GUD TALER

   over temaet
   skapelsen og dens hensikt

Av MEHER BABA

Del 5

Den frigjørende bevissthetens involusjon

Når sjelens bevissthet er moden (Tillegg 2) for å vikle seg ut av den grove verden, trer den inn på den åndelige sti og vender seg innover. Nå blir dens grove inntrykk mindre dype. De blir blekere eller mer subtile med det resultat at sjelen nå blir subtiltbevisst. Dette er første skritt i involusjonen av bevisstheten som streber etter frigjøring fra inntrykksbyrden. Flere sykluser av fødsel og død i menneskeform må bidra til denne grove erfaringens modenhet som til slutt driver sjelens bevissthet inn på den frigjørende involusjonens sti der inntrykkene blir blekere og blekere og til slutt forsvinner. Grove inntrykk blir subtile inntrykk, subtile inntrykk blir mentale inntrykk, og mentale inntrykk viskes til slutt ut slik at bevisstheten får frihet til å gjenspeile Sannheten.

Involusjonsprosessen er som regel gradvis. Menneskets arv av form så vel som inntrykk er fra dyr, så de grove inntrykkene er meget sterke. I ekstremt sjeldne tilfeller kan de grove inntrykkene plutselig forsvinne og sjelens befridde bevissthet erfarer Oversjelen. Men det er vanligere for de grove inntrykkene å bli blekere og blekere (og slik omdannet til subtile og mentale inntrykk) og så svinne helt vekk. Som en generell regel kommer ikke en sjel som har startet på hjemreisen, tilbake til den grove verden der den hadde gått seg vill, som i en ødemark. Dette betyr ikke at den subtiltbevisste sjelen ikke tar en grov form eller ikke oppholder seg i den grove verden med sin grove kropp. Det betyr at sjelens bevissthet ikke lenger er viklet sammen med den grove formen eller den grove verden, og at den hovedsakelig er fordypet i den subtile verden. Som en generell regel bryter sjelen først forbindelsen med den grove verden, deretter med den subtile verden og til slutt med den mentale verden og ender med å realisere seg selv som hinsides alle disse. Mens den går denne stien, krysser den seks plan, av hvilke de tre første tilhører den subtile verden, det fjerde er på grenselinjen mellom den subtile og den mentale verden, mens det femte og det sjette tilhører den mentale verden. Sjelen, som er i Oversjelen for evig, er hinsides alle plan.
 

Første og annet plan

Etter hvert som den grovtbevisste menneskesjelens grove bevissthet gradvis involuerer, erfarer denne involuerende grove bevissthet delvis den subtile verdens første plan (Tillegg 3) med sjelens fullt utviklede subtile kropp som medium.

På dette stadiet får den grovtbevisste menneskesjelens involuerte grove bevissthet de første glimt av den subtile verdens første plan, og den erfarer disse glimtene eller inntrykkene delvis gjennom den grove kroppen og delvis gjennom den subtile kroppen. Her brukes både de grove og de subtile sansene samtidig.

Det er om dette stadiet det sies at menneskesjelen på sett og vis står på frontlinjen, vist på skissen (Se Kart I), som markerer skillet mellom den grove verden og den subtile verden. Denne menneskesjelens bevissthet opplever merkelige ting. Med sine grove øyne ser han glimt av det subtile plan, med sine grove ører hører han det subtile plans himmelske musikk og med sin grove nese nyter han subtile dufter. Kort sagt, den grovtbevisste menneskesjelen, delvis på den subtile verdens første plan, erfarer subtile inntrykk med grove sanser.

Gradvis, med den grove bevissthetens videre involuering, erfarer den grovtbevisste menneskesjelen fullt ut den subtile verdens første plan. Nå er ikke lenger den grovtbevisste menneskesjelen grovtbevisst, men han er subtiltbevisst. Denne subtiltbevisste menneskesjelen blir seg gradvis bevisst den subtile verdens annet plan. (Tillegg 4) Den subtile verden er den uendelige Energis domène, Guds uendelige makt, som når den omdannes til det avgrensede, her manifesterer seg i form av den subtile verdens uendelige energi.

