GUD TALER

   over temaet
   skapelsen og dens hensikt

Av MEHER BABA

Del 4

Mens den bevisst identifiserte seg med ulike, avgrensede grove former i løpet av sin bevissthetsevolusjon, identifiserte sjelen (atma) seg samtidig, men ubevisst, også med sin avgrensede subtile form og sin avgrensede mentale form, som var assosiert med sjelen i en kompakt, homogen, ubevisst allianse gjennom hele bevissthetsevolusjonens gang, like fra den første innskytelse. (Tillegg 14)

Selv om sjelen ofte og bevisst dissosierte seg fra de avgrensede grove formene som tjente som medier å erfare de inntrykkene med som den oppnådde i løpet av evolueringen av større og høyere bevissthet, kunne sjelen aldri, hverken bevisst eller ubevisst, direkte eller indirekte, dissosiere seg fra sin avgrensede subtile form og sin avgrensede mentale form.

Tvert i mot, mens sjelen dissosierte sin identifikasjon med et hvilket medium som helst i avgrenset, grov form, var det sjelens ubevisste assosiasjon til dens avgrensede subtile form som styrket sjelen (nå uten noen grov form) med avgrenset energi (drivkraften), for å gi sjelens bevissthet en tilbøyelighet til å identifisere seg med den neste grove formen som sitt neste medium for å erfare inntrykkene til den sist dissosierte avgrensede grove formen, bevart og reflektert av denne sjelens avgrensede mentale form.

Det er ikke annet enn naturlig at sammen med evolusjonen av sjelens større og høyere bevissthet finner evolusjonen av sjelens avgrensede subtile form også sted for å styrke sjelen med sterkere avgrenset energi for å gjøre bevisstheten til den mer og mer grovtbevisste sjelen tilbøyelig til å identifisere seg med høyere og høyere typer avgrensede grove former evoluert av inntrykkene til den siste lavere avgrensede grove form.

Likeledes finner evolusjonen av sjelens avgrensede mentale form også samtidig sted for å gi plass til, bevare og reflektere de stadig mer utallige ulike inntrykkene som oppnås og blir samlet av evolusjonen av sjelens større og større bevissthet.

Derfor er det slik at når sjelen er tilbøyelig til å identifisere seg med ulike arter i planteform, begynner sjelens evoluerte avgrensede subtile form og evoluerte avgrensede mentale form å vise større og synlige tegn på sjelens assosiering med sin meget evoluerte avgrensede subtile form og avgrensede mentale form i skikkelse av ulike, raske forandrinssykluser som finner sted i planteformene, og også i form av at planteformene viser de første tegn på særegne, ulike og meningsfulle tilbøyeligheter til selvopprettholdelse og den sterkestes rett.

I orme-, fugle- og fiskeformene omdannes denne tilbøyeligheten til sjelens avgrensede mentale form gradvis og jevnt til den får instinktets skikkelse, inntil dette instinktet blir fullt manifestert i dyreformen som ett av de avgrensede aspektene ved sjelens avgrensede mentale form. Gradvis blir så dette instinktet videre og fullstendig transformert til intellekt, noe som er det høyeste avgrensede aspektet ved den mentale formens manifestasjon i den grovtbevisste menneskelige sjels menneskeform som erfarer den grove verden.

Derfor er det slik at det bare er i menneskeform at den subtile kropp og den mentale kropp er fullt utviklet, hvorfor sjelen som bevisst assosierer seg med menneskeformen, kan sies å være fullt utrustet med en menneskekropp, en subtil kropp og en mental kropp sammen med full bevissthet om det grove.

Selv om sjelen har oppnådd bevissthet i menneskeform og altså erfarer den grove verden, er den grovtbevisste menneskesjelen likevel uten bevissthet om den subtile kroppen og kan derfor ikke erfare den subtile verden. Den har heller ingen bevissthet om den mentale kroppen og kan altså heller ikke erfare den mentale verden.

