Gud er Skaper, Bevarer og Ødelegger av det univers som strømmer ut fra ham, opprettholdes av ham i hans egen væren og også reabsorberes i ham. Gud alene er virkelig, og universet er i illusjonens doméne, selv om det er manifestasjonen av Gud selv.

Verden eller skaperverket kommer ut av Guds evige og uendelige væren gjennom skapelsespunktet, som refereres til som Om. Ingen kan oppnå varig fred hvis han ikke får kontakt med og overskrider dette Om-punktet. Derfor finner vi ofte det hellige Om-symbolet side om side med ordet shantih, som betyr fred.

Den fonetiske likheten mellom Om, Amin og Amen lar oss ane mange ting. De hellige ordene Amin og Amen forekommer ofte som avslutning i muslimske og kristne bønner. Begge betyr "La det skje." Når de kommer fra et menneske, er "La det skje" en velsignelse eller et ønske; men når det kommer fra Gud, er det skapelsen. Skapelsen er Guds Amin eller Amen, en umiddelbar og momentan oppfyllelse av hans vilje, som gjør den til det aktuelle. Det arabiske ordet Amin kommer fra roten Omn som betyr trygghet eller fred, og slik kan Amin betraktes som ensbetydende med, eller i det minste i slekt med Om, som også assosieres til fred.

Alle bønner i forskjellige religioner som hinduismen, islam og kristendommen inneholder en referanse til Skaperen. Skapelsen er det største mysterium som alle skapninger, inkludert menneskene, står overfor. Mysteriet kan ikke løses eller fullføres hvis ikke og inntil mennesket bevisst forenes med Skaperen og realiserer seg selv som ett med Gud, som både er Skaperen og skaperverket i ett, samtidig både inkluderende og overskridende begge i sin uendelige væren.