Når sjelen har subtil bevissthet i menneskeform, er den uten bevissthet om kroppen (den grove) og sinnet (eller den mentale kroppen); men den virker gjennom den grove kroppen og gjennom sinnet (den mentale kroppen), ikke direkte, men på det subtile plan.

Så selv om den subtiltbevisste menneskesjelen er uten bevissthet om den grove kroppen og den mentale kroppen og derfor ikke realiserer den grove eller den mentale verden, kan han bruke den grove kroppen gjennom forskjellige aspekter ved det grove, som å spise, drikke, sove, se, føle, høre o.s.v.; og han kan bruke den mentale kroppen gjennom forskjellige aspekter ved sinnet (den mentale kroppen) som begjær, tanker og emosjoner.

Den subtiltbevisste menneskesjelen på det annet plan oppnår, med større bevissthetsinvolusjon, gradvis bevissthet om den subtile verdens uendelige energi, og er i stand til å gjøre tricks eller utføre små mirakler av en lavere orden. For eksempel kan han bare ved å ønske gjøre et vissent tre grønt og vice versa, han kan stoppe tog og biler, fylle en tørr brønn med friskt vann og så videre. Denne subtiltbevisste menneskesjelen på det annet plan erfarer den subtile verden med den subtile kroppens subtile sanser. Nå er han totalt uten bevissthet om den grove verden selv om han utenfra sett fremdeles er og fungerer nøyaktig som en vanlig mann — spiser, sover, kjenner smerte og nytelse o.s.v. — likevel opplever hans involuerende bevissthet faktisk ikke den grove, men den subtile verden og skaper nye, subtile inntrykk bare av den subtile verdens synsinntrykk, dufter og lyder.
 

Tredje plan

Videre involuering av den subtiltbevisste menneskesjelens subtile bevissthet får sjelen til å erfare den subtile verdens tredje plan. (Tillegg 5) Her oppnår den subtile bevisstheten større bevissthet om den subtile verdens uendelige energi, og sjelen erfarer større avgrenset makt. Her er han i stand til å utføre storslåtte mirakler som å gjøre de blinde seende og gi de lemlestede lemmene tilbake. Her er den subtiltbevisste sjelen dessuten i stand til å erfare den subtile sfæres forskjellige plan og verdener, akkurat slik en grovtbevisst menneskesjel er i stand til å reise fra Asia til Australia eller Amerika ved å bruke de grove befordringsmidlene han har til rådighet. (Tillegg 6)

Den subtile sfæres annet og tredje plan er de to hovedplanene som kun er innenfor den subtile sfæres doméne. Det første plan er delvis innenfor den subtile sfæres doméne og delvis innenfor den grove sfære. Likeledes er det fjerde plan delvis av den subtile sfære og delvis den mentale sfære. Dette fjerde plan er kjent som dørterskelen til den mentale sfære.
 

Fjerde plan

Med en gradvis og ytterligere fremgang i involueringen av bevisstheten til den subtiltbevisste menneskesjelen gjør sjelens bevissthet sjelen tilbøyelig til å erfare det fjerde plan. På det fjerde plan er sjelen seg fullt bevisst den uendelige energi. Det er denne selvsamme uendelige energien som er skyggeaspektet ved Guds uendelige makt. Her er sjelen utrustet med all makt og er til og med i stand til å gjenoppvekke døde og skape nye former og verdener som ånder av liv ¹. På det fjerde plan finnes ingen okkulte krefter. De er guddommelige krefter.

Som vist på skissen vendt mot side .., blir den subtiltbevisste sjelen sett på det fjerde plan med nøkkelen til et forråd av uendelig makt i sitt eie på den mentale verdens dørterskel, konfrontert av det fulle trykket av de intense begjær og emosjoner som er aspektene ved den mentale verdens Sinn. På dette stadiet opplever sjelen en tilstand liksom den mørkeste natt. Han sitter fast mellom djevelen og det dype vann. Den overveldende provokasjonen fra de intense begjærene til å utøve og bruke sin uendelige energi etter eget forgodtbefinnende viser seg som en svikefull fiende ved denne korsveien hvor involusjonen av den subtiltbevisste menneskesjelens bevissthet raskt og sikkert er i ferd med å mestre alle begjær.