Selv om sjelen bare har grov bevissthet og ikke har bevissthet om det subtile og det mentale, fungerer den likevel, skjønt indirekte, gjennom de subtile og mentale kroppene på det grove plan. Selv om den grovtbevisste menneskesjelen ikke har bevissthet om sine subtile og mentale kropper og deres respektive subtile og mentale verdener, og derfor ikke realiserer det subtiles energi og det mentales sinn, kan den likevel bruke energi gjennom diverse grove energiaspekter som for eksempel kjernekraft. Og den kan bruke sinnet gjennom diverse grove aspekter ved sinnet som for eksempel begjær, følelser og tanker. Av disse er det begjærene som er sinnets dominerende aspekt.

Så denne sjelen som nå er seg fullt grovtbevisst den først-meste menneskelige grove form og fremdeles uten bevissthet om den subtile og mentale, erfarer inntrykkene til den nettopp dissosierte eller forlatte sist-meste grove dyreformen i den grove verden.

Når alle inntrykkene til den sist-meste grove dyreformen er tømt, er det ikke annet enn naturlig at den først-meste menneskeformen dissosieres fra sjelen. Denne sjelens erfaring kalles overalt for menneskets død.

Som forklart tidligere blir sjelen, selv om den dissosierer seg fra den først-meste menneskelige grove form, aldri dissosiert fra sine subtile eller sine mentale former eller kropper.

Det er også allerede forklart at selv om denne sjelen er dissosiert fra sin først-meste menneskelige grove form, beholder og erfarer sjelen inntrykkene til den forlatte eller dissosierte først-meste menneskeformen gjennom de subtile og mentale kroppene, og sjelen assosierer seg igjen med den nest-meste menneskeformen for å erfare inntrykkene til den forrige, avlagte menneskeformen. I virkeligheten er den nest-meste menneskeformen ikke annet enn den konsoliderte støpeformen av tidligere inntrykk, beholdt etter den forrige kroppen eller formen som dissosierte fra sjelen. Slik kalles sjelens assosiasjon til den nest-meste menneskeformen overalt for et menneskes fødsel.

Det tilsynelatende mellomrommet mellom et menneskes død og fødsel er den perioden hvor den grovtbevisste sjelen i sin assosiasjon med sine fullt utviklede subtile og mentale kropper har erfaringer av det dominerende motstykket til de motsatte inntrykkene samlet av den nettopp dissosierte menneskeformen. Denne sjelens tilstand i det tilsynelatende mellomrommet mellom død og fødsel kalles vanligvis helvete eller himmel, og denne periodisk tilbakevendende assosierings- og dissosieringsprosessen til bevisstheten til den bevisste sjel i menneskeform, nå fullt bevisst, kalles "Reinkarnasjonsprosessen".

Hvis det dominerende motstykket til de motsatte inntrykkene (som inntrykk av dyd og last, godt og ondt, mann og kvinne) slik de erfares av sjelen, nå kun assosiert med det subtile og mentale, er av godhet eller dyd (dvs. de motsatte inntrykkenes positive aspekt), sies det at sjelen er i himmelen. Hvis de er av last eller ondskap (dvs. de motsatte inntrykkenes negative aspekt), sies det at sjelen er i helvete.

Helvetes- og himmeltilstandene er ikke annet enn sjelsbevissthetens tilstander av intensive erfaringer, som erfarer det ene av de motsatte inntrykkenes dominerende motstykke mens sjelen er dissosiert fra den grove menneskelige kropp eller form. Sjelen selv kommer hverken til helvete eller himmelen slik man gjerne tror, fordi den er evig uendelig og for evig i Oversjelen. Det er sjelens bevissthet som erfarer inntrykkene.

Så snart inntrykkenes dominerende motstykke er erfart og tømt, og akkurat når likevekt er i ferd med å etableres mellom den sist avlagte menneskeformens motsatte inntrykk, ved denne korsveien assosierer sjelen seg automatisk med den nest-meste menneskeformen, støpt av de konsoliderte inntrykkene av motsetninger som akkurat var i ferd med å være i en tilstand av likevekt.

