Godt så vel som ondt er inntrykksmessige produkter av det evolusjonære momentum. De kommer i konflikt med hverandre, og som sådant må de erkjennes som separate grupper av krefter. Satan, Lucifer, Baalzebub — hver sin egen måte symboliserer de ondskapens krefter. Det er imidlertid feil å tro at det onde i seg selv er en ureduserbar aktiv kraft. Både godt og ondt er abstraksjoner, og må betraktes i sitt sanne perspektiv som uunngåelige stadier i den førmenneskelige og menneskelige evolusjon. Det onde er etterlevningen etter noe tidligere godt. Noen inntrykksmessige tilbøyeligheter som var nødvendige og uunngåelige i en spesifikk fase, overføres til evolusjonens høyere fase og fortsetter å eksistere grunnet inerti. De er til hinder for harmonisk fungering i den nye sammenhengen og fremstår som onde.

Godt så vel som ondt står i et unektelig forhold til omstendighetene. Ingen dom kan felles over det gode eller noe annet aspekt ved en handling uten å ta i betraktning den konkrete sammenhengen der en dom er påkrevd. En handling som ellers unektelig er ond, kan under spesielle omstendigheter ikke bare være forsvarlig, men også prisverdig. Ta for eksempel følgende unntakstilfelle. Anta at en mor har født et barn og ikke har egen melk å gi det. Barnet må få kumelk, og det er svært vanskelig å få tak i. Kanskje en nabo har kumelk, men moren vet at han ikke vil skille seg av med den, hverken for penger eller av veldedighet, selv om han ikke trenger den selv. Hvis noen stjeler kuens melk under slike omstendigheter og gir den til det nyfødte barnet for å holde liv i det, er stjelingen i dette tilfellet ikke bare en handling som kan rettferdiggjøres, men definitivt en god handling.

Et unntak av dette slaget gjør ikke stjeling til en god handling under alle omstendigheter. Normalt fortsetter stjeling å være ondt, men i unntakstilfellet ovenfor har det blitt godt. Illustrasjonen beviser hvordan vurderinger av godt og ondt, nettopp på grunn av disses natur, må avhenge av omstendighetene i alle de detaljer som forefinnes i den konkrete situasjon. Godt står i relasjon til en konkret sammenheng av aktuelle omstendigheter, og slik er det også med det onde. Men av mange praktiske grunner må visse typer handlinger klassifiseres som gode mens andre typer handlinger må klassifiseres som onde.

Alt skjer i henhold til den guddommelige vilje, og det er feil å tro at Gud har en rival i form av en djevel. Å fremheve det godes krefter er nødvendig for at det guddommelige liv skal kunne forløses i sin fylde. Men ondskapen selv spiller ofte en viktig rolle i å fremheve de gode kreftene, og den blir en uunngåelig skygge eller motstykke til det gode. Lik de andre erfaringsmotsetningene er godt og ondt også i en forstand motsetninger man må motstå og overskride. Man må heve seg over dualiteten godt og ondt og akseptere livet i dets helhet der godt og ondt fremstår som abstraksjoner. Livet må betraktes og leves i sin udelelige fullstendighet.

Ikke desto mindre finnes det en viktig faktor i motsetningene godt og ondt. Det ser absolutt ut til at ondt er det omvendte av godt, og på samme tid har ondt likevel evnen til å bli omdannet til godt. Generelt sett går altså stien fra ondt til godt, og deretter fra godt til Gud, som er hinsides både godt og ondt.

Hvis en Fullkommen Mester eller Avatar møter lidelse, må det ikke tolkes som en midlertidig seier for det onde. Det skjer ved guddommelig vilje og er en form for guddommelig medfølelse. Han tar frivillig på seg andres lidelse for å forløse dem som er oppslukt av gnagende begjær, uutslokkelig hat og sjalusi uten lise.