Hvis disse begjærene i senit overvelder sjelen på det fjerde plan, og hvis kreftene misbrukes, da viser utløsningen av denne uendelige energien seg uvegerlig å være en fatal erfaring for sjelen ved denne korsveien på det fjerde plan. Resultatet blir at all bevisstheten som sjelen har oppnådd, desintegreres voldsomt, og sjelen beholder bare en mest avgrenset bevissthet og identifiserer seg nok en gang med stenformen. Denne sjelen må da gjennomgå hele evolusjonsprosessen fra stenformen og fremover for å gjenopprette full bevissthet.

Det fjerde plans sjel har semisubtile og semimentale inntrykk. Han er underlagt de mest tantaliserende fristelser fordi han har intense og overveldende begjær, gode eller onde. Siden han har enorm makt i sitt eie, drives han til å gjøre god eller dårlig bruk av den. Hvis han misbruker sin makt for å tilfredsstille sin lyst eller fordi han tørster etter berømmelse og suksess eller i annen lav hensikt, blir det et plutselig fall for denne sjelens bevissthet som får den til å vende tilbake til bevissthetens stenstadium. Men hvis han ved å overvinne sine fristelser gjør god bruk av sine enorme krefter, eller ikke bruker sine krefter i det hele tatt, trer han inn på det femte plan hvor han er i sikkerhet og uten mulighet for tilbakefall. Men hvis han gjør god bruk av kreftene, hender det også at han blir dratt opp til det sjette plan av Qutub-tilstandens vidnyan-bevisste sjeler eller Fullkomne Mestere (men ikke av Jivanmuktaer eller Majzoober).

I den grove verden kan god bruk av makt være rettet mot materielle og åndelige mål. For eksempel kan rikdom brukes til andres materielle velferd, som til veldedighetshospitaler, hjelp til de sultende og nødlidende o.s.v., eller til deres åndelige velferd ved å skaffe dem åndelig informasjon og åndelige muligheter. Men god bruk av krefter på det fjerde plan består uten unntak i å utnytte dem bare for andres åndelige beste. Disse kreftene kan aldri brukes til å skape materiell velstand for noen. Det er avgjort dårlig bruk. Vi kan ta det følgende som et eksempel på god bruk av det fjerde plans krefter: — Anta at en åndelig pilegrim går gjennom ørkenen og er på dødens rand på grunn av uslokkelig tørst. Det fjerde planets sjel kan komme til ham i sin grove kropp og gi ham lindring ved å gi ham en krukke vann og så forsvinne. En slik bruk kan kalles god bruk.

Krefter kan brukes til individets eller fellesskapets beste. Men selv god bruk binder og stanser sjelens videre fremgang. Det er derfor det fjerde planet er det vanskeligste å krysse og er ladet med de største farer. En person som er stasjonert på det fjerde plan, finner det ytterst vanskelig å avstå fra å bruke de enorme kreftene han har kommandoen over for oppfyllelsen av sine overveldende begjær.

Det fjerde plan er den mentale verdens dørterskel. På dette planet, mer enn på noe annet subtilt plan, er den åndelige pilegrim spesielt utsatt for et brått fall. Krisen som konfronterer sjelen på det fjerde plan, er alvorlig og risikofylt fordi han får formidable guddommelige krefter i sitt eie før han har brakt sinnet til komplett underkastelse. Han er ikke i stand til å utøve fullstendig kontroll over sinnet fordi han, medmindre og inntil han stiger opp til det femte plan av den mentale verden, ikke kan erfare og bruke sinnet direkte. I likhet med den grovtbevisste sjelen bruker det fjerde planets subtiltbevisste sjel også sitt sinn indirekte. Nå, på det fjerde plan, er sinnet fullstendig levende. Det fungerer i alle sine fullt utviklede tanke-, følelses- og begjæraspekter som står i senit av sin overveldende intensitet. På den ene siden prøver sjelen å oppnå å mestre sitt eget opprørske sinn og få de løsslupne begjærenes undergravende krefter til å underkaste seg. På den andre siden står planenes grenseløse energi fullstendig til hans rådighet og søker uopphørlig uttrykk eller å bli tatt i bruk.