Slik vil sjelens grove bevissthet, etter å ha erfart enten helvete eller himmel, assosiere seg med den neste menneskeformen (bli født igjen) for å erfare og tømme de resterende motsatte inntrykkene fra det forutgående liv. Som allerede nevnt, er denne neste menneskeformen ikke annet enn den konsoliderte støpeformen av den siste formens resterende motsatte inntrykk.

Det er på denne måten at en tilsynelatende endeløs kjede av menneskeformers eller -veseners fødsel og død stadig formes og svinner bort. Dette er gangen i reinkarnasjonen av sjelens menneskeformer etter at den har oppnådd full grov bevissthet gjennom hele den grove bevissthetens evolusjonsserie. Helt fra sjelens ubevisste tilstand (sammenlignbar med menneskets dype søvntilstand) til den har oppnådd full grov bevissthet (sammenlignbar med menneskets vidåpne øyne i hans fullt våkne tilstand) mens den opplever den grove verden, er sjelen Én — udelelig, uendelig, formløs — og er for evig i Oversjelen.

Gjennom hele evolusjonsprosessen var reinkarnasjonen et absolutt spontant resultat av den opprinnelige tilskyndelse, manifestert i den ubevisste sjelen, til å bli bevisst sitt evige og uendelige Selv.

Som allerede nevnt kan vi nå forstå at sjelsbevissthetens evolusjonssyklus evoluerte stadig mer og større bevissthet sammen med evolusjonen av former av høyere og høyere slag mens den tømte inntrykkene til de dissosierte formene av lavere slag.

Slik får sjelens bevissthetsevolusjon tilsynelatende sjelen til å identifisere seg med og samle ulike og utallige inntrykk fra høyere og høyere grove formers arter i den grove verden.

De klart definerte og konkrete grove hovedformene (etter de mest-første syv mest abstrakte gassaktige og flytende hovedformene) som sjelen assosierte seg med (med hvert sprang mot en større og større bevissthet), er adskilte av de syv sprangene fra sten til metall, fra metall til plante, fra plante til orm, fra orm til fisk, fra fisk til fugl, fra fugl til dyr og til sist fra dyr til menneske.

Den første tilskyndelsens mest-avgrensede første inntrykk ga den ubevisste sjelen den første mest-avgrensede bevissthet. Gradvis oppnådde ulike inntrykk en større avgrenset bevissthet for sjelen, og til slutt var bevissthetsevolusjonen komplett da sjelen identifiserte seg med den mest-første menneskeformen.

I menneskeform oppnår sjelen full og komplett bevissthet.

Derfor trenger ikke sjelen, som nå har oppnådd full og komplett bevissthet i menneskeform, noen flere eller noen andre høyere former for å evoluere bevissthet.

Denne bevisstheten er full og komplett.

Selv om denne sjelen har oppnådd full og komplett bevissthet, er den fremdeles på ingen måte bevisst sitt Selv som Én, udelelig, evig og uendelig, og den erfarer ikke uendelig viten, makt og salighet. Men den er fullt bevisst bare sin identifisering med menneskeformen og dens ulike aspekter, og erfarer til fulle den grove verden.

Sjelen med full bevissthet er fremdeles uten bevissthet om sin opprinnelige uendelige tilstand på grunn av den uønskede (men dog nødvendige) byrden av grove inntrykk hos den menneskeformen som sjelens bevissthet dissosierer seg fra når denne formen dør. Disse inntrykkene til den nå døde menneskeformen klynger seg fremdeles til den fulle bevisstheten som er oppnådd, og som vanlig konsentrerer sjelens bevissthet seg i disse grove inntrykkene til den nettopp forlatte menneskeformen.

