hvis en sjel ikke går igjennom alle de forskjellige kunnskapsstadiene, kan tasawwufs (Visdommens) høyeste stadium som er suluk (tilbakevenden til normal bevissthet), aldri oppnås. Å nå frem til gnosis-stadiet gir en rett til å kalles en fullkommen Sufi (Fullkommen Mester). Det finnes imidlertid tilfeller der noen har nådd kunnskapens fjerde stadium uten å gjennomgå de mellomliggende stadiene, men de er ytterst usedvanlige og forekommer bare når man blir ledet av en Fullkommen Mester.

Meher Baba deler alle åndelig avanserte sjeler inn i fem grunnleggende typer: Gudssammensmeltede (Fullkomne), Gudsberusede, Gudsabsorberte, de som har Samfunn med Gud og Gudsgale. Leseren henvises til kapittel I, ss. 21-37 i dr. William Donkins bok The Wayfarers som gir en oversikt over Babas behandling av dette temaet.



 
1 Se Kart IX. Sjel "A" blir sjel "Å". TILBAKE
 
2 Mange lesere er ikke klar over at Meher Baba vanligvis beskrev livssyklusen som: evolusjon, reinkarnasjon, involusjon og realisasjons-prosessen.
     Redde for at uttalelsen i teksten ovenfor kunne virke uforenlig med avsnitt 8, Tilstand V, Del 9, "Guds ti tilstander," ba vi Eruch Jessawala om en avklaring.
     Han svarte: "Når man først er på bevissthetsplanene, kan reinkarnasjonsprosessen sies å ha nådd den siste rest. På Stien som leder til Elskede Gud, er utålmodigheten etter å 'se' Ham og bli ett med Ham intens. De reinkarnasjonene som er nødvendige på grunn av inntrykk som tynger bevisstheten, virker nesten som null sammenlignet med åttifire lakh rystelser." Red.] TILBAKE
 
3 Se Kart X for deres betydning. TILBAKE
 
4 I sin gassaktige, eller sten- eller metall- eller planteform identifiserer sjelen seg ikke desto mindre, selv om det skjer ubevisst, med sin mest-avgrensede subtile form og sin mest-avgrensede mentale form. (Se Del 4, avsnitt 1 -Red.) TILBAKE
 
5 Dette betyr også åndelig overlegen blant alle den grove sfæres menneskelige vesener. Meher Baba forteller oss at av de tre verdener i den grove sfære som er bebodd av mennesker, er det vår (Jorden) som er den der mennesket står høyest åndelig sett. Han forklarer at mens mennesket på denne Jorden har like deler hjerne og hjerte i sin personlighet (henholdsvis 50% hjerne og 50% hjerte), har mennesket i de to andre verdener henholdsvis 100% hjerne og 75% hjerne og 25% hjerte. I løpet av sin reinkarnasjon blir mennesket født i hvilken som helst av de tre verdener, men må til slutt ta form og reinkarnere på denne Jorden for å oppfylle sin guddommelige skjebne som er Gudsrealisasjonen. I den grove sfære er Jorden det siste og nærmeste trinnet før Stien. De to andre verdenene er meget lik Jorden når det gjelder deres befolkningsmønster. Alt i alt finnes det 18.000 verdener med liv, men disse to verdener og Jorden ligner hverandre i sitt mønster av menneskelige liv. TILBAKE

 Del: 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 ||| Tillegg: 1-11 | 12-16 | 17-32 | 33-37  
 Innhold:  Tekst | Kart | Tillegg ||| Introduksjon | Ordliste | Søk