Hvis sjelen gir etter for de overveldende fristelsene til å gjøre gal bruk av sine krefter, blir det et enormt psykisk krakk av en utenkelig størrelsesorden. De eksplosive kreftene som derved slippes løs, fører til en fullstendig desintegrering av bevisstheten i det de utsetter den for et kataklysmisk fall ned fra den subtile bevissthetens høyder på det fjerde plan til den aller laveste rudimentære stenbevisstheten som sjelen erfarte i evolusjonens første begynnelse. Denne psykiske desintegrerings-kataklysmen kan sammenlignes med en lyspære som slokner på grunn av en uopprettelig kortslutning. Den falne sjelen har nå ikke annet alternativ enn på nytt å gjennomgå den evoluerende bevissthetens lange og møysommelige oppstigning gjennom uminnelige tider av evolusjon og reinkarnasjon gjennom tallløse former, og så igjen gradvis og tålmodig stige opp gjennom planene.

Denne desintegreringen av bevisstheten skjer bare når det gjelder det fjerde plans bevissthet, og selv da sjeldent — bare når det fjerde plans krefter misbrukes. Normalt er det en kjensgjerning at når bevisstheten først er oppnådd, kan den aldri gå tapt, men tilfellet med det fjerde plans bevissthet er det ene unntaket.

Hvis sjelen ikke misbruker de kreftene han har herredømme over, men bruker dem til det gode uten å bli overveldet av begjær, da, med ytterligere involuering av bevisstheten, erfarer den subtiltbevisste menneskesjelens bevissthet noen ganger det sjette plan i den mentale verden direkte, og hopper over erfaringene av den mentale verdens femte plan ².

Men hvis denne sjelsbevisstheten på bevissthetens fjerde plan hverken bruker eller misbruker kreftene på det fjerde plan, da tar den subtiltbevisste menneskesjelen på det fjerde plan, med en ytterlige involuering av bevisstheten, gradvis steget over dørterskelen og trer inn i den mentale verden på det femte plan.
 

Femte og sjette plan

Med ytterligere involuering av den subtiltbevisste menneskesjelens bevissthet på det fjerde plan identifiserer den subtiltbevisste menneskesjelens bevissthet seg med de mentale planenes Sinn og erfarer den mentale verden.

Dette mentale planenes Sinn har to seksjoner. I den første seksjonen er Sinnets tilstand spørrende eller reflekterende. I denne tilstanden fungerer Sinnet som tanker — høye tanker, lave tanker; gode tanker, vonde tanker; materielle tanker, åndelige tanker og så videre.

I den andre seksjonen er Sinnets tilstand mottagelig eller sympatetisk. I denne tilstanden fungerer Sinnet som følelser — følelser av lidelser, emosjoner; følelser av begjær, lengsler; følelser av å vansmekte, adskillelse og så videre.

Når den mentale verdens Sinn har en distinkt dual funksjon, må nødvendigvis alle erfaringer på Sinnets område (dvs. den mentale verden) også være av to distinkte slag.

Altså har den mentale verden to doméner — det femte bevissthetsplans Tanke-doméne og det sjette bevissthetsplans Følelses-doméne ³.

Derfor identifiserer den mentaltbevisste menneskesjelens bevissthet på det femte plan (Tillegg 7) seg bare med Sinnets første seksjon og er seg bare bevisst den Sinns-tilstanden som er det spørrende eller reflekterende Sinn. Altså er denne femte plans mentaltbevisste menneskesjel tankenes skaper og mester og er i stand til å kontrollere bare tankene til alle grovt- og subtiltbevisste sjeler. Dette blir ofte mistolket som å kontrollere sinnene til alle grovt- og subtiltbevisste sjeler. (Han kontrollerer ikke sinnet som et hele, men bare den Sinns-tilstanden som fungerer som tanker.)