I sitt forsøk på å lette bevisstheten for byrden av disse inntrykkene, får sjelens grove bevissthet sjelen til å erfare og tømme disse inntrykkene gjennom utallige motsatte erfaringer gjennom en rekke inkarnasjoner. I denne reinkarnasjonsprosessen blir sjelens bevissthet, mens den prøver å frigjøre seg fra inntrykksbyrden, likevel ytterligere viklet inn i den for hvert reinkarnasjonsstadium. Når en fullstendig balanse mellom erfaringer av motsatte inntrykk nettopp er i ferd med å bli oppnådd, er det akkurat da som den blir forrykket av sjelens bevissthet som assosierer seg med den neste menneskeformen. I fravær av denne assosieringen ville ellers inntrykkenes effekt blitt nøytralisert gjennom en lik balanse mellom respektive motsatte erfaringer, og slik ha frigjort sjelens bevissthet fra alle inntrykk av motsetninger.

Her kan "en perfekt skålvekt" være hensiktsmessig som bilde. Bevisstheten som sjelen har oppnådd i løpet av evolusjonen, ligner indikatoren festet til omdreiningspunktet på en perfekt skålvekt der de to skålene er fylt med den ulike vekten av motsatte inntrykk som dyd og last osv.

Slik forsøker bevisstheten, som oppfører seg som indikatoren på omdreiningspunktet, å komme i likevekt, noe som er umulig så lenge det finnes et ulikt antall resterende inntrykk av motsetninger som ennå ikke er erfart. Det er derfor sjelens grove bevissthet stadig søker å erfare motsetningens dominerende side for å oppnå total likevekt mellom de motsatte inntrykkene.

Men det tragiske er dette, at så snart sjelens grove bevissthet er tilbøyelig til å nærme seg likevektens nullpunkt gjennom gradvis å erfare de dominerende motsatte inntrykkene, skjer det uunngåelige at sjelens bevissthet blir så oppslukt av å erfare de dominerende motsatte inntrykkene, og erfarer dem eller tømmer dem til en slik grad at disse dominerende motsatte inntrykkene reduseres (dvs. gjennom erfaring) til et slikt nivå at de inntrykkene som var i undervekt under de opprinnelige dominerende motsatte inntrykkene, nå blir dominerende, og balansen eller likevekten forrykkes så voldsomt at bevisstheten, som oppfører seg som indikatoren på vektstangen, svinger eller skifter i nøyaktig motsatt retning av sin opprinnelige erfaring.

Det er ved denne korsveien at sjelens bevissthet vender seg mot erfaringen av de nå dominerende motsatte inntrykkene gjennom en annen menneskeform. Et menneske tar form eller blir født som et medium for tilfredstillelse av de tvingende behovene til sjelens bevissthet, som nå søker å tømme eller bruke eller erfare de mer dominerende motsatte inntrykkene.

Det er ikke annet enn naturlig at de dominerende egenskapene som denne menneskesjelen nå manifesterer, vil være i overensstemmelse med de dominerende motsatte inntrykkene, som denne nye menneskeformen ikke er annet enn støpeformen av.

I reinkarnasjonsprosessen må altså den fullt grovtbevisste menneskelige sjel, styrket med fullt utviklede subtile og mentale kropper, men dog uten bevissthet om disse, nødvendigvis erfare talløse ulike erfaringer av inntrykk av motsetninger — inntrykkene som er diametralt motsatte — i en kjede av endeløse erfaringer.

Gjennom sin assosiasjon med den grove kroppen søker sjelen å tømme sine allerede akkumulerte motsatte inntrykk, men den lykkes sjelden i å gjøre det. Tvert i mot samler den ofte nye inntrykk av motsetninger. Når den grove formen skal til å tømme de inntrykkene som fikk den til å eksistere, blir den forlatt. De resterende motsatte inntrykkene leder sjelen til himmelen eller helvete, alt etter som det er dyd eller last som er i overvekt. Også i diskarnert eksistens søker alle motsatte inntrykk tømming gjennom subjektiv erfaring av livaktige inntrykk. Men selv i himmel- eller helvetestilstanden blir inntrykkløshetens likevekt som regel tilnærmet men ikke oppnådd, og de resterende dominerende motsatte inntrykkene ansporer sjelens bevissthet til å assosiere seg med et nytt grovt medium. Fullstendig likevekt mangler ved død så vel som ved fødsel. Den kan bare oppnås i den grove verden. I den grove sfære opprettholdes derfor en endeløs kjede av resterende inntrykk, helt til bevisstheten lykkes i å etablere seg i inntrykksløs likevekt.

På alle reinkarnasjonens stadier og i alle dens tilstander blir den fullt menneskebevisste sjelens bevissthet fast sentralisert i de stadig mer konsentrerte inntrykkene til menneskeformene den har identifisert seg med og dissosiert seg fra. Det virker som om det ikke er mulig å komme unna ¹ disse konsentrerte inntrykkene. Disse inntrykkene må erfares og tømmes, og jo mer inntrykkene erfares, jo mer konsentrerte blir inntrykkene.

Den eneste løsningen for å "tynne ut" denne konsentrasjonen er at den fullt menneskebevisste sjelens bevissthet erfarer disse inntrykkene mer og mer og hurtigere på en slik måte og så ofte at hvert eneste erfarte inntrykk samt det inntrykket som skapes av denne erfaringen, på en eller annen måte får sin motvekt i et motsatt inntrykk.

Gjennom hele reinkarnasjonsprosessen fortsetter dette spillet av balansering og utligning av inntrykkenes motsetninger, og gjennom dette spillet opprettholdes reinkarnasjonsprosessen. Av dette spillet avhenger den menneskebevisste sjelens frigjøring fra uvitenhetens lenker og den endelige realisering av Selvbevissthet.

I reinkarnasjonsprosessen må altså den fullt grovtbevisste menneskesjelen nødvendigvis erfare talløse og forskjellige inntrykk av motsetninger — de inntrykkene som er diametralt motsatte — i en tilsynelatende endeløs kjede av erfaringer som er konsekvenser av hverandre.

Derfor, mens den grovtbevisste menneskesjelen, som nå er fullt bevisst, gjennomgår erfaringer av motsetninger i den grove verden, må sjelens bevissthet identifisere seg (eller reinkarnere) mange ganger som en mann, deretter som en kvinne og vice versa, i ulike kaster, trosbekjennelser, nasjonaliteter, farger, og på forskjellige steder; som rik den ene gangen og så som et fattiglem, noen ganger frisk og noen ganger syk og så videre, mens den hele tiden gjennomgår motsatte inntrykk, skaper motsatte inntrykk og samtidig tømmer dem gjennom motsatte erfaringer.

Det er bare gjennom disse forskjellige motsatte inntrykkene og deres respektive motsatte erfaringer at den grovtbevisste menneskesjelen i den grove verden en gang etter å ha blitt født og ha dødd millioner av ganger og gjennom disse motsatte erfaringene av fødsel og død, muligens kan bli i stand til å bringe i likevekt eller tynne ut de resterende eller konsentrerte motsatte inntrykkene ².

Det er denne syklusen av menneskeformers død og påfølgende fødsel som til sist resulterer i at den grovtbevisste menneskesjelens fullt evoluerte bevissthet blir provosert til å involuere denne bevisstheten inntil den når det dyp der sjelens fullt involuerte bevissthet realiserer realiteten i Selvets uendelige, evige tilstand.

Denne bevissthetens involusjonsprosess finner gradvis sted etter som motsetningenes grove inntrykk gradvis blir blekere og mindre konsentrert.

På dette stadiet blir den grovtbevisste menneskesjelens bevissthet gradvis dissosiert fra den grove verden etter som bevissthetens involusjon folder seg inn og gradvis dissosierer seg fra erfaringer av den grove verdens inntrykk.

Denne grove bevissthetens involuering er bare mulig når de motsatte inntrykkene gradvis etter en meget, meget lang prosess tynnes ut gjennom den ufeilbarlige reinkarasjonsprosessen som leder til grensen for grove inntrykk av motsetningene og grove erfaringer av motsetningene.