Den mentaltbevisste menneskesjelen på bevissthetens femte plan som utstråler kun tanker mens han identifiserer seg som det spørrende eller reflekterende Sinn, identifiserer seg ikke med Sinnets annen tilstand, og er derfor ikke i stand til å etablere mestring av følelser, emosjoner og begjær.

Med ytterligere involuering av bevisstheten oppnår imidlertid den mentaltbevisste menneskesjelen på det femte plan bevissthet om Sinnets annen tilstand i den mentale verden på det sjette plan og blir således tilbøyelig til å identifisere seg med dette Sinnet i den andre tilstanden — det pregbare eller sympatetiske Sinn. Slik har den mentaltbevisste menneskesjelens bevissthet involuert den mentale verdens sjetteplans bevissthet.

Den mentaltbevisste menneskesjelen med sjetteplans bevissthet erfarer den mentale verden gjennom komplett følelsesbevissthet og har således ingen tanker i det hele tatt, men føler virkelig at han er bevisst følelsen av å se Gud kontinuerlig ansikt til ansikt i alt og overalt. Han "ser" ⁴ Gud uopphørlig, men kan ikke se seg selv i Gud som Gud. Derfor kan han ikke bringe sin følelse-av-å-se Gud i harmoni med sin egen identitet som Gud, og derfor lengter han etter, har følelser for og vansmekter etter forening med Gud Som han "ser" ansikt til ansikt. Denne identifiseringen med Sinnets annen tilstand — følelse — er det dominerende aspektet ved guddommelig kjærlighet som til slutt leder til forening med Gud.

Den mentale verdens femte plan er en tilstand av full tankebevissthet, altså etableres kun mestring av tankers skapelse og kontroll, mens ingen mestring eller kontroll over følelser eller emosjoner og begjær blir etablert.

Den mentale verdens sjette plan er tilstanden av full følelsesbevissthet, og derfor etableres mestring av kontroll og skapelse av følelser, og det finnes ikke rom igjen der en eneste tanke kan trenge inn på følelsenes doméne. En sjetteplans bevissthet er tanke-løs og styrer følelsene til de grovt- og subtiltbevisste sjelene. Dette blir ofte mistolket som mestring av hjertene til alle grovt- og subtiltbevisste sjeler. (En sjel med sjetteplans bevissthet styrer eller regulerer ikke det såkalte hjertet, men kontrollerer og styrer den Sinns-tilstanden på det mentale plan som sender ut følelser av emosjoner og begjær.)

Kjærligheten til Gud og lengselen etter Hans forening anskueliggjøres virkelig og fullstendig på det sjette plan; når selv den mentale verdens sjette plan trancenderes, forsvinner illusjonen og Gud realiseres.

Når sjelen i menneskeform er mentaltbevisst ⁵, er den uten bevissthet om den grove kroppen og den subtile kroppen; men den virker likevel gjennom den grove og subtile kroppen, ikke direkte, men på det mentale plan. Så selv om den mentaltbevisste menneskesjelen er uten bevissthet om den grove kroppen og den subtile kroppen og derfor ikke realiserer den grove og den subtile verden, kan han ubevisst gjøre bruk av det grove gjennom forskjellige aspekter ved det grove, og ses således spisende, drikkende, sovende, seende, hørende og følende akkurat som et vanlig grovtbevisst menneske, selv om han hele tiden bare har bevissthet om den mentale verden gjennom sin mentale "syns"sans. Likeledes kan han ubevisst benytte seg av det subtile gjennom forskjellige grove energiaspekter i form av kjernekraft o.s.v., mens han hele tiden bare er seg bevisst at han "ser" med sin mentale sans. Den mentaltbevisste menneskesjelen i den mentale verden har nå bare én sans, og det er "å se".

Så denne mentaltbevisste menneskesjelen på det femte plan erfarer den mentale verdens første tilstand med den mentale kroppen eller sinnet og oppnår bevissthet om Sinnets første tilstand. Her er denne sjelen i stand til å kontrollere Sinnets første tilstand (dvs. tankene til grovtbevisste og subtiltbevisste menneskesjeler), men er nå totalt ute av stand til å utrette mirakler på grunn av sin totale mangel på bevissthet om den subtile verdens uendelige energi og dens krefter. Men siden denne mentaltbevisste menneskesjelen kontrollerer den første Sinns-tilstanden hos de subtiltbevisste menneskesjelene, holdes imidlertid den subtiltbevisste menneskesjelens motivasjon for å utrette mirakler i sjakk, kontrolleres eller skjerpes i henhold til ønskene og viljen til den mentaltbevisste menneskesjelens sinn, som har evnen til å skape og kontrollere tankene til andre sinn, og som selv er stabil og aldri igjen kan gli ned til lavere bevissthetsnivåer.

Gradvis, etter hvert som involueringen av den mentaltbevisste menneskesjelens bevissthet utvikler seg dypere og dypere, erfarer han mestring av Sinnets annen tilstand (dvs. følelser), og nå blir han sinnet eller den mentale kroppen fullt bevisst og erfarer hele den mentale kroppen på det sjette plan. (Tillegg 8) Denne erfaringen er av å "se" Gud ansikt til ansikt — å se Gud overalt og i alt.

Helt fra det første plan og til og med det sjette plan utviklet bevissthetsinvolusjonen seg gradvis og jevnt etter hvert som sjelens bevissthet stadig sjeldnere og sjeldnere hadde erfaringer av mangeartede og ulike motsatte inntrykk som ble blekere og blekere. Mens involueringen av sjelens bevissthet var i ferd med å utvikle seg, ble derfor de ulike motsatte inntrykkene gradvis sjeldnere og svakere inntil sjelens involuerte bevissthet på det sjette plan er seg den mentale kroppen fullt bevisst og erfarer den mentale verden i dens helhet, praktisk talt uten inntrykk i det hele tatt, bortsett fra et svakt siste spor etter motsetningenes restinntrykk. Det vil si, den involuerte bevisstheten identifiserer seg fullt og helt med Sinnet, og sjelen er tilbøyelig til å realisere at den er Sinnet, og denne sjelen, som Sinn, har et siste og totalt inntrykk av at han "ser" Gud ansikt til ansikt i alt, men han kan ikke se seg selv i Gud.

Denne sjetteplans mentaltbevisste menneskesjel, nesten tømt for alle inntrykk ⁶ og seg bare sinnet bevisst, blir nå konfrontert med Gud ansikt til ansikt og ser Gud i alt, men ser ikke seg selv i Gud fordi han, siden han fremdeles er seg selv bevisst som sinn, tar seg selv for Sinn. Denne mentaltbevisste menneskesjelen assosierer seg til sinnet og er seg selv bevisst som Sinn og erfarer seg selv fremdeles som noe annet enn Gud. Denne mentalbevisste menneskesjelen på det sjette plan "ser" faktisk Gud ansikt til ansikt klarere og mer intenst enn den grovt- eller subtiltbevisste menneskesjelen ser den grove eller subtile verdens objekter.

På dette stadiet erfarer menneskesjelens bevissthet, som hadde erfart ulike, utallige og motsatte inntrykk, nå det siste spor av motsetningenes duale inntrykk. Denne mentaltbevisste menneskesjelen på det sjette plan er seg fremdeles dualiteten bevisst i det han identifiserer seg som sinn og differensierer mellom seg selv og Gud. (Tillegg 9)
 

Syvende plan

Denne opplevelsen av dualitet blir værende helt til den endelige involuering av den mentaltbevisste menneskesjelens bevissthet fører sjelen til å dissosiere seg fra sinnet (sinnets bevissthet hadde objektivisert Gud), og får sjelen til å assosiere seg med sitt eget Selv — Sjelen eller Atma.

Således sies det nå at sjelens bevissthet endelig erfarer det syvende plans bevissthet. Her på det syvende plan er den Selvbevisste menneskesjelen seg selv bevisst som Gud, og opplever uendelig makt, uendelig viten og uendelig salighet.

For den mentaltbevisste menneskesjelen er det helt umulig (Tillegg 10) å krysse det sjette plan og erfare det syvende plan ved egen hjelp ⁷. På dette stadiet er en Fullkommen Mesters nåde absolutt essensiell for å hjelpe den mentaltbevisste menneskesjelen til å dissosiere seg fra sinnets bevissthet og for å få ham til å realisere sin enhet med den uendelige tilstand, å bevisst erfare uendelig salighet, og å forstå at han (atma) for evig var i salighet.

Slik har det seg at det syvende plans Selvbevisste menneskesjel nå er Selvet fullt bevisst som uendelig og evig, og også fullt bevisst Kilden til energi og sinn som ikke var annet enn de skyggeaktige aspektene ved hans egen uendelige makt og uendelige viten.

Ikke bare erfarer denne Selvbevisste menneskesjelen som nå er Selvrealisert eller Gudsrealisert, uendelig makt, viten og salighet, han utstråler dem samtidig. Noen ganger, i spesielle tilfelle, kan slike Selvbevisste menneskesjeler også gjøre bruk av denne uendelige makt, viten og salighet direkte og bevisst for å frigjøre andre sjeler fra deres inntrykk og deres tilknytning til henholdsvis de grove, subtile og mentale former og verdener.

I sin streben etter å oppnå Selvbevissthet samlet og erfarte den individuelle evige atma (sjelen), uten bevissthet om sin uendelige tilstand i Paramatma, utallige ulike inntrykk, og hele tiden assosierte den seg med den avgrensede og flyktige eksistens, i det den utfoldet de grove, subtile og mentale verdener mens den evoluerte grov bevissthet om den grove verden og mens den involuerte bevissthet om de subtile og mentale verdeners subtile og mentale plan.

Involusjonen av atmas (sjelens) bevissthet, kulminerende ved en Fullkommen Mesters nåde, førte atma til Selvrealisering av sin uendelige tilstand i Paramatma ⁸.

Slik har det seg at da atmas bevissthet oppnådde Selvbevissthet og erfarte uendelig makt, viten og salighet, realiserte atma sin eksistens — at den eksisterer i all evighet; at gjennom alle anstrengelser for å oppnå Selvbevissthet var ikke inntrykkene, erfaringene og assosieringene til de grove, subtile og mentale kropper og verdener annet enn en tom drøm; og at identifiseringen med grove kropper, skapninger og mennesker og alle erfaringer fra de tre verdener og de seks plan med alle deres parafernalier fikk sine relative eksistenser bevart og opprettholdt bare så lenge atmas bevissthet var umoden. Modenhet ble bare oppnådd på det syvende plan da bevisstheten var fullt involuert. Dette førte til at atma realiserte Selvet, eller gjorde at atma ble seg Gudsrealisasjonen fullt bevisst. Med andre ord ble atmas egen uendelige tilstand i Paramatma bevisst realisert ⁹.

Det er bare etter sinnets endelige tilintetgjørelse og etter at forhenget av mentale inntrykk er utslitt, at bevisstheten kan fungere i full frihet fra alle inntrykksmessige bindinger. Dette innebærer å krysse den dype avgrunnen som skiller det sjette plan fra det syvende plan. Det syvende plan er den Høyeste Høyes formløse bolig ¹⁰. Den Høyeste eller den uendelige Gud som Sannhet kan realiseres bare ved å overskride hele innbilningens rike. Bare på dette syvende plan fullbyrder sjelen den opprinnelige tilskyndelse til selv-kunnskap ved å erfare sitt eget Selv som identisk med den uforanderlige, evige, udelelige og formløse Oversjel, med uendelig viten, uendelig virkelighet (Sannhet), uendelig makt og uendelig salighet.